Dragen på tegneseriehaugen
Norske forlag bruker fantasy for alt det er verdt, men de bruker ikke nødvendigvis fantasien.
Kjenn godt etter – ligger det ikke litt svovel i luften? En eim av eventyr, en rumlende knurring fra like bak horisonten? Får du ikke lyst til å spenne på deg ryggsekken og legge ut på en reise for å gjøre om på eldgammel urett?
Om du ikke kjenner på noen av disse tingene er det i alle fall ikke det norske tegneserieforlaget Egmonts feil.
Det startet da første bind av Malin Falchs serie Nordlys ble en uventet suksess i 2018. Siden har de tre bøkene i serien vunnet flere priser, ligget på bestselgerlister og toppet bibliotekers utlånslister. Nordisk film jobber med en animasjonsfilm, mens Falch selv planlegger én ny bok i året de neste syv årene. (Da er det uvisst om hun teller med frittstående spinoff-serier som Bjørnar.)
Flodbølge av fantasy
Selv om fjerde bind av Nordlys kommer i april, er det åpenbart ikke nok for Falchs forlag. I januar gir Egmont ut Snøkattprinsen av Dina Norlund. I februar gir de ut første bind i Dragens øye av Charlotte Sandmæl. Og i mars gir de ut første bind av Arkin av H.L. Phoenix. De to førstnevnte er unge, norske, kvinnelige serieskapere som debuterer med en tegneserieroman i fantasysjangeren.
2021 ser altså ut til å bli en foreløpig topp i en fantasyflodbølge som har bygget seg opp en stund. I fjor ga Egmont ut Fenrisulven, det første bindet i debutant Odin Helgheims serie Ragnarok. Til det mer ironisk anlagte publikummet ga forlaget ut Sidequest av David Skaufjord, Ronny Haugeland, Jens K. Styve og Trine Lise Normann, mens til og med Pondus-skaper Frode Øverli plasserte sin barnebokdebut Frida og jakten på nesehårene solid i fantasyland. Egmont oversatte også de to bindene av svenske Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson i 2019.
Andre forlag har stort sett holdt seg borte fra hjemmedyrket fantasy, selv om oversettelsene florerer. Ett unntak er Samlaget, som ga ut den uortodokse fantasyboken Floke av Ida Eva Neverdahl i fjor. Senere i vår gir det lille forlaget Überpress ut fantasytegneserien Katten & Kråka av Arild Torvund Olsen og Trine Lise Normann.
Bjørnetjeneste for debutanter
Nå er det ikke nødvendigvis noe galt med alle disse utgivelsene, isolert sett. Flere av dem er virkelig gode, og unge debutanter bør alltid møtes med velvilje. Men når forlaget oversvømmer butikkhyllene i håp om at én av seriene skal bli den nye Nordlys, er det å gjøre debutantene en bjørnetjeneste.
Det norske tegneseriemarkedet har en tendens til å bevege seg i bølger. Etter flere år hvor stripeserier har vært tegneserienes svar på krim – lett å lage mye av, og greie penger å hente for dem som spiller kortene sine rett – beveger tyngdepunktet seg bort fra fire ruter og en punchline og heller mot portaler til fremmede verdener.
I seg selv er det sunt med variasjon. Men der stripeserier er et avgrenset format med ubegrensede muligheter for innholdet, er fantasy en tradisjonsbundet sjanger som ofte gjentar de samme konvensjonene fra utgivelse til utgivelse. Med en så intens fantasyfrekvens er jeg redd leserne raskere går lei av den innebygde fantasiløsheten til selv de beste historiefortellerne.
Kanskje det neste eventyret redaktørene skal legge ut på er jakten på noe nytt?
Kritikerne Walter Wehus og Guri Fjeldberg skriver månedlige kommentarer for Barnebokkritikk.
Dersom du har tips til problemstillinger vi bør ta opp til debatt, send en e-post til fjeldbergs101@gmail.com. Barnebokkritikk garanterer kildevern.