Tittel: Monky Pop-saken
Tekst: Knut Nærum
Illustratør: Bjørn Ousland
Forlag: Cappelen
Årstall: 2003
Antall sider: 46

Dramatikk i hverdagen

Spennende, handlingsmettet billedbok som overdramatiserer grovt, og på den måten ufarliggjør noe av det barn frykter i hverdagen.

Det er nesten alltid noe å grue seg for i barns hverdag. I Kims tilfelle er det de to slemmeste jentene i verden. To riktig infame jenter med små griseøyne, som han må passere når han meget motvillig blir sendt på butikken av mor for å kjøpe melk. Ikke nok med det, jentene har en siklende, snerrende og grusom hund som heter Satan.

Men før dramatikken i dette, for så vidt hverdagslige dramaet utspiller seg, får vi vite at Kim, en gutt i 8-10 års alder, samler på Monky Pop-kort. Det er en variant av Pokemon-kort, og før det basketball kort, og før det noen andre. I min barndom var det fotballkort i tyggegummipakken. Jeg klarte fem tyggegummier i munnen på en gang. Nå altså Monky Pop, og Kim mangler selvsagt det fineste kortet; Babitt i gull! Lykken er stor når han i butikken, mot mors vilje, kjøper Monky Pop for is-pengene, og finner gullkortet.

Så gjelder det bare å komme seg gjennom fiendtlig territorium, forbi jentene og Satan, før han er trygt hjemme. Men nei, Knut Nærum følger gammel, god eventyroppskrift. Vår helt Kim, må passere hindringer for å komme til skatten – gullkortet. Han klarer det, nesten uten skrammer. Men på hjemveien møter han uoverstigelige hindringer, og må gi fra seg gullkortet.

Moren, som naturligvis burde stå på hans side, avviser hans bønn om hjelp, men Kim får uventet tilbud om støtte av tre gode hjelpere; barnepolitiet. De forteller hvordan han skal få tilbake skatten, men hindringene må han selv overvinne. Og slik går det til at Kim blir tatt til fange av jentene, kastet i (fange)kjelleren, og voktet av den onde, Satan selv.

Vår helt er smart, som helter ofte er. Han lurer jentene og får både gullkort og Satan sjøl med seg hjem. Og slik vinner han både skatten og en venn, og, det viktigste, han overvinner frykten i seg selv.

Det er en oppbyggelig, fornøyelig og spennende historie den tørrvittige Knut Nærum forteller. Og han har også en liten ekstra moral i bakhånd. Kim overvinner plageåndene sine, men han sier også ifra til den svikefulle mor om at nok er nok. Nå må hun høre mer på ham. Og akkurat den vrien gir denne billedboken en ekstra dimensjon. Den voksne som er så opptatt av mobbing og barns ve og vel, tar ikke barns engstelse alvorlig, og gjør dermed vondt verre.

Dette er en billedbok der bilder og tekst går hånd i hånd. Store, fargesterke tegninger i oljekritt, brer seg over to sider og teksten er integrert i bildet. Illustrasjonen forsterker teksten, ved, for eksempel, at aktørene i Monky Pop, en gjeng med aper, befolker Kims rom. I butikken henger folk som slips etter handlevognene sine, det sier noen om hverdagens jag. Og den overdimensjonerte, siklende monsterhunden med røde øyne, blir en personifikasjon av Kims redsel. Tegningene er detaljerte, og detaljene fra det moderlige kjøkken gir en gjenkjennelighet for de fleste. Dette er hverdagen, og det er i hverdagen ulykkene skjer, rett foran øynene våre, og vi ser det ikke. Illustratøren Bjørn Ousland overdriver også. Men det er positivt. Jentene blir grønne griser med skarpe tenner. Bildeutsnittene er uten rammer, der vi beveger oss mellom drøm og virkelighet. Det marerittaktige forsterkes av perspektivet, ofte er det fra fugleperspektiv vi ser handlingen, og figurene vokser og fyller billedrommet alt etter hvilken funksjon de har i den enkelte scene. (Jeg bruker begrepet scene, og med det tenker jeg at dette er som et «story-board», slik man tegner en film scene for scene. Et sted tegner Ousland rutene, etter hverandre, med detaljer og utsnitt, akkurat som i filmruter.) Fargeholdningen understreker også de scenene der det er mer mareritt enn virkelighet. Hverdagen er gylden, men også skarp gul, mens mareritt og natt er lilla, fiolett og svart.

Nærum og Ousland er et heldig sammentreff. Nærums ganske hverdagslige utgangspunkt (det må man vel kunne si om en gutt som skal på butikken og kjøpe melk), heves opp på et dramatisk plan med full fart, rødøyde uhyrer og jentegriser med huggtenner, i Ouslands strek. Resultatet er spennende. Boken passer både for høytlesing og for de som leser selv.



Skrevet av:
Kommentarer