Elvis på månen er en påminnelse om at kritisk tenkning i våre dager er mer nødvendig enn i det internettløse 1981, da Trond Viggo Torgersen kom med monsterhiten «Tenke sjæl». I dag kan voksne fremstå som lettlurte barn, særlig når det gjelder å gå på limpinnen for diverse internettsvindel.
Det er flaut å bli lurt. Desto mer attråverdig er det å være den som gjennomskuer forsøk på manipulasjon. Elvis på månen gir en nyttig oversikt over hva man skal være på vakt overfor, men kunne vært bedre på følelser.

Visuelt nyskapende
Elvis på månen er bygget opp rundt intervjuer med et knippe fagpersoner fra ulike felt. Vi møter alt fra KI-eksperter til sosialantropologer og språkvitere. Fagpersonene får frem at kritisk tenkning er nødvendig av mange grunner, og at sannhetssøken er noe de har til felles. Boken har en egenartet formgiving, som bør appellere til visuelt orientert ungdom med bokstavskrekk.
Det er forfatterens sønn, Matias, som intervjuer fagpersonene, og spørsmål og svar blir fremstilt i tegneserielignende snakkebobler, som får intervjuene til å ligne virtuelle samtaler i sosiale medier.
Illustratør Therese G. Eide fremstiller Hilde Hagerup og sønnen Matias som to tegneserielignende figurer, og bruker dem til å binde kapitlene sammen omtrent på samme måte som hovedpersonene i et tegneseriealbum. De dukker både opp i små enkelttegninger og større helsides oppslag, noe som gir boken et dynamisk uttrykk. I en sakprosabok om kritisk tenkning får utålmodige lesere følelsen av at noe hele tiden «skjer».
Fargebruken er i rosa og blått, som skaper et helhetlig visuelt uttrykk, og kan i tillegg leses som en brobyggende handling mellom jentefargen rosa og guttefargen blått. Humoristiske enkeltillustrasjoner dukker ellers jevnlig opp som frittstående kommentarer til temaer som behandles. I kapittelet om KI ser vi for eksempel en ung gutt med en flaske i hånden. Foran ham står en pizza og en laptop, og på sidelinjen står mor. Gutt og mor har følgende replikkveksling:
– KI-en sier at jeg bør ha lim på pizzaen… Kanskje jeg bør google det?
– Akkurat det klarer du nok å sjekke selv.

Nyttig kunnskap
Det visuelle uttrykket, med snakkebobler og andre tegneserieelementer, gjør at kritisk tenkning ikke fremstår som noe abstrakt og vanskelig. Og hvert av kapitlene har en konkret og jordnær tilnærming til hva man bør være på vakt overfor.
Boken er innom alt fra falske nyheter, konspirasjonsteorier, ekkokamre, eller hvordan unngå å bli nyttig idiot for dem som ønsker å undergrave tillit til politiske systemer. Boken viser hvordan tall og statistikk brukes til å fremstille ting feil ved bruk av såkalte trunkere, det vil si manipulerte akser i diagrammer. Og hvordan relative tall brukes til å gi et skjevt bilde av fakta.
En av kvalitetene i Elvis på månen er at forfatterne bedriver forskningsformidling på en måte som skaper nyanser og inviterer til kritisk tenkning. For eksempel i kapittelet om konspirasjonsteori. Hjerneforskning har vist at mennesket har en tilbøyelighet til å velge enkle forklaringer i en kompleks verden. Dette er et faktum. Men denne tilbøyeligheten kan utnyttes. Derfor er det lurt å tenke seg om. Dette lykkes forfatteren i å få frem ved logisk argumentasjon.
Boken gir en rekke underholdende eksempler på bruk av manipulasjonsteknikker som leseren lærer å gjennomskue, slik som stråmannsargumentasjon og falsk balanse.

Innslag av lærebok-språk
Hver av de 15 kapitlene innledes med at forfatteren selv har ordet. De beste innledningene er personlig i stil og tone, og har et essayistisk preg. Men en gang iblant har innledningene noe tørt og pedagogisk over seg, der stilen minner om typiske lærebøker. For eksempel når forfatteren skriver om kultur:
En kultur er en kombinasjon av vanene og verdiene til en gruppe. Kulturen din kan være alt det du synes er viktig eller helt normalt, men som er pussig og nytt for andre. Det kan være ulik kultur i ulike land, eller en kultur i bygda du bor i og en annen i byen der faren din vokste opp, men det kan også være en kultur i klassen din og en annen kultur i parallellklassen.
Oppramsende lærebokspråk er oftere unntak enn regelen i Elvis på månen. Vi finner det stort sett i de mange informasjonsboksene som er plassert utenfor selve brødteksten.
Det er alltid en fare for at oversikt går på bekostning av dybde. Enkelte av bokens kapitler kunne vært mer presise, det gjelder spesielt kapittelet om følelser. I intervjuet med psykolog Ellinor Major nevner hun emosjonell intelligens, og at det handler om å tolke egne og andres følelser. I dette kapittelet savner jeg at det fokuseres mer presist på frykt, en følelse som brukes aktivt til å manipulere folk, og som ville gjort at kapittelet hang bedre sammen med å lære å gjennomskue manipulasjonsteknikker.
Selv om Elvis på månen henvender seg til ungdom, er det liten tvil om at voksne vil ha nytte av å vite mer om hvordan unngå tankefeil, desinformasjon, og ekkokamre.










