Dynamitt i dyreskogen

Bunny vs Monkey 1: Apekatt mot harepus
av Jamie Smart (tekst og illustrasjon)
Oversatt av: Johannes Refsdal
Vigmostad & Bjørke 2024
256 sider
Sjanger: Humor

Bunny vs Monkey 2: Menneskene kommer
av Jamie Smart (tekst og illustrasjon)
Oversatt av: Johannes Refsdal
Vigmostad & Bjørke 2024
256 sider
Sjanger: Humor

Bunny vs Monkey 3: Og dommedagsforbundet
av Jamie Smart (tekst og illustrasjon)
Oversatt av: Johannes Refsdal
Vigmostad & Bjørke 2024
256 sider
Sjanger: Humor

Britiske Jamie Smart har streken til en moderne animatør, fargepaletten til en sukkertøymaker og tankegangen til en seksåring på vendetta i nabolagets sandkasse. Det viser seg å være en veldig god kombinasjon i Bunny vs Monkey – eller Apekatt mot harepus – en tegneserie som har kommet med sine tre første bind på norsk i år.

En apekatt ankommer skogen og bestemmer seg for å legge den under seg med makt. De fredelige innbyggerne i skogen er ikke så interesserte i dette. Dét er egentlig hele premisset for serien, og som tegneserieskaperen Smart finner tilsynelatende uendelige variasjoner på.

Smart humor

I tillegg til hovedpersonene Harepus (fornuftens stemme) og Apekatt (det voldelige anarkiets stemme), har serien et på alle måter fargerikt figurgalleri: Gris og Nøtte (lykkelige dumrianer), Stinki (ondt geni), Le Rev (mulig fransk undergrunnskjemper), Action-Bever (teknisk idiot), og en rekke bifigurer attpå.

De (oftest) fire sider lange historiene er gjerne sentrert rundt en av Stinkis oppfinnelser som skal hjelpe Apekatt å enten fordrive de andre dyrene fra skogen – eller for eksempel å få tak i maten deres (gelé og vannbakkels står høyt i kurs). Selvsagt går det som oftest dårlig, og i beste Wile E. Coyote-stil slår teknologien tilbake på urokråkene selv.

Dette ville ikke vært bemerkelsesverdig om det ikke var for Smarts utsøkte komiske timing og perfekte uskyldige tone gjennom serien. Selv om planene er onde (i anførselstegn), er det aldri noen større konsekvenser hverken for ofre eller gjerningspersoner – om det så dreier seg om en Hamstermobil, en trojansk elg, Lord Kvakk-Kvakk (gummiand, akvatisk fremkomstmiddel og isbryter), en eseldrakt som skyter laserstråler fra neseborene (med hatt), eller Dommedagsuglen.

Samtidig sitter dialogen godt, og Smart slenger punchlines rundt seg med en skjødesløshet som bare bidrar til å gjøre lesningen enda morsommere.

Det hele er friksjonsfritt oversatt av Johannes Refsdal. Han holder språket lett og flytende, samtidig som han finner frem til ord som «berserkernøkken», som er en glede i seg selv.

Chtulhu i dyreskogen

Variasjonen blir opprettholdt ettersom årstidene skifter, noe som bidrar til å gi en naturlig inndeling av bøkene. Allianser skifter også etter hvert som Stinki blir lei av å være Apekatts håndlanger og stifter det titulære Dommedagsforbundet i tredje bok. Det medfører overgang fra underjordisk laboratorium til slott, og ikke minst audition for nye håndlangere.

På dette tidspunktet har vi allerede kunne skimte noen større linjer som har utviklet seg i bakgrunnen for de korte historiene. En tidsmaskin blir introdusert, og hint om fortid og fremtid kulminerer i en finale som er like deler Lost og H.P. Lovecraft. Samtidig dukker det opp overraskende undertoner av eksistensiell tomhet hos Harepus, en hare som ikke liker gulrøtter og som ikke husker hvorfor han bor i skogen.

Hundemannen en høy gang

Den anarkistiske humoren, de fargerike og actionfylte tegningene samt kombinasjonen av umiddelbare energikick og underliggende mysterium gjør disse bøkene nærmest uimotståelige. Jeg vet at det gjelder for husets yngste beboer her (som har slukt alle tre bøkene og startet på de engelske), og det gjelder også for meg (som mistet opptil flere voksenpoeng da jeg lo høyt av Dommedagsforbundet i ventearealet på bilverkstedet).

Det er nærmest obligatorisk for bøker av denne typen å få blurben «Perfekt for fans av Hundemannen» på forsiden, og det gjelder også her. Sannheten er at Bunny vs Monkey til sammenligning får Dan Pilkeys barneboksuksess til å virke traust og blass.