En gave til barna på grunnlovsdagen

Lars Joachim Grimstad har skrevet sin andre bok om statsminister Fahr og sønn. Solkongen handler ganske enkelt om en solariumsbrun svenske som vil erobre Norge. Heldigvis har den norske statsministeren en modig sønn som vil verge sitt land. Dette høres ut som en farse, men det blir faktisk en intens barnekrim, med noenlunde realistiske actionelementer, og bare et begrenset innslag av fantastikk.

Historiske linjer

For en voksen leser er det vanskelig å lese denne boken uten å tenke på at det er nøyaktig 200 år siden forrige gang Sverige erobret Norge, gjennom Karl Johans kupp i Kiel-freden. Boka trekker ikke linjen direkte, men det ligger i underteksten at Norge nå står fritt fra Sverige, og at vår framtid er mer basert på olje enn vi liker å tenke. Slik lest er boka også en klok grunnlovsgave, som gir en voksen medleser et godt utgangspunkt til å fabulere, både om historien og fremtiden. Så spørs det om barnet vil la seg avbryte – boka blir ganske spennende etterhvert.

Sjangerfloke

Solkongen åpner overraskende svakt. Hvis du ikke har lest første bok, så lurer du nok på om du har havnet i en politisk fabel, en absurd komedie eller en spenningsfortelling. Omslagsdesigner Irene Marienborg bidrar heller ikke til å løse sjangerfloken. Et dryss av figurer i satirisk strek gir først mening når boken er lest. Streken er morsom og stilsikker, uttrykket blir en frodig tapet, men det er ikke lett å gjette hvilken sjanger du holder i hånden.

Avansert imperialisme

I tillegg kan det være vanskelig for en ung leser å få med seg all informasjon som blir gitt på de første sidene, men straks handlingen begynner å utvikle seg, blir sjangeren ren – dette er en spenningsroman. Snart blir vi sugd inn i en fortelling med godt driv og noen eventyrlige trekk. Skurken benytter seg av en politisk metode, men selv om metoden er avansert imperialisme, er den likevel så enkelt beskrevet at barn kan forstå den – og kanskje lære noe?

Sjokket!

Persongalleriet ble vi kjent med i Grimstads forrige bok, Barna som forsvant (2013), men det er likevel uproblematisk å gå rett på Solkongen. I forrige bok ble taxisjåfør Teddy Fahr valgt til statsminister i Norge. I Solkongen får Teddy det største sjokket som kan ramme en norsk statsminister, når oljen plutselig er borte. Statsministeren selv har mest lyst til å gå tilbake til jobben som taxisjåfør, men så enkelt er det ikke. Uten å røpe for mye handling kan vi berømme forfatteren for hans fikse grep, siden han utvider sitt politiske drama til også å bli et personlig drama på liv og død. Det handler om et giftstoff, det handler om å reversere Darwin, om å få hår på ryggen – ja, vi sier ikke mer.

På eventyr i Sverige

Eventyret beveger seg etter hvert inn i Sverige, og som i all barnekrim, samler barna seg i et etterforskerteam. Det ene barnet er en androide som ikke kan si ”r”, ellers gjør også denne forfatteren den vanlige tabben å ikke gi karakterene mer tydelige verktøy. Synsvinkelen ligger hos statsministerens sønn, mens resten av følget henger på som parallellfigurer. Barnas hjelpere er også en litt tilfeldig sammensatt materie, med Gunde Svan og ploghopperen Jan Bökløv, i skjønn forening med en klone av Laila Schou Nilsen, altså en kraftfull dame som kan kjøre racerbil. Den voksenhumoren som måtte ligge i dette menasjeriet, er ikke spesielt plagsom, men virker også helt unødvendig.

På brygga i Strømstad

I tillegg til innestengt voksenhumor, virker det også som om forfatteren har syv vintre med svenskevitser innabords, men at han klokelig unngår humor som spiller på fordommer. Vi får vite at svenskene har noen motbydelige fiskeretter (Janssons fristelse), men ellers er forfatteren ganske snill mot vårt broderfolk. Spørsmålet er om svenskene er like snille mot oss? Mot slutten av boka tar bokas skurk bladet fra munnen, og utgyter all sin ondskap over oss nordmenn:

Det skal ikke være lov å ha så flaks som dere hadde. At det derre patetiske, fantasiløse pottitlandet deres plutselig oppdager en gullgruve i havet, det … det er som å vinne i Lotto hver eneste dag resten av livet. At en ærerik nasjon som Sverige plutselig skulle være en lillebror til de nyrike, klysete nordmennene…
(s 251)

Dette kunne også vært sagt på brygga i Strømstad, og det er faktisk ganske imponerende hvordan Lars Joachim Grimstad med Solkongen har klart å skape en spenningsfabel ala Harry Potter, uten å bryte med den virkeligheten som omgir oss. Ved første øyekast virker boka litt komplisert med sine mange voksne referanser, men straks du er inne i handlingen, så er det bare lekkert.