En hyggelig fortelling med god moral

Bakvendtland, en hemmelig venn, ønsket om et husdyr, konflikt med venninnene – ingrediensene er velkjente i Line Baugstøs andre bok om Tuva og skrotnissen, V for vennskap. Mixen Baugstø gjør ut av ingrediensene gjør dette til en hyggelig fortelling med god moral.

Den første boka om Tuva og Skrotnissen handler om at Tuva får bli med sin hemmelige venn skrotnissen Lage til Skrotnisseland. Der er rydding og orden fysj og fy, mens flinke skrotnisser roter så mye som bare mulig og får belønning for det. Denne andre boka åpner med at besteforeldrenes katt får fire kattunger mens Tuva og søsteren er på besøk. De ønsker selvsagt å ta med kattungene hjem mer enn noe annet i verden, men foreldrene sier nei. Tuva begynner i annen klasse. Det har begynt en ny jente i klassen som ikke blir likt fordi hun sladrer på de andre barna hele tiden, men Tuva har sine egne venner og trenger ikke den nye jenta. Alt er fryd og gammen da foreldrene plutselig ombestemmer seg og lar Tuva og søsteren få en av kattungene likevel. Men snart blir dette en kilde til konflikt. Venninnene er misunnelige, skrotnissen Lage er like redd for kattungen Snøhvit som Snøhvit er redd for Lage, kattungen vil bare sove inne på søsterens rom, og så videre. Tuva bruker Lage til å hevne seg over den nye sladrehanken i klassen, og da får hun dårlig samvittighet. Det floker seg med andre ord voldsomt til for Tuva.

Til slutt er blitt alle venner. ”V for vennskap” står i handlingen for viljen til å være venner. Bare viljen er god nok, kommer nok vennskapet av seg selv. Moralen er ekstra god fordi det også handler om at en må gi avkall på noe for vennskapets skyld. For eksempel må Tuva gi avkall på å ha kattungen sovende inne på sitt rom dersom hun fortsatt vil ha besøk av Lage. Hun må sette Lage foran kattungen.

Måten Baugstø benytter de velkjente ingrediensene er ikke oppsiktsvekkende original, men den har likevel friskhet. Skrotnisssen og Skrotnisseland er en morsom oppfinnelse, litt karlsonpåtaket-aktig riktignok. I denne parallellverdenen brytes alle regler. Tuva har heller ingen kontroll over sin hemmelige venn og hans verden. Temaet om ønsket som går i oppfyllelse og som skaper etiske konflikter for barnet, er også velkjent i den oppdragende barnelitteraturen. Det viktigste er ikke gaven i seg selv, men den leksen barnet kan trekke ut av den.

V for vennskap er med andre ord en tradisjonell fortelling med god moral. Det er takket være den ganske oppfinnsomme kreasjonen skrotnissen at den også er hyggelig lesning. Likevel har anmelderen lyst til å sukke. I barnelitteraturen er det regelen at konflikter går over bare viljen er god. Men skal barnebokdidaktikken være nyttig for barna, bør den også være sann: Er ikke uenighet, mangel på gjensidig sympati, og andre tilsvarende kjedeligheter rett og slett en del av tilværelsens vilkår som vi alle må lære å leve med?