En liten, morsom, finsk tante Sofie

En liten, morsom, finsk tante Sofie

Boktittel: Røversommer

Forfatter: Siri Kolu

Illustratør: Tor Tveite

Forlag: Mangschou

Årstall: 2013

Antall sider: 225

Røvere må holde seg til det de kan, og ikke ta gisler i tillegg. Da risikerer de å bli vasket i ørene, eller satt på skolebenken. Thorbjørn Egners velkjente sinnatante har fått en morsom arvtaker i tiåringen Vilja, i den prisbelønte finske barneboken Røversommer, skrevet av barnebokdebutanten Siri Kolu.

Ti år gamle Vilja er både veloppdragen og skoleflink, men dessverre er familien hennes av den kjedelige sorten. Faren er mest opptatt av tjene penger, men de nye pengene blir straks byttet i gamle mynter som han kjøper på internett. Moren snakker stort sett i mobilen. Men det aller mest kjedelige er at foreldrene aldri spør barna når de planlegger sommerferien. Derfor er ikke Vilja bare negativ den dagen hun plutselig blir kidnappet.

En orgie i smågodt

Viljas opplevelser i Røversommer er hemningsløs barnefantasi. Det begynner i baksetet i på en kjedelig familietur, og tenk deg at det er du som sitter der. Du krangler med søsteren din om noe smågodt, og foreldrene dine holder med henne. Da er det befriende når en minibuss kjører opp på siden, heiser sjørøverflagg, og kidnapper deg inn i familien Røverud. Spesielt heldig er det at disse røverne elsker alt det barn ellers ikke får lov til, og resten av sommeren blir derfor en orgie i smågodt og rampestreker.

Stockholmsyndromet

Men en normal tiåring må da savne foreldrene sine? Tja, Vilja får naturligvis hjemlengsel, men her ligger også bokens nerve. Hvor er egentlig møtestedet mellom barn og foreldre når alt skal foregå på foreldrenes premisser? Hvor interessant er det med foreldre som bare er på jobb eller sitter på internett? Det blir snart tydelig at stockholmsyndromet har slått inn for fullt, og at Vilja har stor sympati med sine kidnappere. Men Vilja er også et fornuftig barn og lar ikke røverne ta hele sjela hennes. Det ligger derfor i lufta at hun skal tilbake, og spenningen ligger i hvordan det skal skje.

Barnslige speiderleker

Mesteparten av Røversommer består av burleske skildringer, side opp og side ned, med fråtsing i godterier, råkjøring, ville leker og tøysedialoger. Stoffet er ikke egentlig absurd, men en blanding av barnslige speiderleker, køntrifestival og MC-klubb, altså leirliv i bred forstand. De store fordelene med det frie campinglivet blir grundig repetert: Du kan sove nær dine venner og prate fortrolig utover natten, du kan spise brent mat med mye fett, og du kan kaste med kniv uten å ødelegge tapeten.

Pølsehumor

Det er et paradoks at personene som befolker de fleste sidene i boken bare er flate karnevalsfigurer, mens vi blir mer og mer nysgjerrig på Viljas egentlige familie – som vi nesten aldri møter. Røverne mangler karakter, rett og slett fordi de er så unormale – på akkurat den samme måten. Men hva er det med Viljas foreldre – gråter de seg i søvn, leter de etter datteren sin? Det er bokens store svakhet at alle de festlige påfunnene i røvernes verden bare er lek, og ikke berører hovedhandlingen. All spenning er knyttet til Vilja og hennes rømningsplaner, eller mangel på slike.

Påtatt latter

Røversommer er den første boken Siri Kolu skriver for barn, og der man kan savne framdrift, så er det til gjengjeld lange dialoger, og språket blir et viktig humorelement. Men der det mangler handling, så hjelper det lite at røverne brøler, hyler eller ler av seg selv: «Jeg har hørt at dere stappet ei kjerring inn i hennes eget bagasjerom, men så dro dere til politiet og gråt og bar dere fordi dere var redde for at hun skulle bli lei seg. Inne fra teltet kom det en lattersalve fra et helt mannskor.» (s. 131)

Halvt finsk

Oversetter Tor Tveite har gitt Røversommer en behagelig språkdrakt, og følger godt opp forfatterens ordlek. Han har kanskje ikke våget å bryte med forfatterens egen stil når enkelte setninger har plutselige innslag av voksen syntaks, eller når forfatteren leker med lange voksne ord som anarkistisk, nettverksmarkedsføring eller fagforeningskontingentfradrag. Det er også et gjennomgående fenomen i nordiske oversettelser at oversetteren ikke tar klare valg om alle navn skal fornorskes, uten at dette hemmer leseopplevelsen i dette tilfellet.

Forlaget har ellers gjort et klokt valg i å beholde illustratøren Tuuli Juuselas forsidetegning fra originalen. Juusela skildrer en røversommer i fargerik og sprelsk sjablongcollage. På godt og vondt kan også bokens frodige skildringer beskrives som et mylder av sjablonger som truer inntrykket av en original og godt komponert hovedfortelling.

Lynkurs i livsvisdom

Forfatteren Siri Kolu har laget sin egen vri på en velkjent sjanger, den omvendte dannelsesreisen. Fine gjester kommer til et simplere miljø, men oppdager nye sider ved seg selv, og får et kritisk blikk mot verdiene i sin egen kultur. Hovedbudskapet er gjerne at kulturen har glemt naturen, og at det fine også kan være det falske. Selv om Viljas røvervenner deler noen verdier med Pippi Langstrømpe, så står Røversommer som sjanger mer tydelig i tradisjonen fra Mark Twains Tiggerprinsen og Rudyard Kiplings På de store banker, hvor fornemme personer blir fanget i et rått miljø og får et lynkurs i livsvisdom. Røversommer balanserer hårfint mot det banale i sitt verdisyn. Ja, det er fint å ikke være opptatt av penger, men hvor vil egentlig forfatteren når alternativet bare er digre poser med klissete godterier?

Avstår fra tanterollen

I vår forstand er familien Røverud ikke av de smarteste. Den skoleflinke Vilja ser derfor at hun kan gjøre som Thorbjørn Egners Tante Sofie; ta makten og dressere røverne. Men hun vet ikke om hun vil, og forfatteren har kanskje ikke til hensikt å moralisere med denne boken? Moralen må i så fall bli at vi kan tåle å ha noen røvere i blant oss.

Knut-Anders Løken

Født 1958. Cand. philol. i nordisk språk og litteratur. Undervisningserfaring på alle trinn fra SFO til høyskole. Arbeider frilans som journalist og illustratør.