En mamma og pappa til Gabriel

Klokt og varmt om adopsjon

De fleste barn jeg kjenner, store og små, elsker historien om seg selv. Den begynner gjerne da mor og far traff hverandre, og barnas nysgjerrighet på detaljene rundt tilblivelsen av deres lille enestående jeg, kjenner ingen grenser. Og så er det alle milepælene etter fødselen. Bilder fra sykehuset, da pappa klipte navlestrengen, og da vidunderet kom hjem. Historien kan gjentas og utbroderes i det uendelige. Den evige historien er grunnleggende for barnet, bekrefter og forankrer dets identitet og tilhørighet. Fyller opp ryggsekken vi bærer med oss resten av livet. Og det er skrevet mange bøker om dette. Populære for barn og foreldre.

For de som ikke har ligget i magen til mamma
Samhørigheten de skaper er varm og god. Det er mamma og pappa og barnet, – for de heldigste av oss. For det er selvsagt ikke alle som har noen som kan fortelle denne historien. Catrine Bakke Bolin savnet en slik bok for seg og sin sønn. Derfor skrev hun en bok for de barna som ikke har ligget i magen til den mammaen de har i dag, som ikke kom rett hjem fra fødeklinikken, men til et barnehjem i stedet, og derfra til et annet land.

Liketil, leseverdig og troverdig
En mamma og pappa til Gabriel er historien om Gabriel som er født i Colombia, men som kom til Norge og til Hannah og Knut fordi han ikke hadde noen foreldre og fordi de ønsket seg et barn. Historien er liketil og grei og langt fra sentimental. Cathrine Bakke Bolin forteller om hvor lei seg Hannah og Knut ble når de ikke klarte å lage det barnet de ønsket seg og om noen omstendigheter som gjør at barn kommer på barnehjem. Her er fakta om adopsjonsprosessen og om reisen til Colombia, om angst og om tårer, om små og store vanskeligheter og gleder underveis. En adopsjon er ikke lett verken for barnet eller de voksne – men man lærer underveis og lykken opplever man glimtvis – slik biologiske foreldre og deres barn også gjør det. Denne prosessen beskriver Bakke Bolin på en liketil, leseverdig og troverdig måte. Jeg tror det skyldes vekslingen mellom fakta og de involvertes personlige følelser som beskrives direkte uten føleri. Det være seg når de nybakte adoptivforeldrene jublende påpeker at Gabriel ligner adoptivfaren, og når Gabriel raser ut forvirrede følelser når oppmerksomheten rundt ham blir for stor.

Magisk realistiske illustrasjoner
Og ikke minst, Malgorzata Piotrowskas løsslupne, magisk realistiske illustrasjoner sier langt mer enn ord. I billedflatene hennes bobler det av detaljer; et finurlig tegnet krokodillehode titter opp av en naivt tegnet blomst, eller en krokodille som delikaterer seg på kafé i et sydende søramerikansk bylandskap. I dempet blågrå koloritt, i et goldt nordlig landskap elsker Hannah og Knut hverandre uten fruktbart resultat, mens en strektegnet baby flyr hånd i hånd med en måke. Og når mor og far holder Gabriel mellom seg, balanserende på en regnbue mellom Colombia og Norge, er det ikke godt å si i hvilken ende av regnbuen gryta med gull befinner seg.

En vakker og varm bok, skrevet med hjerte og hjerne.