En million sommerfugler

RØRENDE OM LØSRIVELSE

Nydelig bildebok om å forlate redet. Vakre, kunstferdige illustrasjoner får en nærmest til å drømme seg bort. I vår kompliserte verden er det befriende at noe kan være så ukomplisert.

Den lange reisen
Nelius våkner midt på natta og ser en million sommerfugler rundt seg. Han spør foreldrene sine hva dette skal bety, men de gir ham bare et kryptisk svar: Det er nå det begynner. Nelius legger ut på vandring – uten å vite hvorfor eller mot hva. Men sommerfuglene viser vei.

Nelius går og går, helt til han får øye på en jente, og over hodet hennes svever det også sommerfugler. Og det beste av alt er at hans egne sommerfugler ikke er forsvunnet – men plutselig blir Nelius redd for at han har svelget dem. Det kribler sånn i magen. Så skjønner han hva den kilende følelsen kommer av. Han er selvfølgelig forelsket.

Kunstferdig og rikt illustrert
Nederlenderen Edward van de Vendel har skrevet historien, og belgiske Carll Cneut har illustrert den. Det er et meget vellykket samarbeid, og boka har da også blitt belønnet med flere priser, blant annet den hollandske Zilveren Griffel.

Boka er virkelig vakker; illustrasjonene er fargerike og fulle av fine detaljer. Til og med skriften er rød, og passer fint sammen med både kjærligheten som tema og de friske fargene på tegningene. Selv baksideteksten er skrevet inne i en hjerteform. Illustrasjonene i boka utvider tekstens mening – for eksempel er det ingenting i teksten som sier at Nelius er en elefant – og samtidig forsterkes opplevelsen. Teksten forklarer at sommerfuglene forsvinner når andre er i nærheten. Når Nelius møter Gamle elgen, er sommerfuglene på vei ut av bildet, og én gjemmer seg bak Nelius’ rygg. Og når teksten beskriver at Nelius vandrer og vandrer, er alle dyrene han møter, tegnet i en stor sirkel, tett i tett; det minner nesten om verdensaltet. Midt inne i sirkelen er Nelius selv, knapt synlig i mengden. For barnet kan slike bilder, tettpakket med detaljer, merkelige figurer og mer eller mindre gjenkjennelige dyr, stimulere til å lete og finne.

Ordlek
Sommerfuglenes navn er morsomme og ramses opp nærmest som i en barneregle. Blant utallige andre sommerfugler som svever over Nelius’ hode, finner vi letesommerfugler og finnesommerfugler. Og noen av sommerfuglene til jenta han møter, har kjærestenavn; de heter klemmesommerfugler, kyssesommerfugler, sommerfugler med en ring og en finger. Ordleken levner ingen tvil om hva som skal skje.

Den unike opplevelsen
Boka formidler viktigheten av å gjøre seg egne erfaringer. Gamle elgen har sett sommerfuglene for lenge siden, og smiler bare hemmelighetsfullt når Nelius spør hvor han er på vei. Det samme gjør de andre han møter – hjortene, lerkene, herr og fru Gris, tranen, søte ponnier og strenge karusellhester – alle sammen vet hvordan det henger sammen, bare ikke Nelius selv.

Selv om både Nelius’ foreldre og de andre dyrene vet hva sommerfuglene dreier seg om, er Nelius nødt til å erfare det på egenhånd. Foreldrene forklarer ingenting, men pakker alt han trenger og legger slik til rette for utvikling og vekst uten deres innblanding. Nelius må selv finne ut av livets gåter. Ingen som ikke har kjent det selv, vet vel hva det vil si å ha sommerfugler i magen.

Forutbestemt og konform?
Dette er ikke en barnebok om å ta sine egne valg. Snarere er det noe overordnet som veileder Nelius og sørger for at han handler ”riktig”. Han blir for eksempel overrasket over at han svarer nei til å leke sisten med kattene. Det er noe annet, noe han ikke har kontroll over, som styrer handlingene hans.

Dermed kan vi si at historien om Nelius er forutbestemt. Veien er allerede lagt. I denne barnebokas univers er det ikke rom for individualisme. Nelius går og går, helt til han finner en jente av, ja, nettopp, sine egne. Slik sett framstår historien som noe konform.

Hjem – hjemløs – hjem
Men ikke alle barnebøker er nødt til å problematisere. En million sommerfugler er en rørende bok om løsrivelse, og den skildrer på en fin måte at det også etter noe ukjent kan bli trygt og godt igjen. Nelius gjør det han må, og opplever en ny form for trygghet. Vi har nærmest å gjøre med en klassisk dannelsesfortelling. Nelius går hjemmefra og blir hjemløs (riktignok bare i et kort øyeblikk; tvilen skildres aldri), for deretter å slå seg til ro.

For våre dagers barnelesere er det kanskje godt med en bok som ikke nettopp skildrer usikkerheten, de mange valgene man står overfor, den vanskelige veien for å ”finne seg selv”. En million sommerfugler er en eventyrlig vakker bildebok – og i vår kompliserte verden er det befriende at noe kan være så ukomplisert.