Tittel: Tro, håp og eplekake
Tekst: Sarah Moore Fitzgerald
Oversetter: Heidi Grinde
Forlag: Schibsted
Årstall: 2015
Antall sider: 196

En slange i epleparadiset

Velopplagt roman om en klassisk trekantkonflikt, hvor vakre og manipulerende Paloma truer med å bli allmektig.

Er mennesket egentlig et dyr som holder sine tilbøyeligheter i sjakk gjennom sivilisasjon og kultur? Ja, ifølge den engelske filosofen Thomas Hobbes. I hans noe pessimistiske menneskesyn er mennesket i naturtilstanden et sørgelig skue. Tilværelsen blir en alles kamp mot alle, og moral er knyttet til den sterkestes rett.

Rang og hierarki

Den irske forfatteren Sarah Moore Fitzgerald har skrevet en tilsynelatende typisk ungdomsbok med velkjente ingredienser, men hvor Hobbes sin filosofi er relevant på flere vis. Boken handler om hvordan det harmoniske vennskapet mellom ungdommene Meg og Oscar blir ødelagt av innflytteren Paloma, ei jente som har byttet skole mange ganger. Paloma representerer tilværelsen slik som mennesket ifølge Hobbes gjør i naturtilstanden. I likhet med mange dyr er hun opptatt av rangordning, og å finne sin plass i flokken. Hun har en fascinerende vilje og evne til å iscenesette omgivelsene slik at tilværelsen fremstår som en alles kamp mot alle.

Tro, håp og eplekake er kort sagt en ambisiøs ungdomsroman med flere nivåer. Både personer og konflikter kan leses som representanter for mer generelle tanker om menneskesyn, moral og politikk. Palomas mor viser seg for eksempel å være forretningskvinne, som har følgende livsvisdom å komme med: Det eneste måten å komme seg fram i livet på er å bli kvitt konkurrentene dine. Blås dem av banen. Hemmeligheten er å bruke alle nødvendige midler for å feie dem vekk.

Gode, kristne verdier

I boken representerer Paloma og hennes mor et hobbesiansk syn på tilværelsen. De danner en tydelig kontrast til romanens hovedpersoner, Meg og Oscar, som veksler mellom å ha ordet i boken. Det er spesielt Oscar som representerer bokens gode verdier, nærmere bestemt verdier man assosierer med kristendom, men uten at bokens budskap virker for påtrengende. Idet romanen tar til er Oscar forsvunnet, man tror han har tatt selvmord. Gjennom tilbakeblikk blir vi kjent med en ung gutt som har nestekjærlighet som sin fremste egenskap. Oscar har nærmest magiske evner til å føle når folk har behov for hjelp, og baker vidunderlige eplekaker med helbredende kraft.

Oscar fremstår som en kristus-lignende skikkelse i moderne versjon. Han er uselvisk og selvoppofrende, ja, rett og slett snill. I våre dager er snill ofte koblet til dum – dumsnill som det heter. Og til tider har forfatteren gjort Oscar hakket dummere enn nødvendig. Han gjennomskuer aldri intrigemaker Paloma, selv når hun åpenbart farer med løgn.

Falskt brev

Handlingen dreier seg om misforståelser som oppstår i kjølvannet av et falskt brev. Meg skriver et kjærlighetsbrev til Oscar som hun legger under madrassen, før hun flytter med familien til New Zealand. Paloma flytter inn i huset og finner brevet. Hun skriver et falskt brev i Meg sitt navn og gir det til Oscar. Historien er velkjent, og det er skiftet mellom synsvinklene som skaper spenning i boken. Leseren har hele tiden mer oversikt og informasjon over Palomas djevelske påfunn enn Oscar og Meg. Spenningen bygges opp rundt hvor mye hun får gjort før hun blir avslørt, og hvorvidt Oscar vil gi seg til kjenne igjen. Paloma er en bakspiller som behendig unngår å bli avslørt, og det finnes minst en versjon av hennes type i alle klasserom, til alle tider. Paloma fremstår så sammensatt at hun unngår å bli en stereotypi. Istedet minner hun om en psykopat, intelligent nok til å skape frykt og uro hvor enn hun befinner seg.

Uforløst om selvmord

Selvmordstematikken i Tro, håp og eplekake gir den en alvorlig klangbunn som imidlertid forblir noe uforløst. Forfatteren forsøker å nyansere og nærmest begrunne hvorfor Oscar holder seg skjult for familien som tror at han er druknet, et valg som kan virke direkte ondskapsfullt. For å forklare hvorfor han holder seg skjult lesser forfatteren på med dramatiske avsløringer om morens mystiske dødsfall. Jeg synes det virker både malplassert og dårlig integrert i romanen som helhet. Sosial utfrysning er nok til at unge kan forsøke selvmord. Og Fitzgerald gir en usentimental fremstilling av hvordan Oscar gradvis ekskluderes og den voksende ensomheten som leder til den fortvilte løsningen. Det er altså ingen grunn til å overforklare valget slik det blir gjort i boken.

Heidi Grinde har oversatt boken til et lettflytende og smidig norsk, med innslag av muntlige fraser som «sykt vanskelig» og andre gjenkjennelige ungdomsfraser. Tro, håp og eplekake er en roman som lykkes godt med å skape et gjenkjennelig romanunivers, som også sier noe allment om verdikonflikter – med forgreininger til religion og filosofi.



Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.