En søster i skapet

En søster i skapet

Boktittel: En søster i skapet

Forfatter: Ingunn Aamodt

Forlag: Damm

Årstall: 2005

Antall sider: 136

En søster i skapet er en frittstående fortsettelse av Jakten på spansk dronning (Omnipax, 2003). I Jakten på spansk dronning møtte leseren 12-årige Nora som var på besøk hos bestefar i sommerferien og som ble kjæreste med Kristoffer som hun møtte der.

Alt om min bror

En søster i skapet er en frittstående fortsettelse av Jakten på spansk dronning (Omnipax, 2003). I Jakten på spansk dronning møtte leseren 12-årige Nora som var på besøk hos bestefar i sommerferien og som ble kjæreste med Kristoffer som hun møtte der. I En søster i skapet skildres ukene etterpå. Nora er på ferie på Kreta sammen med familien, og synes det er trist å være borte fra Kristoffer i 14 lange dager. Kristoffer har ikke mobiltelefon, men Nora får hilsener fra ham via venninnen Anette. Men kan hun stole på at Kristoffer ikke glemmer henne og blir forelsket i Anette mens hun er borte?
Denne varianten av den første forelskelseshistorien er imidlertid ikke hovedmotivet i denne romanen. På ferien med familien, hender noe mer uvanlig med Noras forhold til den tre år eldre broren Nicolai. En ettermiddag oppdager Nora ved en tilfeldighet at Nicolai har tyvlånt den nye røde sommerkjolen hennes, og har kledd og sminket seg som en jente. Hun får etter hvert vite at dette ikke bare er en lek, og han forklarer henne at ”av og til må jeg liksom bare ta på meg jenteklær. For å være jente.” (s. 102)”

Meg bekjent er det ikke skrevet mange ungdomsromaner der temaet kjønnsoverskridelse behandles så eksplisitt som det gjøres her. Ingunn Aamodt skal ha honnør for å bevege seg inn i en såpass alvorlig materie, og for at hun gjør det på en informativ, hverdagslig og avdramatiserende måte.

Den første boken om Nora skildret en sommerforelskelse. Denne historien videreføres her, men ligger nå mer i bakgrunnen for historien om Nicolai. Det mer ukonvensjonelle hovedmotivet i En søster i skapet kan således synes svært forskjellig fra den første boken om Nora. Det er imidlertid flere likheter enn forskjeller. I Jakten på spansk dronning står Noras utforsking av å ha mot til å være – og være glad i – seg selv er et like sentralt tema som det at hun blir forelsket. I årets roman utforskes temaet om å være seg selv videre, og knyttes til det å tilhøre en minoritet.

Det er ingen tvil om at denne romanen er, og vil bli oppfattet som, en type problemlitteratur. Den setter transvestittisme på dagsorden, og det i en roman for ungdom. Boken tar opp et tema som kan defineres som et problem, men det gjøres ikke først og fremst på en dramatisk og problematiserende måte. Her fokuseres det ikke på hvorfor Nicolai har lyst til å være jente innimellom, snarere på hvordan dette oppleves av ham selv – og av Nora. Og selv om Nora bekymrer seg for hva andre vil tro om Nicolai, og henne, hvis de får vite om hemmeligheten hans, et er først og fremst positive opplevelser knyttet til Nicolais feminine side som skildres. Aamodt beskriver hvordan Nora opplever at det er lettere å snakke med Nicolai når han er jente og kaller seg Nicole, og føler at hun har fått en søster. De mer alvorlige sidene ved å være annerledes blir imidlertid ikke forbigått. De to søsknenes bytur på egenhånd i Chania, hvor Nicolai er Nicole offentlig for første gang, åpner som en lykkelig triumf for Nicolai som får gjort noe han har drømt om lenge, og skildres med fin humor:

    ”Nicolai får ligge her,” sier Nicole og peker på den lille bagen. Nora skjønner at de vanlige klærne hans ligger der. Nora studerer Nicole. ”Tør du dette, da?” ”Jeg er veldig nervøs.” Hun biter seg i fingeren. ”Men jeg har alltid drømt om dette.” ”Å gå ut som Nicole, mener du?” ”Ja. Jeg har alltid drømt om å gå ut et sted hvor ingen kjenner meg igjen. Bare gå å kikke i butikker og sånt.” Nicole ser drømmende ut av vinduet. ”Da er det jammen på tide at du får deg en luftetur, kjære søster,” sier Nora. (s. 115) .

Men byturen blir også en dramatisk påminnelse om risikoen alle former for sosial overskridelse innebærer. Nicole og Nora blir overfalt av en guttegjeng som oppdager at Nicole ikke er jente på ordentlig, og selv om de slipper fra det uten juling, oppfatter leseren at dette kunne gått mye verre hvis de ikke kelneren på en restaurant hadde grepet inn.

Historien avsluttes uten noen lettvint ”løsning” av Nicolais problem. Mens Nora får sin Kristoffer og har uroet seg for om han fortsatt liker henne uten grunn, har ikke Nicolai bestemt seg for om han tør å fortelle noen andre enn Nora om hemmeligheten sin. Slik blir ikke dette en naiv solskinnshistorie, men samtidig formidles en god del optimisme i det faktum at Nicolai nå har fått en person som står ham nær å dele hemmeligheten sin med. Det har blitt en god kombinasjon.

(Bokas siste side inneholder informasjon om- og nettadressen til foreningen FPE-Norge, som er et lokallag av den internasjonale organisasjonen for transpersoner. (FPE står for ”Freedom for Personality Expression”). Både vinklingen av informasjon og innholdet i informasjonsbrosjyrene man kan finne der, er nærmest utelukkende rettet mot gutter og menn.)

Kirsten Kalleberg