En terrorist i senga

MORSOMT, MEN UJEVNT OM FREMMEFRYKT OG KAMERATSKAP

Ikke forfatterens beste – men belønnet med Arks barnebokpris for 2008

Mon tro hva Bush ville sagt hvis han visste at det bodde en terrorist under sengen til en liten gutt i en nordnorsk bygd? Vel – nå er faktisk ikke Adrian sikker på hvem den fremmede er. Alt han vet, er at han fant en forskremt og forvirret ungdom i skogen under en aketur.

Ali, som Adrian kommer frem til at han må hete, later til å være flyktning, trolig fra et arabisk land eller Afghanistan? Adrian hører rykter om en rømt asylsøker. Ali kan ikke oppklare saken, han røper han ingenting om hvem han er, oppfører seg høyst besynderlig, har rare ører, en forbløffende evne til å herme norsk, men kan null arabisk, og vet intet om islam. Hukommelsestap? Uansett – skjules må han, og det under Adrians seng. Godt hjulpet av oldefar, som riktignok ikke liker innvandrere, gjør Adrian sitt for å både fornorske Ali (det hjelper jo på integreringen hvis man lærer seg å like brunost, 17. mai, ski og Kardemomme by), og minne ham om at han faktisk er muslim. Her trer Adrians iranske klassevenninne Marjaneh støttende til. Men hvor lenge kan Ali holdes skjult for mamma, pappa og bygda for øvrig? Og hva om Ali er terrorist? Han viser nemlig en stadig mer urovekkende interesse for fly…

På lag med de ukule
At Endre Lund Eriksen er ute i et mer omfattende ærend enn å kun fortelle en artig spenningshistorie, er åpenbart. For det første tar han opp tråden fra bøkene om Pitbull-Terje, og stiller seg helhjertet bak barna som ikke er så populære i klassen, de som ikke mestrer alle de sosiale kodene, de som likevel nærmest går ut av sitt gode skinn for å få seg venner – og som plutselig får seg ganske andre bestevenner enn de hadde tenkt seg. Her er det mye humor, men også stor sårhet. Gang på gang bønnfaller Adrian kule Jørgen om at de skal avtale gjensidig julegavekjøp. Adrian faller utenfor på mange måter. Marjaneh mener en av årsakene er at han er kristen. Siden hun selv blir hun mobbet for å være muslim, bør vel de to holde sammen? ”Man får ta det man får”, er hennes pragmatiske erklæring. Men for Adrian er hun ikke så rent lite skremmende – sterk, frittalende og utfordrende. Og aldri redd for å stille andres fordommer til skue.

Avslører fordommer
Her er vi inne på et annet hovedanliggende i boken. Lund Eriksen eksponerer rasismens og fremmedfryktens dumheter, og nøler ikke med å score politisk ”ukorrekte” humorpoenger. Fordommer latterliggjøres, og slike finnes både hos majoriteter og minoriteter. I tillegg retter han subtil, men skarp kritikk mot norsk asylpolitikk – om jeg tolker ham rett. Spørsmålet er hvordan barn tolker ham. Fanger de opp satiren og symbolikken? Det kommer vel an på alderen, men sannsynligvis må nok en eventuell voksen høytleser gjøre barnet oppmerksom på tekstens pekere. Boken er artig for voksne, humoren ligger fortrinnsvis på det tørre ordplanet. Barnelesere har nok mest å hente på det sleivete handlingsplanet.

Halter litt
Men nettopp handlingen er et av bokens problemer. Handlingsflyten hakker litt, det er ingen klare spenningskurver. Direkte realistisk prøver vel ikke forfatteren å skrive, men det virker likevel litt merkelig at det er så uproblematisk å skjule en hel Ali på Adrians rom. Foreldrene merker jo ingenting. Hvorfor utnyttes ikke dette mer? Her kunne det ligget til rette for mange halsbrekkende opptrinn, som også kunne ha utdypet sannsynligheten i at skjulestrategiene faktisk lykkes. Lite troverdig er det også at den fremmede lærer seg norsk så fort, ikke bare på glosenivået, men også grammatikalsk. Nå skal det selvsagt vise seg at Ali ikke er den man skulle tro, og dette forklarer vel mye, men den uventede vendingen (som her ikke skal røpes!) virker dessverre noe søkt. I alle fall avrundes overraskelsesmomentet på en ganske søkt måte – men Lund Eriksen har kanskje valgt sine løsninger med tanke på en fortsettelsesbok?

Uansett kritikerens innvendinger har barna sagt sitt: Endre Lund Eriksen har mottatt Arks barnebokpris for en Terrorist i senga. Han fikk samme pris i 2006 for Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet. Av Pitbull-Terje ble det tre bøker, og muligens har forfatteren lignende planer med årets bok? Det hadde så absolutt ikke gjort noe, for det er mye godt stoff her! Innholdet er ikke problemet, det er snarere gjennomføringen som av og til halter, men Endre Lund Eriksen er en solid forfatter med mye på lager, så det er all grunn til å glede seg hvis det kommer flere bøker om Adrian og Ali.