Fotballskolen. Utrolige helter
av Alex Bellos og Ben Lyttleton
Oversetter: Håkon Viggen
Cappelen Damm 2022
208 sider

2+2=5
av Harald Rosenløw Eeg, Andrine og Ada Hegerberg
Bonnier 2022
133 sider

Historia om Erling Braut Haaland
av Zazzera Johansen
Samlaget 2022
152 sider

Fotballstjerner (som ruler, 6 bøker)
av Simon Mugford
Illustrasjoner: Dan Green
Oversetter: Terje Krumins
Aschehoug 2022
128 sider

Fotballrekorder
av Thomas Aune og Aleksander Schau
Aschehoug 2022
128 sider

Mer enn en klubb
av Peder Samdal
Cappelen Damm 2022
216 sider

Rosenborg 1996
av Erik Niva og Thomas Karlsen
Bonnier 2022
233 sider

En ujevn batalje

Fotball er best live, mener mange med rette. Men fotball kan også engasjere mellom to permer, gjerne mange år etter at kampene er ferdigspilt. Hva som skal til for lykkes med dette, skal vi se nærmere på i en gjennomgang av årets fotballbøker skrevet for barn.

Når dette skrives, er verdens øyne rettet mot et lite, styrtrikt og udemokratisk land på den arabiske halvøya. Qatar arrangerer verdensmesterskap i fotball, og mesterskapet skaper sterke følelser, et voldsomt engasjement og virvler opp en masse grums. På banen briljerer noen av verdens beste spillere, samtidig som kritikken mot det qatarske regimet og FIFA hagler i avisspaltene og på sosiale medier. Ingen annen idrett enn fotball kan så uanstrengt kombinere idrettsglede og artistisk utfoldelse med storpolitikk, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter.

I denne samleanmeldelsen skal vi la diskusjonen rundt VM-kontroversene ligge, men i stedet benytte anledningen til å se nærmere på årets fotballbøker skrevet for barn og ungdom. Hvem av dem vinner kampen om ungenes gunst? Hvem av dem briljerer både språklig og dramaturgisk, før de skrur de verbale skuddene rett i krysset? Klarer bøkene det FIFA absolutt ikke ønsker, nemlig å blande sport og poltikk, slik fotballen skal og bør gjøre?

Fra "Fotballskolen".

Fra «Fotballskolen. Utrolige helter». Cappelen Damm 2022

Hva kjennetegner en god fotballbok?
Fotballboka som sjanger er uren og mangfoldig. Den har både noen spesielle utfordringer og noen spesielle muligheter. En fotballkamp kan være en nytelse, med drama i alle spillets faser. En fantastisk skåring i siste spilleminutt kan kaste tilskuerne ut i euforiske gledesscener eller ned i bunnløs sorg. Men hvordan gjenskape disse følelsene i tekst etter lang tid, ofte mange år senere? Kort sagt: Hvem gidder å lese om gamle kamper som ikke lenger betyr noe? I denne anmeldelsen skal vi se nærmere på hvordan de ulike tekstforfatterne løser akkurat denne utfordringen.

Fra «Mer enn en klubb». Cappelen Damm 2022

Fra «Mer enn en klubb». Cappelen Damm 2022

Fotballbøkene henvender seg naturlig nok til de fotballinteresserte. Mange av dem, men langt fra alle, er gutter, og kanskje heller ikke de mest ivrige leserne. Kommuniserer årets fotballbøker med en lesetrøtt gutt? Utfordringen med å gi et svar på dette spørsmålet, er at selv den dårligste boka kan fenge bare den handler om noe leseren interesserer seg for. Men det hadde vært hyggelig hvis forfatteren anstrengte seg litt for å gi denne tenkte gutten en leseopplevelse han ikke hadde ventet seg. Altså: Klarer forfatteren å gi leserne en god tekst i tillegg til alt det en fotballfan ønsker seg?

Sist, men ikke minst skal vi se på hvordan de ulike fotballbøkene behandler kvinnefotballen. Kvinnefotballen er lenge blitt stemoderlig behandlet, og interessen fra media og publikum har vært laber sammenliknet med andre idretter. Kvinnehåndball og kvinnefotball har ikke spilt i samme liga her i landet, men de siste årene har dette endret seg. Henger årets bøker med i utviklingen?

Fra «Fotballrekorder»

Fra «Fotballrekorder» Aschehoug 2022

Fotballskolen. Utrolige helter – 50 sanne fotballhistorier
Boka er skrevet av Alex Bellos og Ben Lyttleton og består av korte fortellinger som ofte har et godt poeng. Leserne møter fotballhelter både på og utenfor fotballbanen. For eksempel får vi hilse på Michael Cullen, Everton-tilhengeren som alltid går på kamp kun iført tursko og Everton-badebukse. Mannen har også samlet inn penger til samfunnsnyttige formål ved å gå Storbritannia på langs fra nord til sør, kun iført sitt sedvanlige utstyr. En annen fortelling handler om Pernille Harder som kysser sin kjæreste, Magda Eriksson, etter kamp. Bildet gikk viralt, og jentene ble rollemodeller i LHBT-miljøet. Carson Pickett gjorde stor suksess på banen selv om hun var født uten venstre underarm. Forfatterne er flinke til å finne originale og artige innganger, også til kjente fotballikoner som Messi og Maradona.

Mange av fortellingene i boka tar opp viktige tema, men både illustrasjonene og språket tilslører at det er virkelige hendelser det er snakk om. Illustrasjonene er tøysete og banale og gir framstillingen et useriøst og fiktivt preg. Jeg blir heller ikke klok på dramaturgien. Flere kapitler handler om dramatiske fotballkamper, men hvor er dramatikken? Da Arsenal skulle møte Liverpool i en avgjørende kamp om ligatittelen i 1989, hadde Arsenal-trener George Graham en dristig plan: Arsenal skulle være avventende, forsvare seg godt og satse på et sent mål. De skåret i det siste spilleminuttet, og planen til Graham slo til. Men den kunne like gjerne feilet, for så tilfeldig var de kaotiske sluttminuttene. Men hvor ble det av den psykologiske nerven i sluttminuttene? Hva tenkte Graham før det ble mål? En spennende fotballkamp med en høydramatisk avslutning blir redusert til platt fortelling. Flere av historiene lider av det samme problemet.

11-hund

Fra «Fotballskolen. Utrolige helter». Cappelen Damm 2022

2+2=5
Harald Rosenløw Eeg er en anerkjent forfatter med flere prisbelønte bøker for barn og ungdom på samvittigheten. I samarbeid med søstrene Ada og Andrine Hegerberg, der lillesøster Ada har blitt kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller, har Eeg skrevet en sympatisk, liten fortelling om søstrenes oppvekst i Sunndal. Boka 2+2=5 er andre bok i en serie som tilsynelatende tar for seg søstrenes egne barndomserfaringer koblet opp mot en liten detektivfortelling som antakelig er oppdiktet. Men hvem vet? Kanskje er alt sant – eller alt løgn? Uansett har Hegerberg-søstrene og Eeg en klar agenda. De vil gjennom fortelling vise at jenter både kan og bør spille på lag med gutta uten at det ødelegger lagets sjanser til å vinne kamper. Engasjementet deres er oppriktig, og konflikten med den nyinnflyttede Guttorm, som ikke vil ha jentene på laget, er lett å kjenne seg igjen i. Den lille detektivfortellingen er vel også sannsynlig, mens koblingen mellom de to handlingstrådene er litt konstruert. At avsløringen av tyven skal få betydning for jentenes mulighet til å spille fast på (gutte)laget, er litt vanskelig å akseptere. Men Eeg er en erfaren forfatter, og fortellingen engasjerer. Til slutt er det Andrine som redder dagen – og laget – da ser som mørkest ut.

Fra «2+2=5»

Fra «2+2=5». Bonnier 2022

Historia om Erling Braut Haaland
På herresiden har Erling Braut Haaland blitt en gigantisk suksess de siste årene. Kanskje er han akkurat nå det aller heiteste navnet på fotballens stjernehimmel. Han er bare 22 år, men har opplevd og oppnådd mer enn de fleste unge fotballspillere. Biografiene har også kommet, selv om han fortsatt kan ha en aktiv karriere i 10–15 år til hvis han holder seg skadefri. Zazzera Johansen har skrevet Historia om Erling Braut Haaland, og tar for seg karrieren hans fra den spede starten i G99 da han var bare 6 år og fram til overgangen til Manchester City. Johansen oppgir at han har personlig kjennskap til Bryne og Bryne FK. Da forventes det episoder og detaljer som ikke er kjent fra før, men Johansen har dessverre ikke mye nytt og ukjent å by på. I stedet tillater forfatteren seg å spekulere fritt rundt privatlivet til Erling. Kanskje han får kjeft av mora fordi han ikke rydder og vasker gulvet? Kanskje han snurrer de to nye småsøstrene sine rundt som en karusell? Ja, kanskje det, men slike hverdagslige fantasier bringer ikke leserne nærmere en forståelse av fenomenet Braut Haaland. Han forblir et mysterium.

Braut Haaland har hatt en utrolig karriere, og mange fotballfans kjenner hovedtrekkene i denne fortellingen fra før. Her ligger noe av utfordringen for Johansen. Hvordan skal denne suksesshistorien også bli en spennende fortelling? Forfatteren vet hvordan det går, og legger heller ikke skjul på det. Dermed mister teksten dramatisk driv. Et lite utdrag fra side 72 kan stå som eksempel:

I september skåra han det andre seriemålet sitt, og dette avgjorde kampen. Det skjedde mot Viking i Stavanger. […] Dei gamle lagkameratane frå G99 var der òg. Dei visste at Erling elska å skåre mot Viking.
  Kunne han klara det igjen, slik han hadde hatt for vane gjennom heile oppveksten?
  Å ja, 10 minutt før slutt laga han sigersmålet.

Forfatterens retoriske spørsmål blir helt malplassert. Han har jo nettopp fortalt at han skåret, og da trenger ikke leserne lure noe mer på det. Spenningen som helt sikkert var til stede under kampen, er fraværende her. En del fin treningsfilosofi veier dessverre ikke opp for helhetsinntrykket av en kjedelig og forutsigbar fortelling om en helt utrolig karriere.

Fra «Historia om Erling Braut Haaland".

Fra «Historia om Erling Braut Haaland». Samlaget 2022

Haaland ruler
Erling Braut Haaland dukker også opp mellom to stive permer i Simon Mugford og Dan Greens serie om fotballstjerner. Haaland er i godt lag, sammen med stjerner som Ronaldo, Salah, Kane og De Bruyne. De ruler, og dette blir dokumentert gjennom «utrolig» statistikk. For eksempel hadde Zlatan skåret 35 mål  som 21-åring. Haaland hadde skåret 97. Men i hvilken sammenheng? På toppnivå? Uansett: Haaland er best. Han er best på en masse andre målinger også.

Ruler-serien presenterer stort sett gørr kjedelig statistikk, det er fotball-tall uten sjel. Gjennomgangen av de ulike fotballprofilene er også fullstendig intetsigende. Jeg får ingen bilder i hodet, og heller ikke lyst til å se fotball av å lese disse bøkene. I boka Ronaldo ruler får vi presentert Ronaldos vidundermål # 2 slik:

I Ronaldos siste sesong for Real Madrid scoret han to mål da de møtte Juventus i Champions League-kvartfinalen. Ronaldos andre mål var et helt fantastisk brassespark. Scoringen var så bra at selv Juventus-fansen reiste seg og klappet for Ronaldo.

Denne presentasjonen av det som sannsynligvis var et utrolig mål, gir meg ingen glede, og ingen følelse av at noe i denne kampen har stått på spill. Bøkene er heller ikke morsomme, selv om forfatterne desperat prøver seg med små selvironiske kommentarer. Anbefaling: Ikke kjøp!

Fra «Fotballstjerner. Haaland ruler». Aschehoug 2022

Fra «Fotballstjerner. Haaland ruler». Aschehoug 2022

Fotballrekorder
Skal man først kjøpe en bok om fotballstatistikk, er Fotballrekorder av Thomas Aune og Aleksander Schau boka for deg. En skulle tro at statistikk var kjedelige greier, men ikke når innfallsvinklene er så overraskende og morsomme som i denne boka. Det hjelper at forfatterne introduserer de ulike temaene med litt tekst som setter tallene i rett kontekst. Det er så mange artige rekorder at det er fristende å ramse opp flere av dem, men her får vi nøye oss med noen få eksempler.

I boka blir kvinnelige fotballspillere integrert på en helt naturlig måte. De blir ikke kvotert inn, men står og skinner i kraft av egne prestasjoner. Hvem har flest landslagsmål? Christiano Ronaldo har skåret 115 for Portugal (før VM), mens Christine Sinclaire har skåret utrolige 190 for Canada, og hun har fortsatt ikke lagt opp! Hvilket landslag har flest tap på rad? Her er vinneren – eller taperen om du vil – Andorra. De gikk 12 år og 86 kamper uten seier, inntil de møtte San Marino i 2017 og slo dem 2-0. Vi runder av med kategorien «største seier». I 2002 vant AS Adema fra Madagaskar en kamp 149-0. De fikk god hjelp fra motstanderlaget som i protest mot dommeren bestemte seg for å skåre selvmål. Mange selvmål. Fotballens verden slutter aldri å fascinere.

Fra «Fotballrekorder»

Fra «Fotballrekorder». Aschehoug 2022

Mer enn en klubb
Peder Samdal skriver engasjert og godt om 11 klubber som er større enn seg selv. «Mer enn en klubb» betyr at klubbene ikke bare er opptatt av å vinne fotballkamper, men at de for eksempel har et sosialt engasjement. I Norge er Vålerenga kjent for sitt arbeid mot rasisme, mens Odd har en grønn profil og «spiller for miljøet» (selv om de spiller på kunstgress med plastgranulat). Av utenlandske klubber nevner vi Liverpool, som i historisk kontekst er mest kjent for Hillsborough-tragedien der 97 Liverpool-tilhengere ble klemt i hjel under en fotballkamp. Siden den dagen har Liverpool minnet og hedret ofrene etter denne grusomme tragedien. Samdal blander politikk og sport slik det skal gjøres. Fotballen er ikke løsrevet fra samfunnet, men speiler sin tid og sine omgivelser på godt og vondt.

Flere av kapitlene har samme dramaturgiske oppbygning. Vi får først en situasjonsrapport med en navngitt person i hovedrollen. Så kuttes scenen, og vi får servert relevant bakgrunnsinformasjon som leder oss tilbake til utgangspunktet. Denne strukturen gir fortellingen nerve og personlig nærhet. I alle kapitlene er det en liten faktaboks om klubbens kvinnesatsing. Det oppleves som sympatisk, men dessverre også som en pliktøvelse. Derimot er kapitlet som er viet det mest suksessrike kvinnelaget i historien, Olympique Lyonnais Féminin, helhjertet. «Når du spiller for Lyon, spiller du for likestilling» innleder kapitlet, og slagordet treffer godt. Dessverre er det ikke alle slagordene som er like dekkende for det forfatteren vil formidle. For eksempel synes jeg ikke Boca Juniors gjør seg fortjent til å være en mafiaklubb. Slagordet «Når du spiller for Boca Juniors, spiller du (også litt) for mafiaen» oppsummerer ikke på en god måte hva kapitlet handler om.

Fra «Mer enn en klubb». Cappelen Damm 2022

Fra «Mer enn en klubb». Cappelen Damm 2022

Rosenborg 1996. Sesongen da alt var mulig
Siste bok i denne gjennomgangen er skrevet av Erik Niva og Thomas Karlsen. Niva er kjent som ekspertkommentator på TV og står bak podcastsuksessen When We Were Kings, som nå er kommet fram til episode 166. Karlsen er journalist og har skrevet flere bøker fra idrettens verden. Uvisst av hvilken grunn har redaktøren min inkludert Rosenborg 1996. Sesongen da alt var mulig i denne gjennomgangen, men dette er ingen barnebok, knapt nok en bok for ungdom. Forfatterne henvender seg først og fremst til helfrelste Rosenborg-supportere som lengter tilbake til glansdagene på 90-tallet, men jeg vil påstå at boka er obligatorisk lesning for fotballinteresserte i alle aldre, og gjerne også yngre lesere som lurer på hva dinosaurforeldrene deres var opptatt av i ungdomstida. Niva og Karlsen tar for seg sesongen 1996, som kulminerer i Rosenborgs seier over Milan på San Siro, samtidig som de bakgrunnshistorien til Rosenborg og mange av de sentrale aktørene i klubben brettes ut. Kapitlene i boka følger månedene i året, og hvert kapittel tar for seg en person som følges i nåtid samtidig som fortiden hans rulles opp. Komposisjonen er krevende, med de stadige tilbakeblikkene. Fordelen er at leserne følger karakterene i deres streben etter å bli bedre og lykkes både på og utenfor banen.

Cover-rosenborgNiva er en gudbenådet forteller, noe lyttertallene til fotballpodcasten hans viser. Han evner å personifisere og aktualisere kampene med relevant bakgrunnsinformasjon og artige anekdoter som farger framstillingen. Han avslører sjelden hvordan det går, men lar lytterne følge kampene i real time, og da blir det spennende selv om man kanskje kjenner utfallet fra før. De samme grepene preger Rosenborg-boka. Jeg merker riktignok at noen av anekdotene sitter enda bedre muntlig (sjekk ut podcastepisoden om Rosenborg, nummer 53), men den skriftlige versjonen er heller ikke dårlig. Andre fotballskribenter kan lære mye av å studere hvordan Niva og Karlsen bygger opp fortellingen, holder tilbake informasjon om framtiden, samtidig som de tar seg tid til å brette ut aktørenes private og offentlige liv utenfor banen. Det gir en ekstra dimensjon til dramaet som utspiller seg på gressmatta.

Rett før dommeren blåser
Fotball er best live, på stadion, i en kamp der alt står på spill. Litteraturen kan ikke matche den eksplosive energien og euforien. Men litteraturen kan noe annet. Den kan dvele, sette kamper, spillere og hendelser i perspektiv, og løfte fram det personlige eller det eksistensielle dramaet som utspiller seg i de beste og viktigste kampene. Dessverre klarer bare noen få av årets bøker dette, og disse igjen klarer det bare stykkevis og delt. Lesetrøtte fotballgutter trenger bedre fortellinger. Fotballgale jenter fortjener flere historier om kvinnelige helter, det er nok å ta av. Og både gutter og jenter i alle aldre trenger fotballfortellinger som tegner det store bildet, og det lille, personlige dramaet oppi det hele.

 

Fra «Fotballrekorder». Aschehoug 2022

Fra «Fotballrekorder». Aschehoug 2022

 



Skrevet av:

Kommentarer