Tittel: En VELDIG kort historie om nesten alt
Tekst: Bill Bryson
Illustratør: Yuliya Somina og Martin Sanders
Oversetter: Øyvor Dalan Vik
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2010
Antall sider: 169

ISBN 978-82-02-31495-8

En veldig kort historie om nesten alt

VOKSENBOK FOR BARN OG BARNEBOK FOR VOKSNE

Kombinasjonen av kuriøs og komplisert kunnskap gjør denne boka ideell for voksne og barn som liker å nerde sammen.

Anmeldt av Guri Fjeldberg

Hvor stor masse har jorda? I denne boka pøser Bill Bryson på med nok fakta om jorda og verdensrommet til at nerder, smarte autister og fans av Kvitt eller Dobbelt kan holde det gående lenge. Målet er likevel langt mer helhetlig og filosofisk, nemlig å øke forståelsen for vår lille, ubegripelige plass i universet.

Jordklodens historie
Bryson har fått mye skryt for voksenversjonen med samme tittel, A Really Short History of Nearly Everything, som er oversatt til 33 språk. Det er godt gjort å gjøre alt fra atomforskning til bakteriologi forståelig for oss uten hovedfag i naturvitenskap. I denne versjonen er de 633 sidene (i den norske utgaven) redusert til 169. Jordklodens historie er forklart, fra Big Bang til hvordan liv oppstår og utvikler seg, parallelt med utvalgte historier om hvordan vestlig vitenskap har funnet ut av det hele. Stadig nye oppdagelser og teorier er presentert i heltehistorier krydra med kuriøse fakta om forskerne. Forskerarbeid framstår – med få unntak – som beundringsverdig, mens forskerne framstår som smarte og rare.

Sære forskere
Rare folk kan være gøy. Vi får for eksempel vite at briten som klarte å veie jorda, Henry Cavendish, var så sjenert at han ikke mottok gjester og fortrakk at husholdersken henvendte seg til ham per brev. I dag ville han antakelig vært diagnostisert med Aspergers syndrom. Hvis Bryson hadde tatt et steg tilbake for å betrakte sin egen underholdning, ville han kanskje også kunnet anerkjenne hvor mye mennesker med særheter og sosiale handikap har betydd for vitenskapen. Nå nøyer han seg med å underholde på deres bekostning. Heldigvis veier det godt opp at han er nøye med å anerkjenne forskningsinnsatsen.

En skurk
Jeg ble overraska over å finne en amerikansk forfatter som ikke bare presenterer helter, men også et amerikansk miljøsvin i ei bok for barn. Men så er Bryson bosatt i England og Thomas Midgley Jr. død for lengst. Midgley sto bak oppfinnelsen av både blybensin og KFK-gass til kjølskap, og får her hovedansvaret for hullet i ozonlaget. Bryson synes menneskene er bemerkelsesverdig dårlig til å ta vare på andre skapninger, og meget klar i talen når han avslutter med at vi er den eneste arten på jorda som er i stand til å bestemme over framtida.

Humoristisk tone
Den norske biologen Dag O. Hessen har nylig gitt oss mye av den samme historien i ungdomsboka Livet – en kort reise gjennom fire milliarder år. Mens Hessen forsøker å skape driv gjennom en tynn fiksjonsfortelling, driver Bryson framstillinga med sikker sans for paradokser: ”Menneskene skulle komme til å dele atomet og oppfinne fjernsynet, nylon og pulverkaffe før de fant ut av alderen til sin egen planet.” Muntre illustrasjoner ledsager hans humoristiske og folkelige tone. Den trillionen av bakteriene som beiter på deg ”koser seg med de rundt ti milliarder hudflakene du feller hver eneste dag, pluss alle de smakfulle oljene og styrkene mineralene som siver ut fra hver pore og sprekk. For dem er du den ultimate buffé, med bekvemmeligheter som varme og konstant mobilitet på kjøpet. De takker deg med å gi deg kroppslukt.”

Vanskelige ord
Men hvem er dette vokabularet mynta på? Boka er ordna i fargerike oppslag der hver dobbeltside utgjør en appetittvekkende helhet illustrert både med fotografier og tegninger, og jeg kan godt forstå at Doubleday forlag opprinnelig har tenkt dette for barn fra åtte år. Men mye av vokabularet passer bedre i videregående skole. Bryson må sjølsagt ta mesteparten av skylda. Han er ikke barnebokforfatter. Det er heller ikke oversetter Øyvor Dalan Vik. Hun har oversatt flere av Brysons bøker, og har nok hatt fordel av å ha jobba før med de mange faguttrykkene som introduseres. Her lever hun opp til en fag-oversetters mange dyder, blant annet å oversette korrekt og motstå trangen til å forbedre forfatterens verk. Men kunne ikke en oversetter av fagbøker for barn også få i oppdrag å gjøre boka mer forståelig? Norske og engelske barn har ikke helt samme ordforråd og referanser. Teksten hadde tjent på enklere ordvalg. Noe vesentlig ville neppe gå tapt dersom ”den ultimate buffé” ble til ”et suverent måltid”. Utviklinga fra Big Bang fram til homo sapiens, byr på nok utfordringer som det er.

Nerdenes innforståtthet
Og hvor viktig er det egentlig å vite hvor mye jorda veier? I nerdenes verden har all kunnskap egenverdi, men for å nå fram til flere kunne Bryson gjerne trukket inn nytteverdien til informasjonen han presenterer litt oftere. Invendingene til tross – han har gjort et spennende og interessant utvalg. For noen vil det nok bli litt for mange tall og fakta i forhold til hvordan forskerne har kommet fram til dem, men det enkle og det kompliserte er blanda på en måte som gir god variasjon og appell til lesere på ulike nivåer. Dersom jeg underviste i naturfag, ville jeg heretter ikke klare å fortelle om madame Curie uten å nevne at laboratorienotatene hennes fortsatt er så radioaktive at det krever beskyttelsesutstyr å lese dem.

Boka har gjort lykke i britenes leseprosjekt ”Lads ’n’ Dads” der fedre oppfordres til å lese sammen med sønnene sine. Som regel er det jo morsommere å nerde sammen. Og forresten – jorda veier 5,9725 milliarder trillioner tonn.



Skrevet av:
Kommentarer