En verdensomseiling under havet

Boktittel: En verdensomseiling under havet
Forfatter: Jules Verne
Illustratør: De Neville
Oversetter: Constance Wiel Schram
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2005
Antall sider: 283
Hvordan man skreller en bok Aschehoug har nyutgitt Jules Vernes klassiker «En verdensomseiling under havet»
Hvordan man skreller en bok
Aschehoug har nyutgitt Jules Vernes klassiker «En verdensomseiling
under havet» fra 1869. Men denne utgaven inneholder bare halvparten av
boken.
Aschehougs nyutgave, som er kommet i serien «Berømte bøker», er hentet
fra en 75 år gammel oversettelse. Da er det høyst forståelig at språket
trenger en bearbeidelse; norsk har forandret seg adskillig mer på disse
75 årene enn fransk har gjort på de 136 årene som er gått siden
originalen kom ut i Paris. Og språket i nyutgaven er aldeles utmerket,
det er ikke der problemet ligger.
Jeg har ofte lurt på hvorfor bøker som ble skrevet for et voksent
publikum i tidligere århundrer, er blitt til barnebøker – i redusert
tilstand – i vår tid. Jeg har tidligere omtalt
Victor Hugos Ringeren i Notre-Dame, Jonathan Swifts Gullivers reiser og
Mark Twains Huckleberry Finns eventyr. Med Jules Vernes En
verdensomseiling under havet får vi en del av svaret på dette
spørsmålet.
Jules Verne skrev nemlig for et svært sammensatt publikum, og han
var selv en meget sammensatt person. Han kom fra en familie av sjøfolk
og skipsredere i Nantes på den franske vestkysten, og han hadde utferds-
og oppdagelsestrangen i blodet. Han var født i 1828, og allerede elleve
år gammel stakk han av, på en skute som skulle til India – Jules ville
skaffe en bit av et vakkert korallrev til sin kusine Caroline, som han
var sterkt forelsket i. Han ble imidlertid plukket av båten i neste
havn, og måtte love ikke å gjøre den slags mer. Han fullførte
skolegangen, og dro til Paris for å studere jus.
Dette var i revolusjonsåret 1848, som ble etterfulgt av den
kortlivede Annen Republikk da statslederne var store forfattere som
Châteaubriand og Lamartine; men republikken varte bare til Napoleon 3.
begikk sitt statskupp i 1851 og utropte seg til keiser. Dramatiske
tider, med andre ord. Samtidig begynte de store tekniske oppfinnelser å
gjøre seg gjeldende, med dampmaskinen og jernbanen i spissen, og
ingeniør Gustave Eiffels tid nærmet seg.
Alt dette preget den unge jusstudenten. Han begynte å skrive
tragedier og melodramaer for teateret, og han fikk hjelp av størrelser
som operettekomponisten Jacques Offenbach og forfatteren Alexandre Dumas
den eldre – tidens absolutte helter. Likevel var det først i 1860-årene
at han slo igjennom for alvor, og nå som forfatter av
teknologibegeistrede reiseromaner som ofte beveget seg et godt stykke
foran datidens forskningsfront. (Jo da, han hadde avlagt sin juridiske
embedseksamen, men nettopp forfattersuksessen gjorde ham i stand til å
avvise familiens forslag om å etablere seg som advokat i
Nantes.)
Fortellergleden, kunnskapsgløden og evnen til å konstruere
spennende og fantasifulle romaner hvor han visste å bruke sine enorme
kunnskaper på en rekke felt, var det som skapte suksessen. Jules Verne
leste enormt mye, og han skrev enormt mye – fremdeles, hundre år etter
hans død (han døde i 1905), dukker det rett som det er opp nye, ikke
tidligere utgitte romaner av Jules Verne. (At ikke alle er like gode, er
så sin sak, men noen av dem fortjener absolutt å bli utgitt også i det
21. århundre.)
Jules Verne skrev både for litt større barn og for et voksent
publikum. Og her er vi antagelig ved svaret på spørsmålet om hvorfor
fortidens voksenbøker nå lanseres som barnebøker. Svaret er ikke at
fortidens voksne var barnsligere enn dagens. Svaret er snarere at dagens
forleggere reduserer bøkene til en brøkdel ved bare å beholde det som
kan appellere umiddelbart til litt eldre barn, altså til én eneste gruppe innenfor
Jules Vernes altomfattende publikum.
Aschehougs nyutgave av En verdensomseiling under havet inneholder
temmelig nøyaktig halvparten av originalen. Det står ikke noe sted i
boken at den er forkortet, så den som tror han/hun leser Jules Vernes
bok, blir regelrett svindlet av forlaget. Illustrasjonene er det kuttet
enda mer drastisk ned på – men her har ikke engang forlaget oppgitt hvem
som har laget dem. En verdensomseiling under havet utkom opprinnelig i
1869, og Jules Verne døde som sagt i 1905, så rettighetene er frie – men
kanskje en eller annen forbruker- eller markedsføringsinstans burde
reagere?
Det er urettferdig å henge ut ett forlag i denne forbindelse; dette
er vanlig behandling av det man kaller «klassikere», «berømte bøker»
eller lignende. Og når det gjelder denne utgaven av En verdensomseiling
under havet, er utvelgelsen dyktig utført. Resultatet virker ikke
umiddelbart amputert, man får ikke inntrykk av å lese en del av et
verk – ikke før man, i hvert fall i mitt tilfelle, tenker på den utgaven
jeg lånte på biblioteket som barn, og som åpnet en hel verden av
mystiske kunnskaper, et helt bibliotek av referanser jeg måtte finne og
lese. Fjerne områder ble diskutert, med dyreliv, planteliv, geografi,
geologi og ikke minst historie. Lange utlegninger om de store
oppdagere – Lapérouse, Bougainville, Cook – og om store forfattere, som
opptok Jules Verne sterkt: Han gikk uten mat i tre døgn fordi han hadde
brukt alt han eide til å kjøpe en Shakespeare-utgave.
Alt «voksenstoffet» er luket bort. Tilbake gjenstår en spennende,
handlingsmettet eventyrroman, like vellykket innen akkurat denne genren
som noen tusen andre. Det er rett og slett ikke Jules Verne lenger. Ett
eksempel: Jeg-fortelleren i boken, Aronnax, er professor i naturhistorie
fra Paris, som på den tiden var vitenskapens verdenshovedstad. Dette
preger hele boken og gjør den levende: Det er den glødende
naturhistorikerens skildring av verdensomseilingen med den fabelaktige
undervannsbåten «Nautilus» vi deltar i som lesere. I den forkortede
utgaven blir ikke bare hele dette aspektet og denne gleden borte, men å
postulere den gjenværende personen som en professor i noe som helst blir
en vits, han kunne like gjerne ha vært provinsguvernør i Amerika eller
trikkefører i Sahara.
Det er dette som ligger i påstanden om at man «reduserer»
verdifulle bøker til barnebøker. «En verdensomseiling under havet» var
tidligere en bok som med svært stort utbytte ble lest også av barn og
unge. Nå er det blitt en underholdningsroman for barn, utgitt for å være
noe annet. Det er ikke bare litterært underlødig, det er
umoralsk.