Enhjørning i regnbueunivers

Gratulerer med dagen, Corny
av Sandra Lyng
Cathrine Sandmæl (ill.)
Gyldendal 2020
28 sider

God natt, Corny
av Sandra Lyng
Cathrine Sandmæl (ill.)
Gyldendal 2020
28 sider

Musikeren Sandra Lyng (f. 1987) debuterer som bildebokforfatter med to bøker om en liten enhjørning som heter Corny. Flere bøker i samme serie planlegges utgitt. I forbindelse med bøkene har Lyng også laget sanger og musikkvideoer om Corny, lagt ut på YouTube og Spotify. Bøkene er illustrert av Cathrine Sandmæl (f. 1991), som har illustrert flere barnebøker.

Gratulerer og god natt

Corny er en enhjørning med menneskelige egenskaper. Hun bor i et hus sammen med moren, faren og lillesøsteren sin. Vennene hennes er både ekte dyr og fantasidyr.

I Gratulerer med dagen, Corny har hun bursdag. Dagen starter bra, med ballonger, gaver og pannekaker. Huset blir pyntet og kaker blir bakt. Alle vennene hennes er invitert til en gedigen bursdagsfest. Snart ringer de på døra, og festlighetene begynner. Men de to bestevennene fra Regnbueklubben har ikke kommet. Corny blir trist, selv om hun egentlig burde være glad – alle de andre er jo der for å feire henne. Heldigvis er vennene bare litt forsinket fordi de holdt på med å gjøre ferdig en overraskelse: et nybygget klubbhus. Corny kunne ikke fått en bedre gave, og dagen er reddet.

I God natt, Corny er det leggetid. Familien på fire har spist kveldsmat og drukket kakao med krem. Etter bad og tannpuss leser mamma for Corny på sengen, før hun sier god natt og forlater rommet. Corny er nemlig stor nok jente til å sove alene – i motsetning til lillesøsteren Siril som må ha pappaen hos seg. Men det er mange skumle skygger inne på rommet til Corny. Hun blir redd og lokker mamma inn på rommet igjen ved hjelp av triks og overtalelser. Dermed får hun mamma til å ligge i senga si, helt til Corny sovner trygt.

Hornet skifter farge etter følelser

I forlagets presentasjon står det at Corny er en enhjørning med følelsene utenpå kroppen. Forfatteren har selv uttalt på Instagram at bøkene er ment som et redskap til å snakke med barn om følelser. Jeg synes dette er en god tanke. Men etter å ha lest bøkene, opplever jeg ikke at Corny utmerker seg på en unik måte hva gjelder følelser. Hun tør riktignok å vise dem, til tider framstår hun dramatisk. Samtidig utviser hun en ganske normal oppførsel for små barn. Jeg går derfor ikke med på at disse bøkene handler mer om følelser enn mange andre barnebøker naturlig gjør. Bøkene tegner mest opp situasjoner man kan kjenne seg igjen i.

En fin detalj la jeg først merke til etter å ha hørt Lyng fortelle det i en av sine Insta-Stories: Hornet til Corny skifter farge etter følelsene. Jeg må innrømme at jeg ikke la merke til fargeskiftene da jeg leste bøkene første gang. Dette vises kun i illustrasjonene, og siden omgivelsene gjennomgående er i regnbuefarger, så merket jeg det ikke. Kanskje forfatteren med hell kunne ha hintet om denne egenskapen i teksten, for det er synd om leserne går glipp av symbolikken. I normaltilstand er nemlig hornet til Corny regnbuefarget, noe som kan tolkes dithen at hun inneholder et spekter av følelser. Når hun er trist, blir det blått; når hun er glad, blir det grønt; når hun er redd, blir det lilla.

Et lettvint preg

Teksten har en muntlig stil, den gir ikke inntrykk av å ha vært gjennom gjentatte runder med kunstnerisk finpussing. Allikevel er det noe realt med språket – det er rett på sak og lett å lese høyt fra. Lyng har brukt originale navn på de ulike karakterene, som Deni, Leni, Fofo, Boppus og Lille Labb.

Begge bøkene har en ganske lik struktur: Det starter hyggelig, men bygges sakte opp mot en slags krise hos Corny. Etter litt dramatikk, blir krisen løst. Lyng er dyktig til å få med seg leserne fra side til side: Det er spennende underveis, og avslutningene føles tilfredsstillende.

Illustrasjonene er enkle å like for de yngste, med morsomme karakterer og detaljrike scener. Ansiktsuttrykkene hjelper leseren med å forstå hvilke følelser som gjelder. Men stilen er ikke så unik. Karakterene og omgivelsene minner om leker fra lekebutikken og animasjonsfilmer jeg har sett reklame for. Tegningene er fint utført, men den duse fargeleggingen i regnbuetoner gjør at helheten oppleves for behagelig – det tipper over til å bli litt for blast og overflatisk.

Fonten som brukes både på omslag og inni boka er i en såkalt morsom, håndtegnet stil – etter min mening er den verken særlig lesbar eller estetisk. Tekstbolkene veksler mellom å være venstrejustert og midtjustert. Disse grepene gjør at designet ser amatørmessig ut, og boken får dermed et noe billig preg. Det hjelper ikke at forsidene har fått et strøk med glitter.

Gjenkjennelig, men virkelighetsfjern

Bøkene om Corny er søte og spennende. Men de noe overdrevent idylliske, pastellfargede omgivelsene skygger litt for det som skulle være det viktige: følelser og autentisitet. Corny er et heldigstilt «barn». Hun har det trygt og fint, har mange venner og familie som elsker henne. Følelsene hennes blir trigget av at hun ikke får ønskene sine oppfylt. Mange barn vil kjenne seg igjen i både følelsesuttrykkene og situasjonene. Det er allikevel litt vanskelig å leve seg inn i Cornys karakter, for hun lever liksom litt i sin egen boble.