Dronen
av Tor Arve Røssland
Mangschou 2017
187 sider

Jegeren
Av Tor Arve Røssland
Mangschou 2021
150 sider

Enkel spenning

Dronen og Jegeren er begge vellykkete spenningsbøker, men den knappe teksten skaper distanse og gjør at karakterenes valg ikke alltid blir like forståelige eller troverdige.

«Skumring» er en spenningsserie produsert i samarbeid med Leser søker bok, og retter seg mot ungdom som ønsker actionfylte og lettleste bøker. Serien består av frittstående utgivelser, skrevet av flere forfattere. Bøkene har knappe og presise setninger, korte kapitler og avsnitt med mye luft. Det er en litt forstørret font, og et ryddig og oversiktlig leserbilde. Serien er populær hos målgruppa, og også hos de litt yngre barna.

Den sårbare unge gutten

Dronen og Jegeren er frittstående fortellinger som beskriver to unge gutters vei inn i et nazimiljø. De skildrer miljøet innenifra, og hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av det. I Dronen møter vi 14 år gamle Thomas. Han er ensom og trenger et miljø for å føle tilhørighet. Klassiske elementer som kan gi grobunn for at en sårbar gutt blir lett å rekruttere, er tilstede: banket av en gjeng mørkhudete gutter, henlagt sak, og politi som ikke bryr seg. Familien har også nettopp flyttet, foreldrene er fraværende, og Thomas er helt uten venner. Da han ved en tilfeldighet filmer en bilulykke med dronen sin, endrer alt seg. Han blir oppsøkt av en gjeng unge gutter, ansvarlige for ulykken. De har råkjøring som hobby, og trenger Thomas til å filme med dronen, legge ut på nett, og skjule elektroniske spor. Han blir smigret av tilliten, og lar seg raskt overtale til å bli med i gjengen. Her møter han jevngamle Erik, som blir en venn. En eldre, sympatisk og tillitvekkende mann er også sentral, og det viser seg at han planlegger et stort angrep på et muslimsk bryllup i Bergen, der de er involvert.

Ny fortellerstemme

I Jegeren har historien en ny fortellerstemme. Vi møter Erik, fire år etter hendelsene i Dronen. Han har kommet seg ut av miljøet, men moren følger ham med argusøyne, redd for at han skal falle tilbake i dårlig selskap. Politiet holder også øye med ham. En av de eldre gutta i gjengen, Albert, slipper ut fra fengselet etter angrepsforsøket for fire år siden. Erik er skyld i at angrepet ikke gikk som planlagt, og de er redd Albert skal oppsøke ham. Erik er derimot mer opptatt av Thomas. De har mistet kontakten, men han har fått med seg at han er en aktiv nazist i Trondheim. Erik ønsker et bedre liv for Thomas, og reiser til Trondheim for å forsøke å få ham ut av miljøet. For å få til det må han infiltrere den gamle gjengen. Han går faktisk så langt at det til slutt blir vanskelig å trekke seg ut av det igjen.

Skifte av synsvinkel fungerer godt. Forfatteren klarer å gi de to guttene såpass forskjellige fortellerstemmer, noe som gir historien ulik stemning og energi. Der Thomas uttrykker aggresjon og sinne, gir Eriks stemme mer rom for tvil og usikkerhet. At han ikke føler seg helt komfortabel med miljøets tankegods lanseres i Dronen, og bekreftes i Jegeren. Det står derfor ganske uklart for meg hvorfor han i det hele tatt ble en del av miljøet, og spesielt hvorfor han så gjerne vil redde Thomas ut av det. Vi kommer nemlig aldri tett nok på vennskapet deres til at jeg tror på at de er så viktige for hverandre.

Spenningsbøker

Begge bøkene er handlingsdrevet, og brutaliteten i fortellingene er tilpasset alder på karakterene, og da kanskje den tenkte leseren. I Dronen er det mest vekt på lek med drone, og fart i bil og på motorsykkel. I Jegeren er vi tettere på rå vold, og også noen seksuelle skildringer. Karakteren er passert 18 år, noe som gjenspeiles i språk og handlinger i teksten. Jeg er usikker på dette grepet, hva som er ønsket med et så stort sprang i alder hos de to guttene. Er det et håp om at de som leste Dronen for fire år siden, vil plukke opp fortsettelsen? Jeg er i så fall ikke så sikker på at det vil skje, jeg tror heller at de kan ha vokst ut av serien. For nye, yngre lesere, kan denne utviklingen fungere fint, hvis de leser begge etter hverandre og begynner med Dronen. Selv om de utgis som frittstående, referer Jegeren til episoder i første bok som er viktige for forståelse av fortellingen.

Tidvis får vi innblikk i hva karakterene tenker og føler. Spesielt i Dronen antydes det ofte årsaker til at Thomas etter hvert ender opp der han gjør. Dette er gjort på en god måte, og  er med på å bygge ut historien til å være noe mer enn bare en spenningsbok. Grepet følges delvis opp i Jegeren, men det er fortsatt sider hos Erik jeg er nysgjerrig på. Vi blir ikke så godt kjent med ham i første bok, og selv om tvilen hos ham er synlig, er det omstendigheter rundt familien som fremstår uklar. Vi hører ingenting om dem i Dronen, men i Jegeren er det en tydelig og tilstedeværende mor, som følger opp sønnen sin, og som burde ha grepet inn før. Det er ingenting i teksten som forklarer hvorfor han ender med å bli en del av miljøet, noe jeg savner.

Jeg kjenner også på et ønske om å forklare hvorfor unge gutter lar seg verve til ekstreme miljøer, og vise hvor usympatisk miljøet er. Det er mulig den korthogde formen ikke gir nok rom for den tyngden og meningen i teksten man skulle ønske seg. Det er vanskelig å skrive kort og lettlest, og samtidig favne dybden og bredden. Røssland har ellers et godt og enkelt språk. Det er lett å bli interessert i det han forteller, og han holder på oppmerksomheten vår hele veien ut. Jegeren slutter åpent, så det er lagt til rette for en tredje bok i serien.

 



Skrevet av:

Kommentarer