Tittel: Alene gjennom
Tekst: Michael Stilson
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2020
Antall sider: 249

Ensom fotballglede

Michael Stilsons levende og uforutsigbare fortelling om en ung gutt som blir kastet ut i den store verden treffer godt til tross for språklige svakheter.

Vi møter igjen 17 år gamle Fredrik fra Bare spille ball, debutboken til tidligere fotballspiller Michael Stilson, som han vant Uprisen med. Fredrik har bare spilt et halvt år på Mjøndalen, en klubb som valgte å satse på ham der Rosenborg ikke så potensialet. Men alt Fredrik drømmer om er større klubber og mer penger. Rosenborg har plutselig endret mening, og Fredrik er klar til å reise hjem til Trøndelag når faren tar kontroll over karrieren og i stedet fikser kontrakt i den tyske Bundesligaen, hos laget Hertha Berlin. Som så mye av det som skjer med Fredrik, er han kun en passiv deltager i eget liv med en utrolig god innleggsfot som alle rundt ham vil bruke til egen vinning.

Indre og ytre motivasjon

Fredrik vingler mellom å bare ville spille ball, og å være mest opptatt av hvordan verden utenfor ser på ham. Han er helt alene i Berlin med en far som er følelsesmessig fraværende, og som fremstår uspiselig og pengegrisk. Fredrik skifter raskt mellom å være illsint og såret, til å ønske seg en nærere relasjon og aksept fra faren. Han har også et vanskelig forhold til moren. Han savner henne åpenbart, men vil ikke helt innrømme det for seg selv.

Fredrik har et stort behov for bekreftelse blant jevnaldrende, og for å vise seg frem til alle de som er hjemme i Norge. Han sitter alene på hotellrommet sitt i Berlin og kjemper med seg selv om hvorvidt han skal legge ut et bilde på Instagram eller ikke: «Prøvde å overbevise meg selv om at dette ikke var nødvendig. At det ble teit». Det overhengende spørsmålet gjennom hele boken er: «Hva var vitsen med å leve dette livet, om ingen brydde seg?» Han veksler mellom ulike svar hele tiden.

Fredrik er en lite konsekvent karakter. Det er ikke alltid like lett å skjønne om dette er et bevisst valg fra forfatterens side, nettopp for å beskrive den ujevne og vinglete ungdomstiden. Det kan bli litt slitsomt at Fredrik hele tiden bytter fokus og mål, samtidig som usikkerheten er troverdig i denne turbulente alderen.

God nok

Guri Fjeldberg uttalte nylig at anmeldere av barne- og ungdomslitteratur kan være for lite kritiske.
Dette er et godt eksempel på en bok som ikke nødvendigvis har den mest varierte språkbruken eller de mest utviklede karakterene, men allikevel en bok som jeg tror vil treffe godt i hendene på de riktige leserne. Den kunne med hell vært redigert strammere, så ikke begrepet «pissa på» ble brukt fire ganger i løpet av ti første sidene, men spenningsnivået er såpass høyt at det er mulig å overse disse svakhetene. Et annet eksempel er hvordan nesten hvert eneste kapittel avsluttes med et avsnitt som består av én enkelt alvorsbetont og høytidelig setning, eksempelvis: «Jeg visste hvor jeg måtte dra», «Og det fantes ingen utvei» og «I morgen kom alle til å vite hvem jeg var». Erfarne lesere vil kanskje synes disse avslutningene er i overkant svulstige, men det kan også være et grep som gjør at leseren lever seg enda mer inn i de store valgene Fredrik står foran.

Best på fotballbanen

Stilson skriver levende og engasjerende om livet i garderoben og på fotballbanen. Det er høyt tempo og umulig å ikke bli nysgjerrig på hva som skal skje videre med Fredrik. Beskrivelsene av ensomheten den unge gutten kjenner på ute på banen med tungvekterne som ikke vil spille til ham, er troverdige og ubehagelige: «Kvalmen boblet opp igjen. Og sånn fortsatte det, hver gang jeg var ledig, valgte de å ikke spille ballen til meg. For hver pasning som ikke ble slått til meg kjente jeg gråten presse på.»

Språklig er Stilson best når han beskriver selve fotballspillinga. Det er fartsfylt, spennende og lett å bli dratt med. Han kan utvilsomt stoffet sitt og har vært fotballfaglig ansvarlig på Heimebane, NRK-produksjonen som også beskriver godt hvordan fotballverdenen kan være. Alene gjennom er en engasjerende oppfølger til debutboken fra 2018, men kan fint leses som et selvstendig verk. Det er en historie om å finne sitt kall i en forvirrende verden, om idrettsglede og hva som egentlig er viktigst her i livet. Boken avsluttes med en ganske dramatisk cliffhanger, så det er liten tvil om at Fredrik har kommet for å bli.

 



Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.