Tittel: Red Rising - Rød Revolt
Tekst: Pierce Brown
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2014
Antall sider: 435

Episk dystopi-debut

Rød revolt er en dyster dystopi av episke proporsjoner. Med inspirasjon fra gresk mytologi og sjangerklassikere som Enders spill leverer Pierce Brown en brutal debutbok som puster nytt liv i sjangeren.

Liv på Mars

Vi befinner oss i en postapokalyptisk verden, men ikke på jorden. På Mars er den 16 år gamle ildykkeren Darrow en Rød, den laveste av de lave. De Røde har forferdelige levekår og jobber under overflaten for å gjøre Mars’ overflate levelig. Det er i hvertfall det de har blitt fortalt. Sannheten er at i hundrevis av år har Mars og flere planeter i solsystemet vært beboelig og befolkningen har levd i ren luksus. Når erkeguvenøren dømmer Darrows kone Eo til døden for en ubetydelighet, får Darrow nok av undertrykkingen. Hjulpet av motstandsbevegelsen gjennomgår han en smertefull fysisk og psykisk transformasjon for å bli en Gyllen, en av overklassen. Målet hans er å infiltrere makteliten og starte et opprør fra innsiden. Et opprør som vil gi de Røde makten.

 

Inspirert av klassikerne

Forfatteren er ung og tydelig flasket opp på moderne sci-fi klassikere som Enders spill, Fluenes herre og Dødslekene. Likhetstrekkene med Ender Wiggins kommer godt frem. Både Darrow og Ender er fremmedgjort fra familie og venner og de gjennomgår begge en brutal fysisk og psykisk utvikling for å beherske fysisk og taktisk krigføring. I tillegg har de begge en sterk rettferdighetssans som til stadighet blir satt på prøve. Måten barn og ungdom blir satt opp mot hverandre, med en klar beskjed om at kun den sterkeste overlever, minner om Fluenes Herre. Det gjør også fraværet av voksne skikkelser som stepper inn og tar ansvar for barna. I Rød revolt er det også den sterkestes rett som gjelder. Med mindre du kommer fra den rette familien. For nivået av korrupsjon i Darrows kamper minner mye om Dødslekene. Det som tilsynelatende skal være et rettferdig spill for overlevelse, er slettes ikke det. I Dødslekene var det popularitet blant seerne som avgjorde hvor mye godvilje du fikk. I Rød revolt er det status og penger som styrer hvor sannsynlig det er at du kommer ut i live. Brown er tydelig inspirert og låner villig av disse bautaene innen dystopi og sci-fi. Til tross for dette er boken forfriskende og ny, og leseren sitter ikke igjen med følelsen av å ha lest det før.

 

På grensen til det urealistiske

Darrow en spennende karakter. Det er fascinerende å se forvandlingen fra resignert arbeidsmaur til en karismatisk leder og gudelignende slåsskjempe. Denne forvandlingen er så total og rask at det nesten bikker over til det urealistiske, men takket være Browns gode retorikk kjøper leseren det. Såvidt. For det er mye som burde skurre når det gjelder troverdighet i denne boka. For å sikre seg en maktposisjon blant de Gylne må nemlig Darrow, sammen med andre utvalgte ungdom, gjennomgå en krevende opplæring som aller mest minner om en blanding av Battle Royale, Dødslekene og slagscenene i 300. Voldsomme greier for 16-åringer. Allikevel oppfører ungdommen seg som om det er det mest naturlige i verden å slakte ned klassekamerater, klekke ut strategier, legge feller og utføre bakholdsangrep over en lav sko. Brown skal derfor ha ros for å klare å hente inn leseren akkurat i det fortellingen starter å miste troverdighet. Han legger nemlig inn små drypp av medmenneskelighet, tvil, skam og ektefølt kjærlighet innimellom krigsføringen. Disse dryppene binder alt sammen. Akkurat i det Darrow begynner å bli en urelaterbar gudeskikkelse, så får vi et tilbakeblikk til Eo. Eller han kjenner på lammende tvil eller gnagende samvittighet. Så selv om leseren nesten glipper taket, drarBrown oss tilbake i grevens tid. Resultatet blir derfor både engasjerende, fartsfylt og såvidt troverdig.

 

Gresk mytologi møter sci-fi

I Norge har vi sett mye bruk av norrøn mytologi i ny fantasylitteratur. Amerikanske Brown har, i likhet med forfattere som Rick Riordan, benyttet seg flittig av gresk mytologi. Rød revolt er satt til en fjern framtid og blander sammen sci-fi elementer med velkjent mytologi. Blant annet er Merkurs bevingede sko byttet ut med gravitasjonsstøvler, og lanser med lasersverd. Denne blandingen av nytt og gammelt er original og et friskt pust i sjangeren. De som er over gjennomsnittet interessert i gresk mytologi vil nok kose seg litt ekstra med boka. Det er utbredt bruk av begreper, navn og titler hentet derifra. Forleseresom ikke er så godt kjent med mytologien kan det være overveldende i starten. Men forfatteren har gjort en god jobb med forklaringer underveis slik at leseren motiveres til å holde ut. Universet Brown skaper er detaljrikt og komplekst fantasiunivers. Leseren føler at det fortsatt er mye å oppdage i denne verdenen etter at boka er avsluttet, og det er et solid grunnlag for de to oppfølgerne.

 

Brutal, på grensen til blasert

Det er nok av grusomme beskrivelser i boka som kan virke avskrekkende for de sarteste leserne. Det starter i åpningsscenen hvor vi får beskrevet at tyngdekraften på Mars er så lav at pårørende må dra i føttene til den hengte for å knekke nakken. Det følges opp med grafiske beskrivelser av tortur mot barn, ungdom og dyr. Omtrent en tredjedel av boken er dedikert til detaljerte kampscener og kampstrategi. Enkelte steder leses boka nærmest som en oppdatert utgave av Sun Tzus Kunsten å krige. Dette vil helt sikkert fenge mange, men for noen vil nok disse scenene oppfattes som langtekkelige og repetitive. Samtidig holdes det ikke tilbake på blodige beskrivelser. Leseren risikerer derfor å blir blasert og likegyldig til grusomhetene. Her hadde Brown tjent på å holde igjen litt, for å sikre at scenene får den tiltenkte sjokkeffekten på leseren.

 

Solid og inderlig debut

Selv om det blir litt vel mye strategi og krigstaktikk, så klarer boka å dra seg trygt i land på den underliggende motivasjonen til Darrow. Boka hadde blitt styrket hvis denne motivasjonen kom ennå tydeligere frem underveis i fortellingen, men det er bare småpirk. Darrow er ute etter å gjøre slutt på et korrupt system, og han ønsker hevn for generasjonene med urett som er påført folket hans. Allikevel så er kjernen i fortellingen kjærligheten han føler for Eo, og løftet han ga henne. Alt i alt har Pierce Brown skapt en episk, komplisert og kreativ dystopi som utfordrer leseren på flere plan. Den er brutal nok til å ikke passe for absolutt alle, men det er befriende med en bok som ikke inngår kompromiss kun fordi den markedsføres mot ungdom. Boka handler om klasseforskjeller og menneskets evne til ondskap og brutalitet. Men den handler også om kjærlighet, håp og viljen til å gjøre det rette. Et komplekst og gripende verk med mye spenning som vil appellere til unge og voksne.

 



,

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.