Hvordan begynner man på skolen?
av Anna Fiske (tekst og ill.)
Cappelen Damm 2020
63 sider

Skolestart i skogen
Av Nicolai Houm
Sandra Steffensen (ill.)
Ena 2020
69 sider

Boka om å begynne på skolen
av Helena Bross
Emma Göthner (ill.)
Oversatt av Nina Aspen
Aschehoug 2020
170 sider

Er det sant at lærere biter?

Hele tre bøker om å begynne på skolen er utgitt i vår, men kvalitetsforskjellen er stor. Anna Fiskes bidrag er nok mest til nytte for seksåringene.

Vi har alle begynt på skolen en gang. Og det å lese tre bøker rettet mot skoleklare seksåringer var en tankevekkende påminnelse om hvor mye man faktisk tar for gitt etter å ha vært gjennom et skoleløp. For en som aldri har gått på skolen må det være som å bevege seg inn i ukjent terreng. De tre bøkene er ment å forberede seksåringene på det som venter, og det gjør de gjennom å gi oversikt over hva som venter av stort og smått i skolehverdagen. Alle har samme pedagogiske målsetning, nemlig å dempe bekymring for det som er fremmed og ukjent. De skal få seksåringene til å føle seg tryggere, slik at de gleder seg til å begynne på skolen. Innholdet er naturlig nok nokså identisk i de tre bøkene, men form og uttrykk er forskjellig, og av varierende kvalitet.

Tar barns informasjonsbehov på alvor

Anna Fiske er både forfatter og illustratør av Hvordan begynner man på skolen? en annerledes faktabok om skolen. Boken svarer helt konkret på tittelens spørsmål ved å vise frem ulike sider ved skolehverdagen gjennom tekst og bilder.

Print

Boken byr på mange små og store tegninger drysset rundt på sidene, med mye luft. Uttrykket kan minne om en røff tegneserie uten innramming eller snakkebobler. Illustrasjonene får spille hovedrollen, og tegningene akkompagneres av korte, saklig opplysende tekstsnutter. Hvordan begynner man på skolen fremstår som et solid og gjennomarbeidet oppslagsverk om å begynne på skolen.

Det som gjør utgivelsen noe uvanlig er den saklige stilen, og den detaljerte gjennomgangen av hvilke ting som venter. Tekstene henvender seg direkte til leseren i form av et du, og forklarer om ulike saker og ting og hva som kan gjøres i ulike skolesituasjoner.

For eksempel forklarer Anna Fiske hva friminutt er på en helside med fire små tegninger plassert under hverandre. Den øverste tegningen er av noen gutter som spiller fotball. Under finner vi en tegning av en liten gutt som snakker med en voksen i refleksvest. Under der er en tegning av tre barn som henger opp ned på et klatrestativ. Den nederste tegningen er av to jenter som snakker med en annen voksen i refleksvest. Mellom andre og tredje tegning er en tekst som lyder: «De voksne passer på dere der ute.» Under den nederste tegning står det: «Hvis det skjer noe, kan du si fra til dem.»

Den saklige og informative stilen gjør dette til en tillitvekkende bok. Forfatteren fremstår som en ekspert på skole, med full oversikt over hva som venter. Til og med jeg, som har lang fartstid som elev, er etterlatt med en betryggende følelse av å være mer skodd for skolegang etter å ha lest denne boken.

Print

Humor brukt som avvæpningsstrategi

Skolestart i skogen av Nicolai Houm og Sandra Steffensen er en forberedelsesbok med dyr i hovedrollene som kommende skoleelever, og det er vesle Gunnar Grevling som bekymret spør pappaen sin om det er sant at lærere biter. Læreren i skogen heter lærer lemen, og dyreklassen består av et assorterte utvalg av kjente dyr fra skogen, som elg, grevling og mus. I løse, episodiske fortellinger møter vi dyrene i en rekke typiske situasjoner rundt det å være førsteklassing, og i denne boken fortoner friminuttet seg slik:

Hurra! Nå skal vi ut. For vi sitter ikke inne hele dagen. Nei, da. Vi er også ute i skolegården og leker. Det er så gøy! Det er supergøy!
Jeg vet ikke helt, jeg, tenker Mia mus.

Alle de andre skjønner liksom akkurat hva de skal gjøre når det er friminutt. De løper rett bort til sparkesyklene, eller ut på fotballbanen. To og to. Eller tre og tre. Mens Mia lurer på hva hun skal gjøre, og hvem hun skal være sammen med. Og så er det så mange store barn i skolegården. Noen er nesten ungdommer!

Klassebilde

I tillegg til tekstpartier som ofte går over flere sider, rommer boken hel- og halvsides illustrasjoner, samt små tegninger av natur og dyreliv, som øyenstikkere, sommerfugler, blåbær og sopp. Disse småtegningene bryter fint opp de teksttunge partiene. Det mest originale i Skolestart i skogen er at det med jevne mellomrom dukker opp små, selvstendige tekstklammer, innrammet av fire små pinner. Tekstene i klammene henvender seg til foreldre med praktiske tips og råd om hvordan de kan hjelpe til med å gjøre seksåringene bedre rustet til skolestart.

I en klamme lyder overskriften «Spill spill», der vi får en pedagogisk forklaring på hvilke nyttige ferdigheter man får trent opp gjennom å spille spill, som evnen til å konsentrere seg, lytte når andre snakker, og å vente på tur. Disse klammene gjør Skolestart i skogen til en slags aktivitetsbok for voksne, og er en sympatisk måte å engasjere foreldrene med i forberedelsene på.

Boken har en litt forvirrende kronologi. På den ene siden møter vi hele klassen på skolen i form av et vi. På den andre siden følger vi noen enkelte dyr som gleder og gruer seg til skolestart. Forvirringen oppstår når vi først leser om Even Elg og resten av klassen på skolen en helt vanlig dag, mens neste kapittel handler om dagen da Even Elg (som gikk på skolen i forrige kapittel) skal begynne på skolen. Ellers skaper alle tegningene av smilende dyr som ser ut til å stortrives på skolen en koselig stemning i boken. For en voksen leser kan nok illustrasjonene av Sandra Steffensen bli litt for pene og pyntelige.

@klasserom

Skjønnlitterær snusfornuft

Nicolai Houms Skolestart i skogen og Anna Fiskes Hvordan begynne på skolen? oppfyller forventningene til hva en forberedelsesbok skal inneholde, og klarer i tillegg å gi stoffet egenart. Boka om å begynne på skolen av Helena Bross ligner vanlig skjønnlitteratur og er mer pregløs enn de andre. I likhet med Skolestart i skogen følger vi en knippe elever fra samme klasse gjennom skoleåret. Men mens Nicolai Houm klarer å gi dyrene liv og personlighet, i samspill med Sandra Steffensen, forblir det vesle persongalleriet av kommende førsteklassinger kun navn hos Helena Bross.

@Bross-klasserommet

I begynnelsen introduseres vi i hennes bok for jenter og gutter som Isak, Leila og tvillingene Sven og Gunnar, dagen før skolestart, og tar del i deres gleder og bekymringer for morgendagen. Deretter møter vi dem i overfladiske og lettvinte skildringer fra skolehverdagen i en bok som ligner en roman uten dramaturgi eller utvikling.

Den største svakheten er at budskapet blir noe overtydelig og snusfornuftig formidlet. Det å gå på skole er åpenbart helt ufarlig, alle er snille, altså ingen grunn til bekymring. Boka oppleves som så insisterende velmenende at det går utover de litterære kvalitetene. Hvis jeg var seks år hadde jeg sagt at Boka om å begynne på skolen er kjempekjedelig.

Leter man etter gode forberedelsesbøker for seksåringer, er det mest å hente hos Anna Fiske. Hvordan begynner man på skolen? tar seksåringers informasjonsbehov på alvor og behandler målgruppen med respekt, ikke nedlatende lettvintheter. Nicolai Houms Skolestart i skogen tar også foreldres bekymringer på alvor i en bok som inviterer voksne til å bli med på forberedelsene. Helena Bross’ Boka om å begynne på skolen kommer til kort i et ellers godt selskap, og fremstår som en hastig skrevet og lite gjennomarbeidet dusinvare.

 

Red.anm.: Boka om å begynne på skolen er oversatt fra svensk av Nina Aspen. Dette ble ikke opplyst om da anmeldelsen først ble publisert. 

 



Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.