Tittel: Esperanza
Tekst: Jakob Wegelius
Illustratør: Jakob Wegelius
Forlag: Mangschou
Årstall: 2004
Antall sider: 140

Esperanza

En vakker og viktig bok fra Mangschoug i Bergen

Jakob Wegelius har mottatt flere priser for sin stillferdige fortelling om det lille mennesket Halidon, den eventyrlige kapteinen og den vesle hunden som kan tale. En nydelig bok som handler om helt grunnleggende ting i livet; vennskap, ensomhet og om det å falle utenfor.

På omslaget slår Wegelius an tonen med sin stemningsfulle tegning av Halidon på etthjulingen sin. Det er natt i byen. Månen speiler seg i havet utenfor. Halidon og den lille hunden kaster lange skygger bortover gaten. Et tre spriker med nakne grener i utkanten av lyskjeglen fra en gatelykt. Snirklete hus med mørke vinduer klynger seg til hverandre nedover mot sjøen. En sky passerer månen og på bakken fyker noen enslige høstløv. Det rare lille mennesket på etthjulingen har bredtsittende øyne, en klumpete nese, og klærne vitner om en bakgrunn som sirkusartist; snabelsko, tettsittende bukser, og rysjer på skjorteermene.

Det er litt vemodig, litt skummelt og litt mystisk, og illustrasjonene bygger opp under den mollstemte teksten, slik de sparsomt er spredt utover i boken, som vignetter og noen få illustrasjoner.

Etter en kort presentasjon av den forhenværende, skadeskutte og loslitte sirkusartisten Halidon, lar forfatteren handlingen utspille seg over 12 kapitler som en drømmeaktig jakt på den forsvunne Kapteinen. Langsomt ruller forfatteren opp historien, alt mens Halidon famler rundt i et drømmeaktig by-landskap. Like gradvis avdekkes det tette vennskapet mellom den rare, ensomme Halidon og den strålende Kapteinen som lengter mot fjerne land og større eventyr. Det drømmeaktige glir over i mareritt, og det underbygges i tekst og bilde fra begynnelsen av:

    Halidon våknet og satte seg rett opp i hengekøya. Alt var svart rundt ham, og først skjønte han ikke hvor han var. Hjertet hamret i brystet, og han var helt kald i magen. Han hadde drømt. Samme drøm han hadde drømt mange ganger før.

Uten å si det, viser forfatteren oss innfløkte psykologiske mønster; Halidon har blitt forlatt før, nå frykter han det igjen. Den nattlige letingen blir en psykologisk forklaring på det redde, ensomme menneskets væremåte. Teksten viser en som står alene, en som er utenfor det vanlige sosiale livet, og som tror han er alene om det, til en annen tuslete figur dukker opp – den lille hunden som kan tale. Med hundens inntreden snur handlingen, og den får en litt lysere tone. Nå er de to som leter. Den lille hunden vil også ha en venn.

Dette er en illustrert roman for voksne og barn. Den er i sin langsomme melankoli både vakker og ganske skummel. Vi vet ikke helt om det er drøm eller virkelighet? Om kapteinen virkelig eksisterer eller om han er ren ønsketekning. Som voksne kan vi legge inn psykologiske tolkninger. Barna ser mer på det drømmende, eventyrlige og skumle – som kan bli litt mye av det gode for den yngste gruppen.

Her er hundefangersekvenser i mørke storbygater som Dickens kunne skrevet med æren i behold. Men her er og komiske opptrinn i ren slapstick stil, som der hunden redder Halidon ut av fengslet, og absurde scener med rike spillegale menn.

Under teksten og mellom linjene går det en varm strøm av kjærlighet, vennskap og – håp! Jakob Wegelius er en av Nordens fremste forfattere og illustratører. Esperanza er nominert til Deutsche Jugend Literaturpreis 2003, den fikk Augustprisen 1999 og ble kåret til Årets beste barnebok i Sverige i 2003.

Mangschou i Bergen har igjen gitt ut en vakker og viktig bok for barn og voksne.



Skrevet av:
Kommentarer