Et glimt av fremtiden

Den første antologien fra NBIs forfatterutdanning er full av sprelske og løfterike påfunn. Kanskje går det likevel litt for fort i svingene?

Når Forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt nå utgir sin første student-antologi, for 2019-21-kullet, er det all grunn til å feire. Både fordi barne- og ungdomsforfatterstudentene nå melder seg på det som allerede er etablert praksis ved de fleste andre skriveskoler, og fordi sjangeren i seg selv er interessant, bestående som den er av ferdig-uferdige tekster, fanget liksom i flukten.

I møtet med en slik antologi er ikke det avgjørende hvem som eventuelt allerede er klar for utgivelse på et større forlag – slikt har skjedd – eller hvilke tekster kritikeren liker best. Noen har kommet lengre enn andre, så klart, men det betyr ikke automatisk at det er dem som kommer først i mål. Litteraturhistorien kan vente. Det kan også forsøkene på å utlede tendenser av slikt materiale. Forfatterspirene må få vokse vilt en stund til.

Nei, det viktigste er heller å ta innover seg at skriveskoleantologien er en sjenerøs sjanger. Den inviterer leseren inn i det aller helligste – skrivestua – for å la henne få et glimt av hva man har holdt på med i den tida studiet har vart. Og det man holder på med kan kjapt oppsummeres i to ord: prøving og feiling. Et skriveskolerom må være trygt nok til at du kan gå på trynet der, blant likemenn- og kvinner. Alle må skrive en rævva tekst eller ti både før og etter at man kan skrive en god.

Målet for en skriveskole kan derfor aldri være et ferdig og ufeilbarlig produkt, men snarere å sette i gang såpass mange ulike, gode og vedvarende prosesser at noe nytt og vidunderlig skal kunne skje, en gang i fremtiden.

Gode prosesser

Slike gode prosesser er det mange spor etter i NBI-antologien slik den foreligger. Ingen av bidragene ligner på hverandre, aldersspennet er stort, og begge deler er gode tegn. At det er langt flere kvinner enn menn blant bidragsyterne (elleve mot fire), er det lite å gjøre med – det er bare slik det er nå. Vi kommer nok til å møte flere av disse forfatterne i bokform i årene som kommer.

Ferdigstillingen av en antologi på tampen av endt skriveskole-studium er dessuten pedagogisk smart. Ikke bare får studentene et håndfast bevis på at de faktisk har oppnådd noe underveis, dokumentasjon på at de helt ubestridelig har skrevet en eller flere tekster som nå finnes der ute i verden, i bokform. Man har også hatt noe å jobbe frem mot – ikke en endelig, definitiv versjon av noe som helst, men likevel en versjon, noe som kan presenteres, og som man kan være stolt av. Og hvem vet, kanskje det sitter en forlagsredaktør et sted og lar seg begeistre over akkurat ditt bidrag, akkurat nå? Rarere ting har skjedd.

Å løpe eller se, det er spørsmålet

Resultatet er blitt ei fin, lita skittengul bok som ligger godt i hånden, er spennende å lese i, og som sender tankene til våren og alt det fine som skal komme. Designet er lekkert, oppsettet ryddig, og tittelen akkurat passe mystisk og innbydende: Gå langt for å se. Hvorfor det, egentlig? Holder det ikke å stå stødig der man er, for å se klart nok? Men la gå. Hvis man først kaster seg ut i eventyret og går langt for å se – ja, hva ser man da?

Mye rart, er det umiddelbare svaret. Gå langt for å se er en rikholdig liten konfekteske av en antologi. Antologien byr på alt fra spøkelsesfortellinger om bleke jenter som dukker opp under epletreet og varsler om katastrofe, til kjærester som bokstavelig talt viser seg å være hevngjerrige hekser. Her er slapstick-humor med giftige slanger løs på fødeavdelingen, hemmelige brorskap i biblioteket, og surrealistiske dikt om rompegutter, snegler og stankelbein. Her er fortellinger om barn som rømmer hjemmefra, om livet i de ulike gårdene på Torshov, om kampen mot Kommunen på Tøyen, og om unge jenter på flukt gjennom dystopiske landskap. Her finnes gryende forelskelse og det forsmedelige ved å måtte jobbe i kassa blant idioter, fortellinger om mødre som dør i barsel, mødre som blogger, og om å måtte skyte en gris for å bli mann. Røde tråder er for pyser.

Kanskje kan man likevel innvende at man ikke ser veldig mye av hver enkelt bidragsyter – noen ganger blir det faktisk litt for lite. Femten studenter og én nestor – Dag Larsen, som takker av som instituttets utdanningsleder i et poengtert etterord – kjemper om plassen på antologiens snaue 120 sider, hvorav femten er satt av til portretter og presentasjoner av skribentene. Less is more, som det heter, for det er selvsagt viktig ikke å kjede leseren.  Det var dette med konfekten igjen.

Mange av bidragene er imidlertid korte utdrag fra lengre tekster, noe som byr på visse redaksjonelle utfordringer for en bok av et såpass lite format. Skal man velge et utdrag fra – eller nær – begynnelsen, der fiksjonsunivers og karakterer møysommelig etableres, eller skal man hoppe frem til et sted der det virkelig begynner å bli moro, og satse på at leseren klarer å henge med i svingene? Flere av bidragene velger løsning nummer to, og hopper friskt mellom begynnelser, midtpartier og avslutninger, fra høydepunkt til høydepunkt. Det kan absolutt være en fin måte å vise frem hva som bor i prosjektet på.

Likevel merker jeg meg at flere av tekstene som gjør mest inntrykk i antologien enten er korte, poengterte dikt – som nødvendigvis må fungere som sin egen kontekst – eller fortellinger som tar seg tid til å bygge opp universet de foregår i, slik at vi rekker å bli kjent nok med sted og karakterer til at vi savner dem når det brått tar slutt. Disse tekstene går ikke nødvendigvis så langt, men kanskje ser de desto mer fra det stedet der de velger å stå.

 

Antologi for Forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt, bidragsytere: Thoralf Fagertun, Tale Østrem, Andrea Rudland Haave, Ole Petter Ribe, Camilla Sørbye, Heidi Marie Vestrheim, Silje Regine Bråthen, May Therese Vorland, Kjersti Frackmann Strass, Ole Aqlilo Qvale Lineikro, Nina Bahar, Trine Mangersnes, Petter Fløttum-Angeltveit, Julie Hjortland Valsø, Malin Hovland Hellebø & Dag Larsen.

Boka kan bestilles fra post@barnebokinstituttet.no eller leses på nett: https://barnebokinstituttet.no/antologi-20192021/