Et gotisk mysterium

Den lille kystbyen Illevik ligger innhyllet i en hustrig havtåke. Sommerturistene har dratt hjem. Ute i havet uler vinden – og kanskje noe annet? Rykter om et farlig sjøhyre svirrer omkring. Fra første side er fortellingen gjennomsyret av en kald og guffen atmosfære, og det tar ikke lang tid før et mysterium er introdusert og en spennende intrige vikler seg ut. Både stemningen og spenningen holder boka igjennom.

Heseblesende handling

Unggutten Herbert Lemon arbeider som hittegodsforvalter på det fjonge Grand Hotell Nautilus. Han har knapt rukket å introdusere seg selv, før en jente med stort, krøllete hår kommer krypende inn gjennom vinduet til det lille kjellerlokalet hans. Hun blir jaget av en mystisk mann med en jernkrok til høyrehånd. Jenta, som heter Violet Parma, ble funnet på hotellet da hun var en liten baby, forlatt av foreldrene sine. Nå har hun kommet tilbake for å finne dem. Og hun trenger naturlig nok hjelp av den snarrådige, men noe motvillige hittegodsforvalteren.

For å løse mysteriet om hva som skjedde den dagen Violet ble forlatt, må de to unge farte rundt i byen og etter hvert ut i havet, til vraket av den gamle skuta Leviatan som forliste for mange, mange år siden. Vraket er et perfekt sted for et actionfylt klimaks. Men før de to hovedpersonene kommer dit, er de rundt omkring i byen på leting etter spor og ledetråder. Jakten leder dem til et koselig bokapotek, der en mekanisk ape leverer ut bøker på resept, et fish and chips-sted ytterst ute på piren, ned på stranden, videre til et historisk museum og så videre. Et eller annet sted i denne omflakkende runddansen, justerer Violet prosjektet sitt. Faren hennes var besatt av mytene om den mystiske malamanderen, et skremmende sjøuhyre. Og plutselig må også Violet og Herbert finne uhyret. Flere suspekte aktører er besatt av tanken om å få tak i det magiske malamander-egget som kan oppfylle ønsker. Udyret er i fare. Og egget må ikke havne i feil hender.

Et styrende plott

Jeg liker både miljøet, karakterene og de overraskende tvistene i det fartsfylte plottet. Men noen ganger blir man sittende og undre: Hvorfor handler karakterene som de gjør? Hva var motivasjonen for å gjøre eller si akkurat det? Det virker som forfatteren noen ganger har bestemt seg for hvor karakterene skal gå, og hva som skal skje, og at det er disse avgjørelsene som «tvinger» karakterene til å handle, ikke deres «indre» overbevisning eller det som burde være deres logiske handlingsvalg. Men skitt au, når den litterære reisen er så spennende og stemningsfull, aksepterer man noen mindre troverdige beslutninger.

Av og til går forfatteren seg vill i havtåka, dessverre. Informasjon som blir introdusert, følges ikke skikkelig opp. Lady Kraken, som hotellets øverste sjef, kan se alt som foregår i byen med sitt magiske spionkamera kameralunaen. Men likevel er det mye hun ikke får med seg – merkelig nok. Hun dukker bare opp når hun sitter på informasjon som kan dra handlingen i en ny og overraskende retning. Men igjen: Slike unoter er til å leve med. Vi vil jo ikke at hun skal bry seg for mye heller, selv om det er det hun vil.

En serie å følge

Noen mindre skjønnhetsflekker rokker ikke ved bokas mange kvaliteter. Flere løse tråder pirrer nysgjerrigheten, og det skal bli spennende å følge Violet og Herbert i jakten på nøkler til fortidens mysterier. Hva skjedde egentlig den dagen Violet mistet foreldrene sine? Hvor kommer Herbert fra? Og hvem eller hva er den snakkende katten? Disse og andre spørsmål vil sikkert bli besvart i bøkene som kommer, så her er det bare å henge med!

I fjor kom eventyret om Lampe ut, på Omnipax forlag. Malamanderen ligner, på flere enn én måte. De er begge klassiske og spennende eventyrfortellinger der handlingen utspiller seg i et fantasifullt, men gjenkjennelig univers. I mange moderne fantasyfortellinger skal hovedpersonene på død og liv gjennom en portal og inn i en helt ny verden. Leseren må introduseres for ukjente planter og dyr, andre naturkrefter, flere soler og/eller måner, og en hel verden av merkelige regler og religioner. Slike litterære oppdagelsesreiser kan være krevende å fullføre. I Lampe og Malamanderen åpnes derimot portalen idet du åpner boka, og så er du der. I en magisk verden, merkelig lik vår egen. Men med plass til både monstre og mystiske personligheter.