Et samfunn fylt av angivere

Adolf og banden hans. Tyskerne kommer
Tor Edvin Dahl
Z-forlag 2013

Adolf og banden hans. Flukten
Tor Edvin Dahl
Z-forlag 2014

Adolf og banden hans. Seier’n er vår!
Tor Edvin Dahl
Z-forlag 2015

I år er det sytti år siden Norge ble frigjort etter fem år med tysk okkupasjon, og det skrives stadig bøker om andre verdenskrig. En av årsakene til at krigen fortsetter å fascinere er at det fortsatt dukker opp ukjente fakta som kaster nytt lys over historien. Krigshistorien er fremfor alt blitt mer nyansert i årenes løp. Hvem som var venn og hvem som var fiende den gang, er ikke lenger like tydelig.

Angiver-motiv

Fremstillingen av tyskerne som de onde og nordmenn som representanter for det gode ble for eksempel utfordret i 2003 da boken Kathe, alltid vært i Norge, kom ut. I boken dokumenterer Espen Søbye hvordan norsk politi samarbeidet med nazistene for å ta norske jøder. I høst har Bjørn Westlie dokumentert at NSB brukte russiske krigsfanger til å bygge jernbane i samarbeid med tyskerne, og Dag Tangen har dokumentert at Orkla drev utstrakt samarbeid med tysk næringsliv.

Nyere krigshistorie bryter med andre ord med forestillingen om nordmenn som heroiske skikkelser i kamp mot de onde tyskerne. Forfatteren av Adolf og banden hans, Tor Edvin Dahl, fremstår som en kunnskapsrik forfatter med kjennskap til nyansene som er kommet frem. Det mest konkrete bruddet med helte- og skurkefortellingene finner vi i angiver-motivet som går igjen i alle tre bindene, og som skaper en grunnleggende stemning av frykt og utrygghet. Her er det få man kan stole på.

Far i fengsel

Vi følger de fem medlemmene gjennom tykt og tynt, og for det meste rundt i Oslos gater. Bind én har undertittelen Tyskerne kommer, og utspiller seg de første krigsårene. To av bandens medlemmer, søsknene Borghild og Mikael, opplever at faren deres blir satt i fengsel, for så å dukke opp igjen etter et halvt års tid. Vi får aldri vite årsaken til at faren blir fengslet, heller ikke hvorfor han slipper ut igjen, men vi vet at han er kommunist, og teksten antyder at faren også er angiver. I en samtale med sønnen etter han er kommet hjem, sier han følgende:

– De knekker deg. De knekker alle. De knekker deg selv om du har lovet dyrt og hellig aldri å sprekke, aldri å røpe de andre, aldri si et ord. Alle sprekker. Alle! De har metoder du ikke har hørt om, de kan gjøre ting med deg som er verre enn det menneskene gjør mot dyr. Ingenting kan stoppe dem. Hører du på meg? Skjønner du hva jeg sier? Mikael så på faren. Hadde han også sprukket? Var det derfor han hadde kommet tilbake? Hadde han sladret på kameratene sine? – Og når de er ferdig med deg, sa faren, – når du ligger der og er helt slått ut, så blir du aldri deg selv igjen. Aldri. Forstår du det?

Bevisstgjørende historie

Faren forsvinner på nytt, og er så å si fraværende gjennom alle de tre bindene. Ovenstående sitat er likevel et varsel og et frampek om hvordan dette kommer til å ende. Adolf og banden hans er realisme av det mest usentimentale slaget, og er langt mer sammensatt enn rene underholdningsbøker. Hensikten er å bevisstgjøre, noe jeg synes Dahl lykkes godt med. Bøkene inviterer fremfor alt til refleksjon og ettertanke om krigens konsekvenser på en ikke- moraliserende måte.

Historiene i de tre bindene utspiller seg som nevnt i et univers preget av utrygghet, og hvor ingen er til å stole på. Adolf er bandens leder og dessuten jøde. Opphavet hans spiller ingen rolle i det første bindet, men etter hvert blir skjebnen til Adolf og moren hans en viktig del av fortellingen. Den gir et trist, men troverdig bilde av hva som skjedde med de fleste norske jøder under krigsårene.

Skiftende fortellerperspektiv

I bøkene skifter tredjepersonfortelleren mellom bandens ulike medlemmer. Fortellergrepet skaper fin dynamikk i bøkene, og gjør at vi kan følge ulike handlingstråder parallelt. Forfatteren er best når han forteller fra Borghild og Irenes perspektiv, begge jentene har mer psykologisk dybde enn guttene. Irene er datter av en forretningsmann som er nazisympatisør, og i bind to ligger perspektivet mye hos henne. Hun har stevnemøte med en vakker tysk soldat, og gjennom henne får vi innblikk i hvordan forelskelse gror frem mellom unge mennesker, selv i krig.

Perspektivet ligger også ofte hos Borghild, som vi følger jevnt og trutt gjennom alle tre bind. De hjemlige omstendighetene, med en far som forsvinner og en mor som får baby og gradvis mister livslysten, tvinger den fjortenårige Borghild inn i en tidlig voksenrolle. Borghild fremstår som en klok og modig jente, som utvikler seg i takt med krigen til å bli en reflektert attenåring man får tillit til.

Foruten Irene, Borghild og Adolf, består bandens to medlemmer av Mikael og Klaus. Og når banden opptrer sammen har bøkene elementer som minner om typisk spenningslitteratur, med mye ytre dramatikk. I første bind dreier det seg om å stjele beslaglagte radioer fra tyskerne. I bind to, med undertittel Flukten, handler det blant annet om et fatalt utpressingsbrev, og funn av en skadet motstandsmann. I bind tre, Seier’n er vår! handler det om opprør mot nazifiserte skolebøker, og en episode hvor det gjelder å bli kvitt et lik. Her er også angiver-tematikken tilstede i form av det noe enfoldige bandemedlemmet Klaus. Han plumper ut med hemmeligheter både i tide og utide.

Tidsriktige ungdomsbøker

Adolf og banden hans fremstår med andre ord som tidsriktige ungdomsbøker som nyanserer bildet av nordmenn som utelukkende heroiske skikkelser i krigsårene. Angiver-motivet får frem at fienden like mye befant seg blant folk selv. Alle de tre bindene er imponerende detaljrike med hensyn til tidskoloritt. Her er fine detaljer som at sydamen har nåler i et bånd rundt håndleddet, og at sviskekompott er festmat. Hvert bind avsluttes med et sakprosakapittel som gir historisk bakgrunn til disse bøkene – som anbefales på det varmeste.