Et umulig prosjekt?

Tittelen på denne boken er effektiv – og lover mye. Verden skal forklares, med enkle kart! Baksideteksten garanterer svar på spørsmål som hvorfor folk går til krig og hvorfor noen land er rike mens andre er fattige. På kolofonsiden påpekes det rett nok at forklaringene ikke er fullstendige og at mye nødvendigvis utelates. Forfatterens selvrosende forord, derimot, rommer ingen slike forbehold – tvert om.

Boken er en bearbeidet versjon av Geografiens makt – 10 kart som forklarer verden, som utkom på norsk i 2017. Som også denne tittelen antyder, er Marshall ganske ensrettet, noe han fikk kritikk for den gang. Den tyske geografen Hans-Dietrich Shulz mente for eksempel at han tilla fysiske landskap for stor forklaringskraft og forenklet komplekse geopolitiske forhold. Rosende anmeldelser var det likevel nok av, og boken ble en bestselger. Det er forståelig – kart er spennende i seg selv, og det er gøy å lære om verden med et såpass konkret utgangspunkt som hvor det er elver, fjell og sletteland.

Umotivert utvalg

Barneboken har tolv kart og like mange kapitler. Hvert kapittel åpner med en stor illustrasjon av et kart (ikke med korrekte proporsjoner) oversådd med dyr, mennesker, trær, toglinjer, kjente bygninger og så videre. Faktabobler omkranser kartene. Videre i kapitlene får man historiske riss over hvordan en nasjon har blitt til, og blikk på temaer som elvefrakt, olje, den industrielle revolusjon, naturlige geografiske grenser, og iblant noe så spesifikt som Sykes-Picot-avtalen.

Noen land, som Russland og Kina, får egne, lange kapitler, mens det gigantiske kontinentet Afrika dekkes i ett kort kapittel. Latin-Amerika får også knapp omtale, mens Oceania hoppes over til fordel for et lite kapittel om kun Australia. Mest plass får Europa, Nord-Amerika og Asia. Et prosjekt som dette krever så klart begrensninger, men hvorfor har man ikke rett og slett spandert flere oppslag? «Vi skulle gjerne ha inkludert mer», skriver forlaget, uten å si hvilke kriterier de har brukt.

Her er vi inne på bokens hovedproblem. Den virker tilfeldig og umotivert, noe som kan skyldes at forfatteren har gitt seg selv en bortimot umulig oppgave: nemlig å gi lesere uten mye bakgrunnskunnskap en helhetsforståelse av et enormt emnefelt. Nesten hvert avsnitt kaller på omfattende forklaringer og drøftinger, som uteblir av plasshensyn. Forfatteren forsøker vel å bøte på dette med mange konkrete fakta, men det blir for kortfattet og forenklende, og man kan lure på om han har gjort det rette utvalget av det som nevnes og det som forbigås i stillhet.

Slurv og misvisende vinklinger

Kartillustrasjonene er pene, men vanskelige å lese, eksempelvis fordi naboland gis nesten lik farge og grensekonturer mangler. Flere ganger trodde jeg ved første øyekast at elver var grenser. Iblant er det også vrient å koble tekst og illustrasjon, ofte på grunn av uryddige plasseringer. Rene feil ser også ut til å forekomme. I USA-kapitlet står det at etter at den transkontinentale jernbanen ble bygget, tok det «under en uke å reise fra San Francisco til Oklahoma». Kartet viser på sin side, korrekt nok, at jernbanen gikk til Omaha, langt fra Oklahoma. En faktaboks der Brexit nevnes, ledsages av et kart der Storbritannia er EU-blått.

Sistnevnte feil kan skyldes at boken utkom på engelsk før Storbritannia offisielt trådte ut av unionen. Men at ingen har giddet å oppdatere illustrasjonen, er påfallende. Annet er jo oppdatert – for eksempel nevnes Russlands pågående krig mot Ukraina. Her må det sies at Ukraina- og Russland-stoffet likevel virker utdatert, tidvis misvisende. Om annekteringen av Krim står dette:

I 2014 ønsket Ukraina å inngå avtaler med Den europeiske union (EU), noe som gjorde relasjonen til Russland anspent. Siden Russlands flåte allerede befant seg i Sevastopol, kunne landet lettere ta kontroll over Krim, og på den måten sikre seg sin eneste varmtvannshavn.

Her er det flere problemer. For et første er det uklart, særlig for unge lesere, at annekteringen faktisk skjedde. Dessuten får man inntrykk av at Russland kun invaderte av den ene oppgitte årsaken. Når det ellers stadig gjentas at Russland mangler naturlige grenser mot den nordeuropeiske sletten og derfor har god grunn til å frykte Vesten, ser jeg for meg anerkjennende nikk i Kreml. Putins politikk fremstår som en naturlig konsekvens av Russlands trygghetsbehov, og imperialismen gjennom århundrene blir til noe positivt. Kina-kapitlet har samme tendens. Trolig vil Marshall skrive nøytralt om hvordan geografien styrer staters valg, men fordi han kun ser på geografi – og det i snever forstand – blir resultatet politisk slagside.

Geografiske perspektiver er viktige og kanskje underkommunisert. Slik sett er prosjektet prisverdig. Dessverre er det lite vellykket, til tross for nyttige og underholdende fakta, for ikke å snakke om forseggjorte illustrasjoner – med figurer i naivistisk stil, spennende detalj- og oversiktsbilder og store fargeflater med et taktilt lerretspreg.

Byråproduksjon

Punktum forlagstjenester står for både sats og oversettelse, kanskje også vask og korrektur. Byrået – som muligens koster mindre enn selvstendige frilansere? – ser ikke ut til å ha gitt Spartacus valuta for pengene. Oversettelsen preges av omstendelig språk, anglisismer og enkelte direkte feil, blant annet av typen «falske venner» [betegnelse på to ord i to ulike språk der ordene er like, men ikke har samme betydning. Red.anm]. Klimaet og «jorden» (ikke jordsmonnet!) i deler av Canada omtales som lite «gjestfritt», og i et avsnitt som omhandler Irans økonomiske problemer til tross for oljerikdom, finner vi setninger som: «For å gjøre det enda vanskeligere, nekter noen land […] å handle med Iran på grunn av politiske uenigheter». Her må originalen ha vært «to make matters worse» – et idiomatisk uttrykk som signaliserer at en allerede vanskelig situasjon forverres ytterligere, uten at noen tillegges en bevisst hensikt. Direkteoversettelsen fører altså til meningsforskyvning. I tillegg til det tunge språket er det flere korrekturfeil, for eksempel når det gjelder stedsnavn. Sydney staves også som Sidney, og både Kievriket og Kyivriket forekommer.

Kort sagt befestes et inntrykk av venstrehåndsarbeid, men mye stammer også fra originalforlaget. Unge lesere som er nysgjerrige på geografi og verdenspolitikk bør velge andre bøker.