Etterlengtet om heksejakt  

Etterlengtet om heksejakt  

Boktittel: Heksejakt og heksebrenning i Europa

Forfatter: Aina Basso

Illustratør: Christian Bloom

Forlag: Samlaget

Årstall: 2016

Antall sider: 168

Aina Basso har skrevet nok en spennende bok om hekseprosessene, der hun leverer et godt bilde av hvordan, og ikke minst hvorfor, heksejakten foregikk i Norge og i Europa. 

Aina Basso skrev i 2012 romanen Inn i elden om hekseprosessene. Denne gangen debuterer hun som sakprosaforfatter med Heksejakt og heksebrenning i Europa, en etterlengtet faktabok om hekseprosessene for barn og ungdom, et tema det kanskje har blitt skrevet altfor lite om i lærebøkene.

Basso starter med å presentere heksa for leseren. Hvem hun var, hva hun gjorde og hvilke ulike navn hun gikk under. Basso kommer med ulike oppfatninger av hvordan en heks kan se ut og lar leseren bli nysgjerrig på heksas rolle før i tida. Hun trekker også inn heksas rolle i dagens populærkultur, for eksempel i bøkene og filmene om Harry Potter. Dette er en fin måte å gjøre temaet interessant for en ungdomsleser på.

Oversiktlig og morsom

Det er korte og greie avsnitt i hvert kapittel, slik at en leser er i stand til å holde på interessen og kan ta inn over seg de mange opplysningene. Forfatteren kommer også med oppfølgingsspørsmål, slik at en kan tenke og fundere selv. Bakerst i boka finnes ekstramateriale, blant annet en ordliste og tips til videre lesning. Designet er stilig og oversiktlig; Bassos faktainformasjon har hvite sider, og de lilla sidene er viet ulike heksers historier. I tillegg til Christian Blooms nytegnede illustrasjoner kommer en rekke historiske trykk og bilder.

heks-som-blir-brend-kopi-2

Selv om boka tar for seg et alvorlig kapittel i europeisk historie, skriver forfatteren tidvis morsomt, hvor hun forteller absurde historier om hva folk flest trodde hekser drev på med. For eksempel trodde enkelte at heksa forhekset geiter slik at de sprakk.

Vekker interessen

Vektleggingen av humor er ikke den eneste måten Basso vil vekke interesse på. Hun er eksepsjonelt god til å følge opp de ulike del-temaene, slik at boka blir et forståelig hele. Forfatteren unngår å hoppe raskt fra et tema til et annet, men har glidende overganger. Basso forklarer også for leseren hvor hun finner all informasjonen sin og hvordan en historiker jobber med kildene sine. Hun forklarer at det er vanskelig å lese originale kilder fra 1600-tallet: «Ein må lære seg heilt andre bokstavformar (…) Ein må også skjøne dei gammaldagse orda og vite kva dei betyr». Hun forteller at man alltid må være kritisk til kilder man finner på internett og at man ikke skal tro på alt man leser. Derfor er det viktig å sjekke opplysningene flere steder. Leseren får med dette delta indirekte i prosessen, eller får iallfall en smakebit på hvordan en historiker må gå frem i møte med kilder. Enkelte steder henvender Basso seg direkte til leseren ved å bruke «du», og får leseren til å føle at han/hun tar del i noe viktig.

Historisk opplysende

Bassos historiske bakgrunn gjør seg gjeldende i Heksejakt. Hun skriver detaljert om verdensbildet som hersket i tida hun skriver om, og hva slags rolle heksa hadde i dette verdensbildet. Hun trekker blant annet frem flere aspekter ved heksejakten som tydet på et ekstremt kvinnehat. Kirke og stat hadde vrangforestillinger om at kvinner var djevelens verk. Folk kunne mene at en kvinne var like bråkete som en bjeffende hund, og så videre. At de også hadde forestillinger om at hekser fødte frosker ut av anus, vitner om fremmedfrykt og overtro som dessverre fortsatt er til stede i enkelte samfunn i dag. Basso skriver blant annet at «berre i løpet av juni 2001 blei rundt 800 «hekser» drepne i Aru-regionen i Kongo».

Forfatteren legger opp boka på en måte som får en til å fundere over hva som har hendt og hvorfor. Heksejakt og heksebrenning i Europa er detaljert og rik på historiske fakta, men det er ikke mer informasjon på en gang enn at en leser på mellom 9–13 år fint kan fordype seg i den.

 

heksejakt_01-kopi
Illustrasjon: Christian Bloom

 

 

Kristina Brembach Furuvang