Tittel: Eventyr
Tekst: H. C. Andersen
Illustratør: Flemming B. Jeppesen
Oversetter: Odd Bang-Hansen og Hans Braavig
Forlag: N.W. Damm & Sønn
Årstall: 2005

Eventyr

Slagere og overraskelser
– flott H.C. Andersen-utvalg med fine illustrasjoner


I anledning av H.C. Andersens 200-årsjubileum har det danske undervisningsministeriet og H.C. Andersen 2005-fondet samarbeidet om prosjektet ”Andersen til 6. klasse”. Resultatet er Eventyr, som inneholder 29 av Andersens fortellinger i moderne rettskrivning og 156 illustrasjoner av Flemming B. Jeppesen. Samlingen er delt ut til alle 6. klasser og er supplert av et omfangsrikt undervisningsmateriale på nettsiden www.hcandersen.gyldendal.dk. Boka er i tillegg i vanlig salg og er oversatt til en rekke språk. Den norske utgaven baserer seg på 13 av Odd Bang-Hansens og 16 av Hans Braarvigs oversettelser fra midten av 1900-tallet.

Utvalg
De mest kjente av Andersens eventyr er med, så ingen blir skuffet, men samtidig er det også inkludert en håndfull mindre kjente eventyr som kan overraske og utvide kjennskapet til H.C. Andersen. Av slagere finner vi: “Den lille havfruen”, “Snødronningen”, “Den standhaftige tinnsoldat”, “Den lille piken med fyrstikkene”, “Nattergalen”, “Fyrtøyet”, “Keiserens nye klær”, “Den stygge andungen”, “Kloss-Hans”, “Vesle-Klaus og Store-Klaus”, “Prinsessen på erten”, “Tommelise” og “Svinedrengen.” 

Av mindre kjente eventyr finner vi “Klokken” og “Nissen hos kolonialhandleren”. Førstnevnte – som introduserer samlingen – har lenge vært fast pensum for danske gymnaselever og universitetsstudenter. Georg Brandes fremhevet det i sin tid (1870) som Andersens beste – en ”sublim” fortelling som var ”kronen på verket.” Eventyret appellerer nok mer til voksne enn til barn, men kan sikkert danne grunnlag for en diskusjon om kunst, natur og vitenskap med en sjetteklassing.

“Nissen hos kolonialhandleren” er et morsomt metapoetisk eventyr som handler om en student, en kolonialhandler, en nisse og et gebiss (”snakketøy”). Gebisset går på omgang så alle tingene i kolonialhandlerens butikk – kaffekvernen, smørskålen og pengeskuffen – får uttalt seg om poesien. Moralen, som nissen til slutt lærer, er at poesi er viktigere enn grøt, men at det likevel er best med begge deler. Den voksne leseren skjønner at eventyret handler om det åndelige versus det materielle, men det er samtidig morsomt nok fortalt til at barn kan more seg over det, selv om de kanskje syns det er litt rart.

Oversettelser: modernisering og adaptasjon
Når det kommer til H.C. Andersen-oversettelser, er det mest aktuelt å se på moderniseringen av språk, referanser og ideologi. En forventer i utgangspunktet ikke at den norske kulturen er så annerledes enn den danske at oversettelsene rommer ideologiske korrigeringer. Likevel retter de norske oversettelsene opp på H.C. Andersens tekster, og det kan være vanskelig å holde ideologi og modernisering eller forenkling helt atskilt.

Viggo Hjørnager Pedersen har i en disputas fra 2004 vist at engelske oversettelser fra 1800-tallet bestrebet seg på å etablere klasseforskjeller der Andersen på romantisk vis fremstilte naive barn og keisere som likestilte. Skrev Andersen gategutter og keiser i samme setning, tilføyde den viktorianske oversetteren Alfred Wehnert et opphøyende ord ved å skrive gategutter og selveste keiseren. Seksuelle undertoner skulle også unngås. Der H.C. Andersen i ”Kjærestefolkene” lar toppen si til ballen: ”Skulle vi ikke være Kjærestefolk, siden vi dog ligge i Skuffe sammen”, unngår oversetteren Caroline Peachey antydningen av før-ekteskaplige relasjoner ved å si ”since we are thrown so much together” (siden vi kastes så mye sammen). Soldaten i ”Fyrtøyet” bør heller ikke ha så sterke drifter. Der han hos Andersen ikke kan la være å kysse prinsessen for han er jo en riktig soldat – med en pen sabel og et stort tornister – gjør Peachey ham om til en gentleman som kaster seg på knær og kysser hånden til prinsessen.

I USA har man på 1900-tallet bestrebet seg på å være politisk korrekt og unngå “nedsettende” ord som for eksempel krøpling (tittelen på et av Andersens eventyr), sort og kineser. Unngår oversetteren disse ordene, nærmer teksten seg i større grad en adaptasjon enn en direkte oversettelse.

Det interessante er at de norske oversetterne av og til korrigerer Andersens tekster på samme måte som viktorianerne gjorde det. Ikke at den religiøse følsomheten i dag får en nordmann til å skrive magiker istedenfor djevel, men ord tilknyttet det religiøse fjernes. I ”Snedronningen” skriver Andersen om rosentreet at ”det voxte saa velsignet”. I Odd Bang-Hansens oversettelse blir dette til at rosentrærne ”trivdes og grodde så fint”. Og Kay og Gerda som lager hvert sitt kikkhull på frostruten så de kan se bort på hverandre med ”et velsignet mildt Øie”, kommer til å titte på hverandre med ”et mildt og vennlig lite øye”. Mens viktorianerne fjernet religiøse ord ut av ærefrykt, er det vel snarere snakk om at norske oversettere et århundre senere vil unngå noe som kan oppfattes som for gammeldags og patetisk.

Språket generelt er modernisert der det originale ordet ikke allerede er fasttømret. For eksempel oversettes ikke fyrtøy til lighter, men spekkhøker oversettes til kolonialhandlerSpekkhøker oversettes dog ikke til kjøpmann – litt gammelmodig kan det gjerne være.

Hvem har oversatt hva?
Odd Bang-Hansens og Hans Braarvigs oversettelser har begge vært i bruk siden midt på 1900-tallet, men Damm baserer seg særlig på Braarvigs oversettelser. Noen av disse har forlaget gitt ut så tidlig som i 1941. Forskjellen på Braarvigs og Bang-Hansens oversettelser er overraskende liten. Ser en eksempelvis på “Fyrtøyet”, som jeg i utgangspunktet kjente til i Bang-Hansens oversettelse, er Braarvigs oversettelse nesten helt lik. Braarvig bruker flere a-endelser (kiste/kista, luen/lua, døren/døra), dobbelt bestemthet (siste gang/siste gangen), sterk bøyning av verb (brente/brant) og diftongering (ben/bein). Noen av verbalpartiklene flytter han lenger frem i setningene enn Bang-Hansen (lukket kisten opp/lukket opp kista). Og to ord har han endret mer i forhold til den danske originalen enn Bang-Hansen har gjort. Heksen som hos Bang-Hansen er så “ekkel” (”ækel” i den danske), er hos Braarvig “fæl”; og soldaten som hos Bang-Hansen havner i “kasjotten” (“Cachotten” i den danske), havner hos Braarvig i “fengsel”.

Nå kunne det tenkes at begge oversettelser lå så nær H.C. Andersens tekst at det var umulig å si om den ene har basert sin oversettelse på Andersen eller på den andre, men se på følgende eksempel fra innledningen.
H.C. Andersen skriver om heksen:

    Hendes Underlæbe hang hende lige ned paa Brystet. Hun sagde: “god Aften, Soldat! hvor Du har en pæn Sabel og et stort Tornister, Du er en rigtig Soldat! nu skal Du faae saa mange Penge, Du vil eie!”

Bang-Hansen:

    Underleppen hang helt ned på brystet hennes. Hun sa: “God aften, soldat! For en pen sabel du har og for en stor ransel – du er da en ordentlig soldat! Nå skal du få så mange penger som du kan ønske deg!”

Braarvig:

    Underleppen hang helt ned på brystet hennes. Hun sa: “God aften, soldat! For en pen sabel du har og for en stor ransel – du er da en ordentlig soldat! Nå skal du få så mange penger som du kan ønske deg!”

Særlig den siste setningen får meg til å tro at den ene norske oversetteren har basert seg mer på den andre enn på originalen. Men dette har lite å si for de fleste lesere som uansett kan dra nytte av gode oversettelser.

Illustrasjoner
Flemming B. Jeppesens illustrasjoner er klassiske, fargerike og appellerer med sin store detaljrikdom til både voksne og barn. Jeppesen har som de populære danske illustratørene Ib Spang Olsen og Svend Otto S. før ham, valgt å gjengi 1800-tallets Danmark. Slott er som de fleste danske slott fra Christian IVs tid i nederlandsk renessansestil (med mindre handlingen er lagt til utlandet), og gutter kler seg i matrostøy til jul, har vannkjemmet hår og lar seg fascinere av tinnsoldater.

Brudd mellom tekst og bilde
I flere tilfeller trær Jeppesen inn i en illustrasjonstradisjon som kan røpe litt om en nåtidig sentimentalitet. Jeg vil i denne sammenhengen trekke inn to eksempler. I “Hyrdinnen og Skorstensfeieren” unngår Jeppesen – som for eksempel også Svend Otto S. – å vise til den skrøpelige hyrdinnen som bestandig gråter, syter og klager, og synes at “verden er så altfor stor!” Ved å vise henne bakfra når hun sitter og lener seg opp til skorstensfeieren og ser ut over byens tak, får Jeppesen frem noe som kunne ligne et idyllisk øyeblikk. Og vi slipper å se at hun faktisk sitter og gråter og vil tilbake inn i huset. Georg Brandes mente at Andersens skildring av denne engstelige og krevende hyrdinnen var en av de beste kvinneskildringene han noen gang hadde støtt på:

    En dybere, en mere ubarmhjertig sand, en mere sét og følt Analyse af en vis Art kvindelig Begejstring og den Daadskraft, den avler, naar det gjælder at handle hensynsløst, kjækt, og uden Blikk tilbage, tror jeg ikke man finder hos nogen anden dansk Digter. Hvilken Finhed i Fremstillingen: den øjeblikkeligt redebonne Enthusiasme, den første Gysens heroiske Overvindelse, Udholdenhed, Besluttethed, Fasthed lige til det Øjeblik – da det kommer til Stykket, da Fastheden knækker over og Længselen vaagner efter det lille Bord under Spejlet! Mange tykke Romaner vippes højt ivejret af saadan én lille Pagina, og man trøster sig over, at Andersen ikke er Mester i Romanen.

Illustratørene virker mindre begeistrede for tanken om den vegelsinnede kvinnen og velger altså ofte å undertrykke denne siden ved den pysete hyrdinnen. Resultatet blir at Andersen får lov å framstå som litt mer romantisk og litt mindre kvinnekritisk.

Keiseren som ikke har “noen ting på seg, jo!” illustreres i Vilhelm Pedersens tradisjon fra 1848 med ganske mye undertøy på seg – noe som kan virke forvirrende på leseren. Siden 1950-tallet har det vært tradisjon for å framstille en helt naken keiser, og Jeppesens valg viser da tydelig til en eldre tradisjon. Her appelleres det til våre forestillinger om eventyrsjangerens blomstringstid på 1800-tallet, og en del av sjarmen blir altså det søtladne og uskyldige.

Alt i alt er dette en god H.C. Andersen-bok å ha. Jeg tror at barn og voksne i nesten alle aldrer vil like eventyrene, språkdrakten og illustrasjonene. Nettsiden til danske Gyldendal gir mulighet til større engasjement. Og neste stopp for de mest interesserte vil ganske enkelt være originaltekstene på dansk.



Skrevet av:
Kommentarer