Kristin von Hirsch og Monica Boracco Borring
Gartnerspire. Isa på jobb
Upaginert
ISBN: 9788281432604

Piratforlaget 2010

Sverre Sandnes (tekst) og Adele Granli (illustrasjoner)
Politihunden Otto og klokketyven
38 sider
ISBN: 9788253033372
Ominpax 2010

Oscar Brenifier (tekst) og Jacques Després (illustrasjoner)
Kjærlighet og vennskap
Upaginert
Originaltittel: L’amour et l’amitié
Oversatt av Tom Lotherington
ISBN: 9788202329563
Cappelen Damm 2010

Blexbolex (tekst og illustrasjoner)
Årstidene
Upaginert
Originaltittel: Saisons
ISBN: 9788292863152

Magikon Forlag 2010

Fagbøker for barn: Gartner Politihund Kjærlighet Årstidene

BEGREPER PÅ ULIKE MÅTER

Hvordan forklarer vi hva ord betyr og betyr ordene det samme for alle? Fire både vellykkete og mindre vellykkete begrepsutviklende og begrepsutforskende bøker viser fire ulike måter å besvare spørsmålet på.

Det må kanskje gjøres klart alt fra begynnelsen av at de fire bøkene som omtales her er svært ulike hva angår format, omfang, visuelt uttrykk, tekstmengde og tilnærming til forholdet mellom språk og virkelighet. Når det likevel kan forsvares å omtale de samlet, er det fordi alle de fire bøkene kan sies å ville utvikle eller utdype leserens begrepsforståelse. Noen av bøkene har en definitorisk tilnærming til begrepene, mens andre har en mer utforskende, ja kanskje utfordrende, tilnærming til dem. Den definerende tilnærmingsmåten er umiddelbart litt tafatt og streng, men for den leseren som har tid og tålmodighet, kan også disse bøkene by på åpninger for en dem som vil at litteratur skal by på noe mer, noe moro eller noe merkelig. På den annen side kan den utforskende og utfordrende tilnærmingsmåten stå i fare for å forvirre eller forstyrre noen lesere så mye at boken lukker seg, blir borte eller blir stående i et uavklart spenningsfelt.

Gartnerspire
Kanskje er det ikke tilfeldig at de to bøkene jeg oppfatter som definitoriske også har noe mer til felles. De tar begge for seg en type arbeid eller en type arbeidsplass. De vil gi leseren klar og konkret kunnskap om hva det å jobbe i et gartneri innebærer og hva det å være politihund innebærer. Boken Gartnerspire er bok nummer to i pekebokserien ”Isa på jobb”. Første bok handlet om Isa som bilmekaniker. Med Isa som gjennomgangsfigur skal serien gi leserne et innblikk i ulike arbeidsplasser og vise hvordan ”de forskjellige arbeidsplassene ser ut, hva man gjør der, og hvilke redskaper man trenger for å gjøre jobben” som det heter på forlagets nettside. Det er uklart hva som er det kunstneriske ansvarsforholdet mellom Monica Boracco Borring og Kristin von Hirsch, de to skaperne av serien, men trolig er det von Hirsch alene som står for bokens illustrasjoner. Det vil si for bokens heldekkende, fargesterke fotocollager.

Merkelapper og faktabobler
Som pekebok minner Gartnerspire om 80-tallets papptykke Litor-bøker med heldekkende fotografier av kosedyr og dukker som kjørte tog, spiste mat eller annet barn kjenner fra egen hverdag. Men von Hirschs illustrasjoner har også et annet preg. Her er bilder av ulike objekter montert inn i ulike gartnersituasjoner som drivhuset, urtehagen, redskapshuset og blomsterbedet. De ulike objektene avbildes i ulike størrelser, og objektenes størrelse står i forhold til hverandre. Slik blir Isa framstilt både som stor og liten i forhold til planter og redskaper, men også de ulike plantene eller redskapene er heller ikke nødvendigvis avbildet i et logisk størrelsesforhold. Dette grepet kan ha en underliggjørende eller humoristisk funksjon. Tingene framskutthet eller bortgjemthet tiltrekker seg leseren eller betrakterens blikk. Det utforskende størrelsesforholdet og den lekende plasseringen av objektene (som på oppslaget fra frukt- og grøntutsalget der Isa sjonglerer med et utvalg frukt og grønt), kan kanskje åpne for en lekende begrepsutforsking. Noe av teksten i boken kan kanskje også det, som noen av snakkeboblen (et lite ekorn sier ”Puh!!! Da var vinternøtta i hus”), men det meste av teksten har indeksikal funksjon. Først og fremst uttrykt ved hjelp av papirmerkelappene som er festet til hageredskapene: Greip, såpinne, jernrive m.fl.

Politihund
Å formidle faktastoff i snakkebobler skal kanskje gi en slags troverdighetseffekt. I hvert fall er snakkeboblegrepet også brukt i Sverre Sandnes’ siste bok, Politihunden Otto og klokketyven. Sandnes, som selv både er politi og har politihund, har tidligere skrevet boken Politiet i Aschehougs faktahestserie. Boken om politihunden Otto har en todelt komposisjon. Første tredjedel av boken kan karakteriseres som et forord eller en innledning til bokens andre, og i sidetall mest omfattende, del, nemlig den oppdiktete fortellingen om da Otto var med å finne og fange klokketyven Benny. I et begrepsanalytisk perspektiv er det den første tredjedelen som er mest interessant. Her består hvert oppslag av en faktabobleordnet venstreside om ulike emner knyttet til politihunder og en mer eksempelorientert fortellende tekst om den ene politihunden – altså Otto. Faktaoppslagene har fokus på kunnskap om hunder generelt, om bruk av politihunder i et historisk perspektiv, politihunder i Norge, utdanning av politihunder og andre jobbehunder og om hvilke egenskaper hos hunder som politiet har særlig nytte av (lukt, hørsel, syn). Oppslagene er stilig utformet i hvite snakkebobler mot svart bakgrunn og med politikonnoterende svart-hvitt rutete kanter.

Pussig utgivelse
Boken om politihunden Otto er en litt pussig utgivelse. Ideen med å fortelle hva en politihund er og hvordan den trenes og arbeider er absolutt spennende stoff. Faktisk kom det i fjor ut en hel fagbok for barn og unge om utdanning, arbeidsoppgaver, personlighet og rasetypiske trekk til ti forskjellige tjenestehunder, nemlig Leif Gullsteins Bli med på jobben!. Mens Gullstein hadde nok materiale til å fylle en hel bok, er det som om boken om politihunden har slitt med å fylle formatet og derfor endt opp som halvt fagbok og halvt fiktiv fortelling. Det forblir et åpent spørsmål om fortellingsdelen hadde latt seg omforme slik at den heller ble en del av det strukturerende grepet i bokens første del og dermed gjort boken som helhet til en tydeligere fag- og begrepsorientert tekst. Slik fortellingen nå er, sorterer den fort i kategorien grei nok, litt spennende, litt koselig og litt moraliserende.

Iboende motsetninger
En tydelig filosofisk og dialektisk tilnærming til et sett begreper finner vi i boken Kjærlighet og vennskap. Som det framgår av tittelen er disse begrepene av en annen karakter enn politihund og gartneri. De er abstrakte og det kan vanskeligere pekes på hva av det vi ser rundt oss som er kjærlighet og vennskap. Likevel, filosofen Oscar Brenifier, også kjent for sine tenkofilbøker for barn, og bildebokanimatør Jaques Després forsøker med denne boken å innsirkle og utforske begrepene kjærlighet og vennskap ved å vise ulike livssituasjoner og ulike livsholdninger der begrepenes mulige meningsinnhold gjør seg gjeldene. Mens de i sitt forrige samarbeid, boken Motsetningens filosofi (på norsk i 2009), gjorde noe liknende med ulike begrepspar, vier de nå en hel bok til to ord. Denne bokens motsetningsfilosofi kommer tydelig til uttrykk i den dialektiske formelen teksten er bygget over. På hvert oppslag hevdes det på venstre side at ”Noen tror at kjærligheten…” eller ”Noen mener at vennskap …”. På høyre side stilles så en annen måte å forstå kjærlighet eller vennskap på opp. Der heter det ”Andre tror at …”, ”Andre syns at …” eller ”Andre tenker at …”. Disse nesten skjematiske språklige innramningen kan være gode eksempler på hvordan man ganske enkelt kan løse uenigheter og åpne opp for ulike synspunkter. Av alle tekststykkene er derfor kanskje det følgende et av bokens mest sentrale: ”Noen mener at det å være glad i andre er det samme som å være snill og aldri bli uvenner. Andre synes at det går an å være glad i hverandre uten å være enige om alt, også hvis vi krangler noen ganger.”

Katalog over synspunkter
Som i Motsetningens filosofi har Després skapt enkle tablåer som konkretiserer og kommenterer tekststykkene. Tablåene er laget ved hjelp av dukker som er en slags blanding av hypermoderne, rom- eller skøytedraktkledde dukker og dukkene i gamle østeuropeiske animasjonsfilmer (Jon Blund og To gode naboer). Mer enn ansiktsuttrykket er det kroppens holdning og bevegelse som uttrykker innholdet i teksten – og ikke minst reflekteres teksten i forholdet mellom figurene i oppslaget. De fleste oppslag har få figurer og kun enkle rekvisitter som omgir dem. For eksempel viser oppslaget som diskuterer hvorvidt vennskap kan oppstå og avsluttes på et øyeblikk eller om vennskap er noe som må bygges over tid, to ulike figurpar på henholdsvis venstre og høyre oppslag og hvordan de ulike parene forholder seg til en haug med plastperler. Mens det ene dukkeparet delvis har vendt seg bort fra haugen og ikke klarer å samle seg om et felles prosjekt, er det andre dukkeparet i full sving med å bygge et solid og kompakt fundament av plastperlene.

Kanskje kan vi oppsummere Brenifier og Després bok som en katalog over synspunkter som berører spørsmål knyttet til kjærlighet og vennskap. De fleste oppslagene legger godt til rette for bedre begrepsdybde. Kun noen få synes å være hentet fra litt langt ute i begrepsfeltets ytterkant.

Sykliske barndomsminner
Nettopp det å utforske begrepenes dybde og konnotasjonsgrenser synes å være den franske illustratøren, bildebokforfatteren og serietegnere Bernard Granger (med kunstnernavnet Blexbolex) sitt prosjekt i bildeboken Årstidene. En bok som for øvrig har flere likhetstrekk med Blexbolexs forrige bok på norsk, nemlig
Bilder av folk
. Barnebokkritikks anmelder beskriver i sin melding v Bilder av folk Blexbolex’ teknikk og illustrasjoner som ” klare og rene bilder som er utrolig uttrykksfulle i all sin enkelhet. Figurene er lubne, butte og konturløse – de ser nesten ut som trykk eller sjablonger. Den samme fargepaletten er gjennomgående i hele boken”.

Ett ord og en illustrasjon
Som Bilder av folk har også Årstidene pekebokkarakter. Hver side inneholder ett ord og en illustrasjon. Ordet er satt med lys, rød farge i store bokstaver øverst på siden. Illustrasjonene kan vise ett enkelt objekt, en handling eller en situasjon med tilhørende omgivelser. De første fire oppslagene presenterer ordene VÅR, SOMMER, HØST og VINTER. Illustrasjonene viser det samme stedet: et hus omgitt av trær og delvis skog og med en kolle i bakgrunnen. Men bildet, eller silketrykket, er trykket i ulike farger, og da i farger man gjerne assosierer med de aktuelle årstidene. De resterende og påfølgende oppslagene er ordnet som en årstidssyklus uten at det foretas en eksplisitt avgrensning av ordene og illustrasjonenes årstidstilhørighet. Det blir med andre ord opp til leseren å oppfatte overgangene mellom de ulike årstidene i forhold til egne årstidsassosiasjoner eller i forhold til hva de ulike ordene i teksten utløser av assosiasjoner eller konnotasjoner. Det er heller ikke slik at leseren bare tas med gjennom ett år. Årstidssyklusen gjentas, ikke uten betydning, fire ganger, og slik kommer tidens gang som repetisjon og variasjonen fra vår til vår eller sommer til sommer tydelig til uttrykk. At bokens siste ord er BARNDOM, forteller kanskje også leseren at ordene i boken kan forankres i opplevelser og erfaringer knyttet til en gitt periode i livet.

Rik, finurlig og fantastisk
For å illustrere bokens utfordrende spenning mellom nærmest standard pekebokord og -objekter og det personlige minnets assosiasjonsbaner, kan et utsnitt av ord og rekkefølgen på dem gjengis her. Vi blar og leser: kristtorn, mandarin/snøfnugg, lue/skiløper, skøyte/vårløsning, bekk/beruselse/sky, hagl/katastrofe, vanndam/moro, klesvask/duft, allergi/bekymring, byge osv. (skråstreken markerer skillet mellom oppslagene). Og selvsagt, bildene er ikke uten betydning i forhold til flere av ordene, heller ikke sammenstillingen av ord. For eksempel viser oppslaget med ordene ’bekymring’ og ’byge’ henholdsvis en mann som holder en hageslange foran potter med tørre planter, og en gutt som vender hodet oppover med åpen munn mot styrtregn fra en tung sky.

Eksemplene her rekker ikke for å gi et fullgodt inntrykk av boken, den er for rik, for finurlig og for fantastisk til det – og kanskje derfor er dette den av de fire bøkene som her er omtalt jeg helst vil holde i hendene når jeg skal sette meg og lese for et barn eller en venn.



Skrevet av:
Kommentarer