Faktabøker i Gyldendals 10:12-serie

Oversatte faktabøker over samme lest

Fagbøker har aldri spilt noen betydelig rolle i den norske barnelitteraturen. Det som publiseres av faglitteratur for barn i Norge, er i hovedsak oversatte bøker, og den typiske sjangeren er «faktaboka» om mer eller mindre eksotiske og sensasjonelle emner.

De fire fagbøkene som gis ut i Gyldendals 10:12-serie denne vinteren, er ingen unntak: Kodeknekkere av Simon Adams, Hjernen av Richard Walker, Gladiatorer av John Malam og Aper av Richard Platt. Alle fire bøker er oversatt fra engelsk, og titlene vitner om emner som ligger fjernt fra en norsk hverdagsvirkelighet.

Fire bøker – én utforming
Kodeknekkere, Hjernen, Gladiatorer og Aper er fire bøker snekret sammen etter én og samme arbeidstegning. Alle fire er nøyaktig 96 sider lange, hvorav de 84 første utgjør hovedpresentasjonen av emnet, mens den siste delen – kalt «Flere fakta» – inneholder diverse tabeller, ordlister og Internett-lenker. Bøkene har også den samme grafiske utformingen: Alle er fargerike og tungt illustrerte, med minst ett fargebilde per side. Layouten er for det meste stilfull, men det lille formatet (13 x 20 cm) tvinger litt for mange spalter, bilder, bildetekster, overskrifter og faktaruter til å slåss om en alt for begrenset plass.

En verden av koder
Den mest fascinerende og engasjerende av de fire bøker – i hvert fall for en forvokst gutt – er Simon Adams’Kodeknekkere. Adams gir et innsiktsfullt og til tider overraskende innblikk i den rollen koder spiller i menneskers hverdag: Alt fra språket vi snakker, til genene som styrer hvordan kroppen vår utformes, er til syvende og sist koder. Men til tross for dette brede perspektivet handler boka i hovedsak om de kodene mennesker har brukt for å sende hemmelige beskjeder til hverandre. Adams begynner med antikken og viser hvordan historien har avlet fram stadig mer avanserte former for koding – og strategier for å knekke kodene. Han nøyer seg imidlertid ikke med å fortelle om kodene, han lærer også leseren å lage – og knekke – koder på samme måte som spartanerne, Julius Cæsar, Maria Stuart, kong Ludvig 14. og amerikanske soldater under annen verdenskrig. Dette er et meget heldig grep som skaper en sterk innlevelse i verdenshistorien og ikke minst en intens lyst til å finne fram papir og blyant og sende hemmelige meldinger til alle man kjenner.

De små grå
Richard Walkers Hjernen er en faktabok på det jevne. Den gir en grundig og faglig oppdatert innføring i hjernens anatomi, nervesystemet, sanseapparatet og hjerneforskningens historie. Walker gjør enkelte forsøk på å involvere og aktivere leseren, blant annet med en samling synsbedrag, men disse forsøkene er alt for få, og store deler av boka minner mest om en biologilærebok for videregående skole. Boka skjemmes også noe av Walkers stadige kritikk og neglisjering av forskere og fagdisipliner som ikke deler hans positivistiske vitenskapssyn. Å skrive et delkapittel om behandling av mentale sykdommer gjennom tidene uten å nevne Sigmund Freud og psykoanalysen er ikke heldig.

Never judge a book by it’s cover
Den som blir grepet av tittelen og det dramatiske bildet på omslaget til John Malams Gladiatorer, og følgelig kjøper denne boka, vil sittet slukøret igjen i sofaen når boka er lest. Dette er nemlig ikke en bok om gladiatorer, men om dagliglivet i det gamle Roma. Gladiatorene omtales riktignok på 20 av de 96 sidene, men da gjenstår hele 76 sider med en tørr og småpedantisk presentasjon av alt fra skolesystem til klesplagg. Malam forsøker til tider å live opp framstillingen med noen morsomme kommentarer, men dessverre er ingen av dem spesielt morsomme. Jeg vil ikke påstå at Gladiatorer er en dårlig bok, det er utrolig hvor mye av Romerrikets historie som er presset inn på de få sidene, men sett i forhold til det den gir seg ut for å være, er den en skuffelse.

Våre små og store søsken
Richard Platts Aper er den mest velskrevne av de fire bøkene. Platt viser en stor forståelse for og kjærlighet til fagfeltet, og han evner å formidle et til tider komplisert kunnskapsstoff på en lettfattelig og – ikke minst – humoristisk måte. Komposisjonen i boka er også godt gjennomtenkt. Platt gir leseren først et nært innblikk i apenes liv, og han legger stor vekt på de likhetstrekkene aper har med mennesker, slik som intelligens, sosial atferd og matvaner. Deretter går han videre til all uretten vi mennesker har gjort og gjør mot våre nærmeste slektninger, før han avslutter med konkrete tips om hvordan hver enkelt av oss kan bidra til at jordas gjenlevende aper kan få et bedre liv. Platt klarer dermed å knytte sitt eksotiske emne til leserens hverdag, og han gir da boka si en relevans de tre andre bøkene mangler.

Forlagets ansvar
Det er vanskelig å finne noe å utsette på disse fire nye bøkene i Gyldendals 10:12-serie; bøkene har en strømlinjeformet komposisjon og layout, og alle er skrevet av forfattere med oppdatert kunnskap på de enkelte fagfeltene. Det er imidlertid grunn til å være kritisk til Gyldendal, som i så stor grad satser på oversatte, kulørte faktabøker og dermed fortrenger den øvrige faglitteraturen for barn. Det burde være plass til norske forfattere og andre sakprosasjangrer enn faktabøker i den norske barnelitteraturen.