Familien Kråkestup og nyset i nabohuset
Boktittel: Familien Kråkestup og nyset i nabohuset
Forfatter: Kari Smeland
Illustratør: Mona Brekke
Forlag: Samlaget
Årstall: 2012
Antall sider: 172
FEELGOOD-DEBUT Denne humoristiske fortellingen handler om en skeiv familie, som bor i et skeivt hus
FEELGOOD-DEBUT
Denne humoristiske fortellingen handler om en skeiv familie, som bor i et skeivt hus og opplever mange skeive ting. Kari Smålands debutbok minner om ting vi har lest før hos klassikerne, men den er spesielt fantasifull og har et løfterikt særpreg.
Tre tvillingpar
Tittelens ”og nyset i nabohuset” antyder et mysterium. Navnet på hovedpersonene, familien Kråkestup, antyder en humoristisk sjanger. Familien Kråkestup er da heller ikke av det slaget som holder seg med eksistensielle problemer. Pappa Kråkesup holder derimot en skokk fugler oppunder taket i stua, på fritiden leser han helst fuglebøker, han sykler til jobben og lager fruktsalat hver lørdag. I en krok i stua i det falleferdige lille huset sitter urgamle, snille onkel Sigurd og patter på pipa. Mamma Kråkestup spiller trekkspill hver kveld. For øvrig består familien av tre tvillingpar med ulike egenskaper og interesser.
Fritz dansar over stovegolvet. Fjodor har alltid hundre lekser han må gjera. Arvid triksar med ball […] Arya finn fram fela si og prøver å spela dei same melodiane som mamma. Det er ikkje særleg fint, men det er kanskje ikkje det som er meininga heller. Og i ein stille krok av stova sit onkel Sigurd. Han finn fram pipa si og blir snart borte bak pipedampen. Men ingen merkar at Stjerne og Lykke blir borte.(s. 10)
Episodisk med du-henvendelse
Tvillingparet Stjerne og Lykke er slike som sniker seg ut om kvleden, ligger på lur bak hekken og spionerer utrettelig på nabohuset, selv om det har stått tomt i flere generasjoner. De blir endelig belønnet med det skumle synet av store skygger som beveger seg i rommene, og lyden av høylytte nys. For en stor del ligger perspektivet hos dem, men fortelleren kan også følge andre av barna og henvende seg til et ”du” på en insisterende måte som forutsetter leserens engasjement.
Ja, om du er ein slik nysgjerrig snik, kan det vel hende at du ein forblåsen kveld i november tar på deg gummistøvlar og regnjakke og tråkkar ut i den våte kvelden. Og det kan faktisk vera at du finn det vesle og nesten falleferdige huset som eg veit om. Og då er du verkeleg heldig, for då treng du verken skru på tv eller opne ei bok den kvelden. I standen kjem du til å bli ståande utanfor dei smårutete vindauga og kikke inn heilt til kvelden er forbi og natta har dukka opp og du for lengst er for seint ute til sengetid.
I det nesten falleferdige huset bur nemleg familien Kråkestup.(s. 7-8)
Frodig, målrettet fantasi
Sitatet fra innledningen av fortellingen demonstrerer at den har god driv og rytme, tonen er sikker og direkte, og stilen er full av underfundigheter. For eksempel måten boka og fortellingen her introduseres som et virkelig og mer spennende alternativ til alskens fortellinger og bøker. Dette er også i aller høyeste grad en kollektivroman om Kråkestup-familiens viderverdigheter, som stadig tar overraskende vendinger og episodiske stikkveier bort fra hovedplottet. Det gjør den til underholdende lesning. Før mysteriet med skyggene og nyset er lykkelig løst, skal mammas fiskesuppe koke over, pappas fugler skal søke tilflukt i pipa, Fritz skal danse på taket så taksteinene raser og skader en katt, som flytter inn hos familien og får navnet Statsministeren, en ishockeykonge skal besøke skolen, skolens kjedeligste lærer skal gjøre rare ting, pappa skal tape konkurransen under et ”Skikkeleg-Spektakulære-Og-Nokre-Heilt-Vanlege-Dyr-Og-Fuglar-stemne” og Fritz danseglade kjæreste skal slå ut fortennene. Mange av disse sidesporene skal overraskende nok kunne knyttes til hovedplotet med nabohuset og nyset der. Her snakker vi om en forteller med en ganske uregjerlig, men også en veldig målrettet fantasi. Her er ingenting farlig, og humoren er lun.
Skeivt nok til å sette seg fast
Det er noe gjenkjennelig over miljøet og fortellingens lett humoristiske verden som er full av maleriske overdrivelser og robust, uskyldig humor. Også Mona Brekkes muntre svart–hvitt- tegninger har noe gjenkjennelig «lindgrensk» over seg. De følger fortellingen tett og fremstiller dens verden som både organisk, «naturlig» og forenklet, stilisert. Vi har lest om steder som ligner dette ganske grisgrendt bygdemiljøet, som er teknologifritt og trygt og oversiktlig. Familien Kråkestup er outsidere, men de bor så langt unna det som eventuelt er vanlig, at det ikke oppstår komplikasjoner. Med sine tre tvillingpar, gamle onkel Sigurd og umake mamma og pappa er familien temmelig selvtilstrekkelig. Et ulykkelig hus, et par snodige lærere og en gammel venninne av onkel Sigurd er de elementene som bringes inn, utenom familien.
En sånn feelgood-fortelling som denne egner seg til høytlesning og egenlesning. Universet er skeivt nok til å sette seg fast, og siste sides du-henvendelse indikerer at Kari Smeland pønsker på et oppfølger. Det må hun gjerne gjøre. Hun har et særpreget i fantasi, rytme og humor som virker lovende og kan komme til å blomstre rikt fremover.