Tittel: Bukkene Bruse drar til Syden
Tekst: Bjørn F. Rørvik
Illustratør: Gry Moursund
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2020
Antall sider: 46

Farlig ferie på Costa del Troll

Å reise uspesifisert kan være en blandet opplevelse. Når Bukkene Bruse reiser til Syden, blir dette konseptet hakket skumlere enn vanlig.

Da Bjørn Rørvik og Gry Moursund lot de velkjente Bukkene Bruse velge bort sommerbeite på setra for å følge skiltet mot Badeland i 2009, revitaliserte de et eventyr som jo blir fortalt, lyttet til og dramatisert nærmest i filler i norske barnehager og skoler. I Moursund og Rørviks univers vil Bukkene Bruse heller skli på vannsklie enn å gjøre seg fete, men trollet sliter med å akseptere dette. Han finner seg ikke i å bli forlatt under en bro som ingen tramper på lenger, og har det siste tiåret forfulgt de tre geitebrødrene, først til svømmehallen, så på eldrehjemmet og som rektor på skolen. I motsetning til tradisjonelle eventyrhelter som oppsøker fare for egen vinning, har vi her tre helter som bare vil være i fred for en hårete og brautende nemesis de gang på gang tvinges til å uskadeliggjøre. I årets utgivelse står slaget i Syden.

strand

Lek med egen formel

Med utgangspunkt i formeldiktningen har altså Rørvik og Moursund funnet sin egen nøkkel til suksess som gjentas med visse variasjoner. Nytt av året er at teksten foretar en slags metalek med sin egen formel. Etter tre tidligere konfrontasjoner begynner nemlig bukkene selv å forvente at trollet dukker opp overalt. Den minste bukken ruster seg med vannpistol i håndbagasjen sånn i tilfelle, og ser troll ved høylys dag på flyplassen. Det siste viser seg å være nesehorn som skal besøke slektninger i Afrika. Som i typiske skrekk- og katastrofefilmer er det ingen som tar skeptikeren på alvor. Den minste bukken blir avfeid som hysterisk, noe som sikkert vil engasjere og opprøre alle barneleserne med klare forventninger til den videre handlingen.

trollet

Appell til barneleseren

Ved å plassere det fantastiske i hverdagslige rammer som mange barn kan kjenne seg igjen i, skapes både identifikasjonsmuligheter og effektiv komikk. Trollet representerer som regel han som ikke har skjønt reglene. Som spruter på alle og nekter å dusje og som bruker skoledagen til å putte rumpa i kopimaskinen. Også Bukkene Bruse drar til Syden tar utgangspunkt i en situasjon som er gjenkjennelig for mange barn. Det å pakke kofferten og reise på ferie. Denne gangen er det ikke først og fremst trollets normbrudd som skaper moroa i fortellingen, Mye av humoren er knyttet til lek med språk og en tydelig appell til barns fascinasjon for kroppsfunksjoner. Det uspesifiserte hotellet er opphav til mye prompehumor når de yngre Brusebrødrene lurer på om det er ufisifisert med forbud mot fising. I dette gjennomført dyriske universet er det jo også helt logisk at bukkene reiser med Stær Tour og siden dette er Syden serveres eksotiske retter som Pasta la Dusta.

star-tour

Litt skummelt

Syden presenteres som en idyll der faremomentet introduseres gradvis. Først via trollets velkjente kvistnese som lurer bak en palme, senere som en lett forkledd hotellansatt med stråhatt og briller. Det er så man nesten kan høre den ugne skrekkfilmusikken i bakgrunnen mens de intetanende Brusebrødrene koser seg på stranden. Leseren skjønner at bukkene blir lurt lenge før de skjønner det selv, og det skaper spenning. Som voksen får man assosiasjoner til mindre barnevennlige sjangre enn eventyret når bukkene stalkes og bortføres til et hotell med det lite tillitsvekkende navnet Casa Loppekassa. Og så går lyset, mens trollet selv tripp-trapper etter bukkene oppover trappa! Etter dette dramatiske høydepunktet punkteres imidlertid spenningen, og stemningen ufarliggjøres raskt av trollets hilsen: «Velkomno hito, dusto bukko!» Et sprut fra den medbragte vannpistolen avslutter kidnappingsseansen nesten skuffende fort og greit, og trollet rulles inn i et teppe som en gigantisk burrito. Deretter sendes han som besvimt bagasje til Gokk.

zanzibar

Å hoppe etter seg selv

Utfordringen med alle oppfølgere er at man hopper etter seg selv. Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund hopper nå for fjerde gang etter den eventyrlige og velfortjente suksessen med Bukkene Bruse på Badeland. Både forfatter og illustratør legger seg så tett opptil de foregående utgivelsene både når det gjelder innhold og form at det skal godt gjøres å overraske lesere som kjenner bukkenes strabaser fra før. Og det er kanskje heller ikke poenget. For målgruppa vil dette sikkert være et hjertelig gjensyn. Personlig er jeg litt skuffet over at trollet ikke hadde mer bøllete moro å by på denne gangen, men det er ikke utenkelig at han i skrivende stund ligger på bagasjebåndet i Gokk og planlegger et spenstig comeback.

 



Skrevet av:

Kommentarer