Fartsfylt skildring av den digitale generasjonen

Fartsfylt skildring av den digitale generasjonen
Cover image

Vera Voss:
De 4 – Anonym
Kagge
2015


Cover image

Vera Voss:
De 4 – Hevnen
Kagge
2015


Cover image

Vera Voss:
De 4 – Modellene
Kagge
2015


TV-bransjen begir seg ut på bokutgivelse og skaper spenningsserie om tenåringsjenter som blogger om mobbere og annen urettferdighet. Tempoet er høyt og aktuelle temaer blir tatt opp, men serien preges dessverre også av unødvendige slurvefeil.

Som lignende spenningsutgivelser, blant annet Carolyn Keenes Frøken Detektiv og Franklin W. Dixons Hardy-guttene, gjemmer det seg flere forfattere bak pseudonymet Vera Voss. Forfatterkollektivet består av tv-skribenter som ønsker å skrive bøker etter samme prinsipp som tv-drama, noe som betyr at bøkene skal utgis med korte mellomrom.

I De4 følger vi de veldig forskjellige jentene Julie, Bea, Lilly og Stine, som blir kjent over nett og går sammen som bloggere for å løse saker de synes er viktige.

Bok 0, Anonym, er en kortere introduksjonsbok, men som allikevel rekker å romme en hel del handling. I boken følger vi tiendeklassingen Julie, en jente fra Østfold som har hatt en oppvekst preget av mobbing, uten at hun forstår hvorfor. Hun bestemmer seg for at alt skal bli annerledes fra nå av, og oppretter sin egen blogg mot mobbere, kalt «AnonymGirl», som blir populær i løpet av få dager. Det er gjennom denne hun blir kjent med de andre tre, Bella, Dragolina og Darling.

Selv om boken er kort og overfladisk, et tynt hefte på under hundre sider, er det nokså dramatiske og alvorlige hendelser i Anonym. Spesielt en scene hvor Julie prøver å gli inn blant de andre elevene på en fest, men ender opp med å få sitt nylig sydde skjørt dratt av foran alle gjestene, er ganske ubehagelig. Hendelsen blir filmet og lagt ut på nettet, og det er da Julie bestemmer seg for å starte en anonym blogg og hevne seg på mobberne.

Boka holder et høyt spenningsnivå, og avsluttes med en cliffhanger som gjør det vanskelig å ikke bli nysgjerrig på fortsettelsen.

Mobber eller offer
I Hevnen får vi perspektivet til Julie, slik som i den foregående boken, men denne gang går boken mer i dybden på karakteren. Den åpner med at de fire bloggerne møtes på videochat for å diskutere forsvinningen til en jente som har bedt dem om hjelp. Samtidig som vi følger jentenes etterforskning av saken, både over nett og i situasjoner hvor de møtes i virkeligheten, tar leseren del i Julies privatliv og hennes mange konflikter. Hun blir tvunget til å ta del i et antimobbeprogram på skolen sammen med den verste mobberen, Charlotte, samtidig som hun må forholde seg til sine følelser for den nye, kjekke gutten, Joachim.

I Hevnen blir hovedpersonen tvunget til å revurdere sitt syn på hvem som egentlig er offer og hvem som er mobber. Hun blir gjentatte ganger møtt med spørsmålet om hvorvidt det AnonymGirl driver med er hevn, og en annen karakter som i begynnelsen av boken tilsynelatende er det store offeret, viser seg å være mer enn som så. Det er refleksjoner av denne typen som hjelper til med å heve boken fra å være en reinspikket spenningsroman til å bli en kommentar over noe mer.

Boken rekker også så vidt streife innom temaer som samfunnets syn på outsidere, skillet mellom ‘oss’ og ‘dem’, og De4-jentene blir kvalme når rektoren på skolen snakker om utstøtte personer som om de er onde terrorister.

Plottet tar ofte nok nye vendinger til at man får lyst til å lese videre, og hver gang Julie endelig klarer å få orden på noe i livet sitt, enten det er feiden med mobberen Charlotte, eller forholdet til Joachim, dukker det raskt opp et nytt problem.

Opprettholder fasaden på nett

I oppfølgeren Modellene følger vi en annen av De4-jentene, nemlig den høye, pene Bea, kalt Bella på nett. Det er en velkommen endring fra de to foregående bøkene, ettersom leseren ikke har fått mulighet til å bli noe særlig kjent med noen andre enn Julie frem til nå – til tross for at Bea, Stine og Lilly er med på flere av de viktige hendelsene.

Bea er en jente som holder seg mye for seg selv, og tiden går mest til den atletiske kjæresten og motebloggen hennes. Hun har få venner og bor med sin mor, og når både kjæresten slår opp og modelldrømmen rakner, mister hun helt motet. På sin anonyme blogg derimot, opprettholder hun fasaden om at livet er flott, og hun skriver løgner om hvor flink hun er til å trene, all den sunne maten hun spiser, og ikke minst hvor bra hun gjør det i modellkonkurransen hun deltar i. Dette fenomenet er det nok mange tenåringsjenter som kjenner seg igjen i.

Slik som den foregående boka følger Modellene både hovedpersonens private liv, og en etterforskning som De4 utfører parallelt. Denne gangen gjelder det å finne ut hvem som står bak en lekkasje av nakenbilder av unge jenter som er blitt spredt på nettet.

Fort i svingene
Som regel er det positivt at handlingen går fort frem, og plottet gjør seg som en hurtig, tv-serie-lignende historie. Men innimellom kan det gå litt fort i svingene. Fredrik, en gutt man forstår er broren til Julie, men som aldri blir introdusert, kommer med noen snedige kommentarer innimellom, men er vanskelig å ta inn som en karakter når man ikke engang vet om han er eldre eller yngre. Ingenting blir nevnt om ham, verken alder eller hva relasjonen egentlig er, og det blir dermed småkomisk med kommentarer som at han «oppfører seg som en 8-åring». Slike mangler burde serien holde seg for god for, når det ellers er et bra språklig nivå. Navn på et par mindre karakterer blandes også i Modellene, noe som åpenbart er en slurvefeil som burde ha blitt plukket opp.

Alt skjer i en kort tidsperiode, handlingen i både bok 0 og 1 skjer i løpet av noen få dager, og utviklingen og oppførselen til flere av karakterene er vanskelig å forstå seg på. Man får for eksempel ingen forklaring på hvorfor mobberen Charlotte er så fæl, og det virker lite troverdig at hun forandrer seg så brått i Hevnen. Oppførselen til karakteren Joachim er like uforklarlig, ettersom man får vite veldig lite om ham. Det blir komisk når han i begynnelsen av Hevnen sier til Julie at det er noe han har hatt lyst til å si lenge, når han nettopp har møtt henne.

Det blir også nevnt flere ganger at Julie har blitt mobbet hele ungdomsskolen, men vi får aldri vite noe om hvordan eller hvorfor, og heller ikke noe om hvordan Julie hadde det før mobbingen begynte. Karakterene er dermed noe platte, og mangelen på detaljer og dyptgående beskrivelser gjør det vanskelig å bry seg, til tider. Julie, karakteren man har blitt best kjent med i løpet av de første bøkene, har derimot trekk mange tenåringsjenter vil kjenne seg igjen i. Hun føler seg for lubben og stygg, og ser med misunnelse på de andre jentene som får det til å virke så lett å være normal. Ordet «perfekt» blir ofte brukt til å beskrive andre jenter, enten det er mobberen Charlotte, eller bloggeren, Lilly.

Bra med lettlest spenning

Det er forøvrig også fordelaktig at det går fort i svingene. Språket er enkelt, med korte setninger og få beskrivelser. I likhet med spenningsserier på tv, avslutter bøkene med løse tråder, og man blir nysgjerrig på fortsettelsen.

Serien er tidløs i den grad den ikke har noen spesifikke populærkulturelle referanser, men heller referanser som «plakat av et boyband man ville likt». Generelt er det få spesifikke detaljer og egennavn. Vi vet for eksempel ikke hvor de bor, bare at det er et sted i Østfold, og Oslo er den eneste plassen som blir nevnt med navn.

Skaperne bak De4 lager også en YouTube-serie med korte episoder som går parallelt med bokutgivelsene, men disse tilfører ikke stort til bokserien.

De4 er samlet sett en lettlest spenningsserie som rekker å ta opp overraskende mye viktig med tanke på antall sider og den store skriftstørrelsen. Jeg var selv skeptisk etter å ha lest det første heftet, men sitter igjen med mye å tenke på etter å ha gjennomført Hevnen og Modellene. Temaet er mye dystrere enn språket skulle tilsi, og for mange tiendeklassinger vil boka muligens være for lettlest. Allikevel er det bra at det finnes enklere spenningsromaner som tar opp alvorligere temaer som mobbing og unge jenters selvbilde.

Pernille Bruvik Westberg