Fattig, men ikke stakkarslig jul

Første bok om Buffy By sjarmerte meg i senk. Bok to ble for vill. Tredje bok leste jeg ikke. Det burde jeg ha gjort, for der skjedde mye det refereres til i bok fire. Uten at det ødelegger leseropplevelsen nevneverdig.

I fjerde bok om Buffy By følger vi familien og klassen i dagene før jul. Boken er delt opp i 24 kapitler, og kan, hvis man vil, leses som en kalenderbok. Julen er en tid på året da familier med dårlig råd virkelig kjenner på det å være fattige. Familien til Buffy har lite penger, de har strengt tatt ingen penger, og har år etter år tilpasset julefeiringen deretter.

Krevende juletid

Buffy er som i de andre bøkene sjarmerende og energisk, og til tross for situasjonen de er i, ganske pragmatisk og positiv. Årets jul ser ut til å bli hakket verre enn tidligere. Moren har hatt slag og er under opptrening. Hun glemmer og surrer, og har problemer med både motorikk og tale. Til nå har bestemor Olava hjulpet dem i huset, men hun forsvinner ut døra allerede i første kapittel for å feire jul hjemme i nord. I stedet dukker den forbryterske faren Jimmy opp for å få husly, med masse mystiske esker Buffy og lillebror Bobby mistenker å være tyvegods. Jimmy selv bedyrer at han er nissens hjelper, men søsknene tviler på at han snakker sant.

På skolen er de i gang med forberedelser til årets juleforestilling, der Buffy har fått rollen som Jesus. En rolle hun tar på alvor. Klassekameratene snakker om julekalender og julegaveønsker, ting som for Buffy er både fjernt og utenkelig. Hennes største ønske for julen er nye vintersko. De hun går med nå har løs såle, og selv i et forsøk på å teipe den fast, blir hun klissvåt på beina i slapseværet. Og så ønsker hun at faren skal feire jul med dem, kanskje.

Humor og varme, men også litt sårt

Ingeborg Arvola er en mester i å tematisere et sårt og vanskelig tema på en humoristisk og varm, men samtidig tankevekkende måte. Den lille familien til Buffy lever under svært uverdige forhold, på grensen til hva man kan forvente at noen skal tåle. Likevel klarer de å holde på samholdet og livsgleden. At det er mulig er nesten for utrolig, men måten Arvola skriver historien på, gjør at man tror på dem, uten at vi opplever at tilværelsen deres blir bagatellisert eller gjort narr av. På den måten løfter hun frem et viktig perspektiv i dagens samfunn. Det er barn i Norge som lever under fattigdomsgrensen, og desember er en måned hvor forskjellen blir ekstra tydelig.

Buffy er ikke helt uberørt. Flere ganger reflekterer hun over det de ikke har, som andre har. Særlig juleteksten hun har i oppgave å skrive på skolen er ekstra vanskelig og sår: «Hva forbinder du med jula». Hun utsetter og utsetter, for hjemme hos dem er det verken julemat, ekte juletre, eller julegaver. Hun elsker jula til tross for alt som mangler, men hun orker ikke klassens medlidende blikk og kommentarer.

Snille engler og barmhjertig samaritan

Det er mange snille folk rundt Buffy, og det kan være mye av grunnen til at familien har det såpass bra. Randi er en forståelsesfull lærer som rommer det Buffy har av uro og påfunn. Klassevennene kan komme med ubetenksomme kommentarer, men de respekterer og liker Buffy, og hun er absolutt en del av gjengen. Bolla og Odd er et viktig nettverk, der Bolla stiller opp om nødvendig. Og i denne boken er det også Einar, fra Oslo kommune, som teller folk i blokka før jul. Han ender rett og slett opp med å utføre et mirakel for familien på lille juleaften. Heldigvis er ikke godhet og barmhjertighet beskrevet som noe ovenfra og ned. Den er balansert og respektfull, og setter ikke familien i en mer uverdig situasjon enn de allerede er i. Det er en kvalitet ved boka.

Nydelig og kvikk

Karakterene i boka er nydelige, og selv den ufyselige og forbryterske faren Jimmy blir man litt glad i. Det blir også Buffy og Billy, men følelsene er ambivalente. Han er selvopptatt, umoden og definitivt ikke til å stole på, men han er faren deres. Han har mange feil, men også noen gode sider, og innerst inne drømmer de om at han kommer til å være sammen dem på julaften.

Språket er kvikt og lett, som Buffy By selv, Dialogene er troverdige, og jeg liker spesielt godt dynamikken og sjargongen i klasserommet. Relasjonen mellom elevene gjenspeiler en trygg og god klasseleder, som jeg opplever at Randi er. De naive og morsomme illustrasjonene til Nora Brech bringer ytterligere liv til historien, og understreker stemningen i boka.

Bør leses i rekkefølge

Som nevnt innledningsvis er det en fordel å lese bøkene kronologisk for å forstå hele handlingen. I bok tre skjedde det mye, moren fikk hjerneslag, og bestemor Olava gjorde sin inntreden. Det er også flere referanser i årets bok til de to første bøkene, spesielt fra første bok der Jimmy dukker opp og tar med seg Buffy til Sverige.

Kapitlene er litt lange, noe som skiller denne boken fra de tre første. Trofaste Buffy By-lesere kan ha likt den kjappe tonen, og de korte kapitlene. Kalenderbøker fungerer også best med litt korte kapitler. Avsnittene hopper av og til litt brått i tid og rom, noe som kan være forvirrende for en leser. Flere steder hadde det vært ok med en litt ledende overgang.

Viktig og fin bok

Buffy By er stemningsfull er en leseverdig feelgood-bok, som bør finne veien inn i mange klasserom. Den kan utmerket godt leses høyt som kalenderbok i adventstiden, fordi den på en humoristisk måte setter ting i perspektiv. Gjennom Buffys blikk på tilværelsen gir Arvola leserne et innsyn i forskjells-Norge i juletiden, uten at Buffy fremstår som en stakkar vi skal synes synd på. Mange har godt av den innsikten.