Filosofisk populærvitenskap

Før Darwin kom med hypotesen om artenes opprinnelse var det som kjent Bibelen som forvaltet sannheten om jorden og menneskets tilblivelse. Ifølge kristendommen skal jorden være omtrent seks tusen år gammel. Darwins evolusjonslære opererer med en annen tidsforståelse, og nå vet vi at jorden er rundt fire milliarder år gammel. Livet, både i sin spede begynnelse og med det artsmangfoldet vi har i dag, har med andre ord hatt god tid til å utvikle seg i tråd med Darwins teori om artenes opprinnelse.

Bacon eller bestevenn? av Lise F. Grimnes og Andreas Haga er en blanding av populærvitenskap, filosofisk undring, anekdoter om berømte dyr og annen kuriosa som tar utgangspunkt i vitenskapelige fakta om hva vi vet, og hva som må forskes mer på. Språket er kvikt og småfrekt, og den muntlige stilen gir boken et uhøytidelig preg som fungerer godt sammen med direkte henvendelser til leseren, i form av et inkluderende «du». Forfatterne er også gjennomgående gode til å bruke sammenligning til å gjøre tall og andre «tørre» fakta forståelige for unge lesere. For eksempel skriver de dette om hesters tarmlengde:

Hesters tarmer er derimot mellom 25 og 39 meter lang. Det er like langt som et digert svømmebasseng.

Vårt felles opphav

Bacon eller bestevenn? legger vekt på å få frem likheter og forskjeller mellom mennesker og dyr, og den mest åpenbare likheten er at mennesket er klassifisert som et dyr i pattedyrslekten, som arten homo sapiens. Vi har derfor anatomiske likheter med andre pattedyr, men også artsspesifikke kjennetegn.

Boken er rikt illustrert med tegninger der vi kan se de anatomiske likhetene mellom utvalgte arter. Blant annet hvordan skjelettene er bygget opp på samme vis. Likhetene mellom artene i pattedyrslekten betyr at vi har en felles stammor. I 2010 fant kinesiske forskere skjelettet til denne stammoren, som er en art som levde for 160 millioner år siden, og som har fått navnet juramaia. Forfatterne fremstår gjennomgående som velorienterte fagfolk som holder seg oppdatert på nyere forskning. Det er et tillitvekkende trekk ved boken.     

Illustrasjonene av skjeletters oppbygning og bestanddeler som knokler, bein og tannstilling visualiserer hvordan utvalgte arter har utviklet seg til å bli det artsmangfoldet vi har i dag. Illustrasjonene er satt opp slik at leseren selv kan sammenligne skjelettene og finne konkrete anatomiske likheter og forskjeller.

Dyrearter som superstjerner

Bacon eller bestevenn? har valgt å se nærmere på fem arter i pattedyrslekten, som de kaller «superstjerner». Løftet om å gjøre leseren nærmere kjent med superstjerner er nok ment å pirre nysgjerrigheten, men det forteller også at dyr er tildelt hovedrollen i boken.

Artene vi stifter nærmere bekjentskap med er hund, hest, tiger, rotte og gris, og hvert dyr har fått sitt eget kapittel. Alle er pattedyr og dermed slektninger av homo sapiens, og forfatterne legger vekt på å få frem hvilket forhold vi har til dem.

Mellom hvert av disse dyrekapitlene finner vi kapitler som alle har tittelen Ved kjøkkenbordet. Kapitlene er formet som samtale mellom forfatterne Grimnes og Haga, hvor leseren får ta del i forskjellige tanker, spørsmål og diskusjoner dem imellom som tematiserer forholdet menneske og dyr ut fra et mer filosofisk ståsted.

Den åpne, spørrende holdningen i kjøkkenbord-kapitlene gjør boken til givende lesning også for voksne lesere. Blant annet når de bruker fakta og kunnskap om artenes opprinnelse til å reflektere rundt menneskeartens selvforståelse. Er vi en art som pr. definisjon er overlegen alle dyr? Eller er det på tide å ta et oppgjør med det gamle hierarkiet som plasserer mennesket på topp? Vi får ingen entydige svar. Forfatterne stiller også viktige etiske spørsmål rundt dagens dyrevelferd. Bør liv behandles med større respekt av homo sapiens, spesielt våre slektninger, pattedyrene?

Domestisering

I kapitlene som fokuserer på utvalgte arter spiller fagbegrepet domestisering en viktig rolle. Det blir brukt for å vise artens utvikling fra å være et villdyr til å bli et husdyr, til nytte og bruk for homo sapiens. Nok en gang får boken frem at domestisering av dyr har tatt lang tid. Ulv ble domestisert til hund for elleve tusen år siden. Deretter gikk det seks tusen år før mennesket domestiserte neste dyr, hesten. Hund og hest var fremfor alt nyttige dyr for mennesker. I begynnelsen ble hest brukt i krig, deretter som arbeidshest og trekkdyr helt frem til den industrielle revolusjon.

Tiger og gris følger en annen utviklingslinje enn hund og hest. Tigrene lar seg rett og slett ikke domestisere, og er ville og farlige dyr den dag i dag. Grisen er på sin side for mye domestisert og underlagt nyttetenkning. Som leser får jeg inntrykk av at grisen ikke lenger behandles som et levende dyr, men mer som en masse av levende proteiner. Dagens griser får for eksempel vanligvis ikke lov å bevege seg utendørs, og de blir slaktet etter fem måneders levetid.

Språk styrer blikk

Et av flere spørsmål som boken stiller er følgende: Hvordan kan vi behandle dyr så godt hvis vi definerer dem som kjæledyr, og så dårlig når de klassifiseres som skadedyr, eller forskningsdyr? Jeg tror forfatterne har rett i at språket vi bruker styrer blikket vi har på dyr. Det innblikket Bacon eller bestevenn? gir i moderne, industrielt grisehold, får meg til å tenke på hvordan laksenæringen bruker ord som «biomasse» om laks. Industrispråket tilslører at det dreier seg om levende dyr. Samtidig er det et faktum at vi trenger mat. Industrielt dyrehold har gjort at kylling, laks og koteletter som tidligere (da jeg vokste opp) var kostbar luksusmat, er blitt noe alle har råd til å spise.

Boken belyser saken fra begge sider, uten å fordømme eller moralisere overfor leseren. Først og fremst får forfatteren frem at billigere kjøtt har sine omkostninger når det gjelder dyrenes velferd, og lar det være opp til leseren å reflektere videre om dette er akseptabel behandling.

Homo sapiens og andre menneskearter

Arkeologiske funn av fossiler, og analyser av historisk genmateriale, gjør at vi stadig får ny kunnskap om artenes opprinnelse og utvikling. Forfatterne skriver om at man har funnet ut at det eksisterte flere menneskearter parallelt med homo sapiens, og at mange europeere bærer på genmateriale fra neandertalere. Hvorfor de andre døde ut, og bare homo sapiens overlevde, er fortsatt et åpent spørsmål. I fremtiden kan også livet på jorden bli uten arten homo sapiens. Det er ingen dystopi, men en evolusjonshistorisk mulighet som boken inviterer leseren til å ta innover seg.

Bacon eller bestevenn? kombinerer populærvitenskap med filosofisk undring på en måte som vil appellere til yngre, nysgjerrige lesere som liker å tenke selv.