Finsk bestselgerserie oversatt

Odd og Todd – Snodige oppfinnelser
Aino Havukainen og Sami Toivonen (tekst og ill.)
Front, 2012

Odd og Todd – Snodige oppfinnelser

Aino Havukainen

Front

2012

31

["88"]

Odd og Todd på jobb
Aino Havukainen og Sami Toivonen (tekst og ill.)
Front, 2013

Odd og Todd på jobb

Aino Havukainen

Front

2013

31

["88"]

Odd og Todd i barnehagen
Aino Havukainen og Sami Toivonen (tekst og ill.)
Front, 2013

Odd og Todd i barnehagen

Aino Havukainen

Front

2013

34

["88"]

Odd og Todd – Fiffige oppfinnelser gjennom tidene
Aino Havukainen og Sami Toivonen (tekst og ill.)
Front, 2014

Odd og Todd – Fiffige oppfinnelser gjennom tidene

Aino Havukainen

Front

2014

31

["88"]

Oppdagelsesferd for barn og voksne

Siden 2012 er fire bøker om Odd og Todd oversatt til norsk, og en femte ventes våren 2015. Tre av bøkene er strukturert som oppslagsbøker der man kan bla frem og tilbake, og hvor hvert oppslag introduserer noe nytt. Odd og Todd i barnehagen er en sammenhengende fortelling, men har i likhet med resten av bøkene i serien maksimalistiske, myldrende illustrasjoner som brer seg utover hele oppslaget. Det fine med slike myldrebøker er at leserne kan sitte lenge og studere hvert oppslag, snakke om det de ser og stadig oppdage noe nytt. Denne kvaliteten gjør også at bøkene kan leses om og om igjen. Bøkenes fragmentariske form inviterer til å lese på kryss og tvers, litt av gangen, eller kanskje bare å se på bildene. Leseren har også mulighet til å velge hvilke tråder han eller hun vil følge videre. En slik struktur har likhetstrekk med digitale medier som de fleste barn nå er aktive brukere av, og barn godtar ofte mer intuitivt enn voksne å lese på denne måten. Derfor synes jeg slike bøker fungerer best når man forfølger det som barnet viser interesse for i lesningen. Jeg har lest bøkene sammen med et testpanel på tre femåringer. Sammen kan barn og voksen gå på oppdagelsesferd i tekst og illustrasjoner, og det gjør ikke noe om man ikke får med seg alt, eller ikke blir «ferdig» med boken. I Havukainen og Toivonens bøker er det så å si umulig å få med seg alt.

Idérikdom

De fargerike illustrasjonene har et gjenkjennelig uttrykk som går igjen i alle bøkene. I tillegg til å lage barnebøker er Toivonen tegneserieskaper for voksne. Mange av oppslagene har små tegneseriestriper på siden av hovedillustrasjonen med korte fortellinger inne i hovedfortellingen. Generelt er bildene spekket med handling, energi og bevegelse. Veldig mye av humoren ligger i illustrasjonene. Illustrasjonen av garderoben i Odd og Todd i barnehagen er et godt eksempel; En liten gutt har gjemt seg bak et teppe. Det henger en lapp på plassen til et av barna: «Sara er tom for tyggegummi». Stellebordet i hjørnet av bildet er utstyrt med en vifte merket «avgassventilasjon», og over henger en «wunderbaby». Babyoljen som står ved siden av, sammen med en bensinkannelignende beholder merket smøring, ser ut som den hører hjemme på et bilverksted. Et rallyflagg står plantet på stelleputen. Hver enkelt side i bøkene bobler over av idéer og rare påfunn. Flere steder, som i eksempelet over, er dette en styrke ved bøkene. Andre steder er det så mye som konkurrerer om oppmerksomheten på et oppslag, at den ene idéen ender med å slå den andre i hjel.

Snodige oppfinnelser

Den første boken i serien handler om alle oppfinnelsene Odd og Todd har utviklet for å forbedre verden og gjøre livet lettere for oss alle. En landskapsboble, for eksempel, er en boble du setter på hodet når hverdagen er grå og kjedelig: «På et øyeblikk er du i fjerne land, dykker på havets bunn, eller kommer i julestemning.» (Snodige oppfinnelser s. 10) Odd og Todds hårtilsetter kan også være nyttig: «Barn får sjelden delta i voksnes møter og tilstelninger der saker som angår barn blir bestemt. Det er likevel mulig dersom man maskerer seg som en skjegget voksen.» (s.18) Odd og Todd har barnas perspektiv i sentrum, og det er alltid leken som er utgangspunkt for oppfinnelsene deres. «Æsjmatdetektoren» slo godt an hos femåringene i testpanelet; en maskin som fjerner det du ikke liker på maten før den kommer i munnen. Morgenstellautomaten var også en favoritt. Illustrasjonen av morgenstellautomaten var fryktelig spennende. Jeg forsøkte meg på å diskutere de ulike vekkingsalternativene, men det fenget ikke noe særlig. Poenget appellerer nok mer til de voksne leserne. Det som var interessant var å følge Odd og Todd med fingeren på vei gjennom automaten, og kommentere alle stasjonene underveis. Enkelte av oppfinnelsene i boken er mer krevende å sette seg inn i og hadde ikke like umiddelbar fascinasjonskraft. For eksempel multifunksjonsbrillene med «15 ypperlige funksjoner (som) redder deg ut av enhver knipe.»(s.16)

Med dykkermaske i barnehagen

I Odd og Todd i barnehagen har brødrene tenkt seg til badelandet Dammen. De forviller seg, ved en feiltagelse, inn i barnehagen Prammen som ligger ved siden av. Mye av fortellingens humor bygger på at Odd og Todd forsøker å bedrive aktiviteter som hører hjemme i badeland, i barnehagen. De er ikke klar over at de har kommet på feil sted, og det fører til en rekke komiske situasjoner som mine testlesere også lo godt av. Det er alltid morsomt for leseren å sitte på informasjon som hovedpersonene mangler. Odd og Todd vandrer rundt i barnehagen med dykkermasker, tar gytjebad i sandkassen, og smører seg med krem utenpå gummibuksene, som de tror er en del av en spesiell behandlingsform. «Er dette virkelig et svømmebasseng?» spør de, mens de tar seg en dukkert i vasken. Fortellingen tar hele tiden nye vendinger og bringer stadig på bane nye momenter. Dette er med på å gjøre historien ganske sprø. Absurde ideer som popper opp som digresjoner, og får historien til å hoppe fra det ene til det andre, er karakteriserende også for de andre bøkene i serien. Noen synes dette er gøy, ler seg skakk av de ville påfunnene, og bryr seg kanskje ikke om at man mister tråden litt underveis. Andre vil oppleve dette som forvirrende. Det var ikke historien som fanget oppmerksomheten til mine testlesere, men de innholdsrike illustrasjonene og alt det rare Odd og Todd gjør på bildene. Vi endte som regel opp med å frigjøre oss fra teksten og snakke om bildene i stedet.

Utforsker arbeidslivet

I Odd og Todd på jobb prøver brødrene seg i forskjellige yrker. Barnebøker som tar for seg dette temaet viser ofte et tradisjonelt yrkesutvalg som ikke speiler så godt det arbeidslivet vi faktisk har i dag. Med litt kreativitet må det da være mulig også å beskrive en byråkrat, akademiker, eller IT-konsulent på en enkel og morsom måte som er forståelig for barn? Denne boken er dessverre heller ikke særlig nyskapende i utvalget av yrker. Riktignok har forfatterne dristet seg til å ta med musiker og journalist. Ellers får leseren, som vanlig, kjennskap til hvordan det er å være baker, sykepleier, lærer, frisør, og brannmann. Når det er sagt, skaper forfatterne både et morsomt og troverdig bilde av de ulike arbeidsplassene.

Teksten veksler mellom tøys og tull og faktakunnskap om de forskjellige yrkene. Hovedteksten forteller kort om Odd og Todds besøk på arbeidsplassen. Hos bakeren får de i oppgave å lage en bolledeig. På bondegården prøver Odd seg på å «melke åkrene» og «så kyrne». En faktaboks forklarer saklig hva yrket går ut på, og viktig utstyr og verktøy knyttet til yrket er også navngitt rundt omkring på boksiden. På noen oppslag, for eksempel om frisøryrket, finner vi en absurd tilleggsfortelling i en liten tegneserie om de «snodige løsarbeiderne» som viser seg å være Odd og Todd. Mest lærer nok leseren om yrkene gjennom de detaljrike illustrasjonene, som viser miljøet og alle aktivitetene som foregår på arbeidsplassen. Odd og Todd på jobb er også full av morsomme ordspill. Innholdsfortegnelsen er for eksempel utformet som en oppslagstavle med jobbannonser av typen: «Lærer. Er du i en klasse for deg selv?» og «Tømrer. Treffer du spikeren på hodet?»

Enda mer oppfinnelser

Årets tilskudd i serien er, etter min mening, den minst vellykkede av bøkene. Forfatterne tar opp igjen temaet oppfinnelser, men nå med en ny vri. Denne gangen dykker brødrene ned i litteraturen om oppfinnelsenes historie. De lar seg imponere over alle de fantastiske oppfinnelsene som er gjort gjennom tidene, men synes likevel det mangler noe. Boken handler dermed om oppfinnelser som, ifølge Odd og Todd, burde vært oppfunnet til ulike tider. Hva de ville gjort dersom de levde på den tiden? De ville funnet opp sitt eget steinalder-signalsystem. Illustrasjonen viser ulike steinaldermennesker som sammen med Odd og Todd demonstrerer hvordan man kommuniserer med systemet. Alle sammen ser ganske rare ut, og det synes barna jeg leste sammen med var veldig morsomt. Selve konseptet med et signalsystem i steinalderen var likevel for vanskelig å forstå i sin helhet. Det ble mye å holde styr på.

Hvert oppslag har en faktaboks med navngitte gjenstander som var i bruk i den gitte tidsperioden. Denne informasjonen er ikke satt i noen sammenheng og blir derfor hengende i luften. Min erfaring var at barna jeg leste sammen med synes det var spennende med de ulike tidsperiodene og gjerne skulle hørt mer om dem.

Uoversiktlig og komplisert

Fiffige oppfinnelser gjennom tidene bærer preg av at forfatterne vil for mye på engang. De introduserer stadig nye temaer uten å gi mer utfyllende informasjon. Kanskje kan boken fungere som invitasjon til å søke mer kunnskap om temaet andre steder, men invitasjonene blir etterhvert så mange at vi tilslutt ikke vet hvor vi skal begynne. Også mye av humoren og tøysingen er mer forvirrende enn morsom. Det som fungerer bra med rene fantasioppfinnelser i den første Odd og Todd-boken blir for avansert denne gangen. Odd og Todds egne oppfinnelser tar så mye plass at det er vanskelig å få med seg den historiske oppfinnelsen de også forteller om. Kanskje hadde det fungert bedre om den historiske oppfinnelsen kom litt mer i sentrum. Samtidig forutsetter humoren at leseren forstår hva denne oppfinnelsen går ut på. Det kreves både forkunnskaper og en begrepsforståelse som man ikke kan forvente av barn fra tre til seks år. Uten kjennskap til hva en stumfilm er, kan oppslaget om stumfilmskaperen fort bli meningsløst. Boken egner seg dermed bedre for barn i skolealder enn i barnehagen. Spørsmålet er om barn som er gamle nok til å forstå innholdet fortsatt synes Odd og Todd er morsomme.

Ujevn tekstkvalitet

Personlighetene Odd og Todd slo an blant deltagerne i lesegruppen min fra første stund. «Se på han der, da!» Barna synes de var morsomme. «Ha, ha! egentlig ganske rare!» «Hvorfor har han alltid på seg de brillene?» Alt i alt er det først og fremst illustrasjonene som bærer bøkene med humor, detaljer og massevis av handling å snakke om. Teksten virker ikke alltid like gjennomarbeidet og er av mer ujevn kvalitet. I flere av bøkene er det for eksempel lagt inn enkelte små tekster på dårlige rim som ikke har noe særlig meningsfylt innhold å tilføre:

Jeg vil ha skjegg for enhver pris»

Todd så seg i speilet på jamrende vis

Ryggen og tungen var glatte etter tur

«Nå blir jeg bare skikkelig sur (…)

(Snodige oppfinnelser s.18)

Det er mulig teksten bærer preg av dårlig oversettelse. I denne anmeldelsen har jeg kun forholdt meg til den norske versjonen av bøkene. Det er beskrivende for alle bøkene at teksten raskt hopper fra et tema til et annet uten å utdype. Noen steder fungerer det, og illustrasjonene utfyller det teksten ikke forteller, andre steder er det vanskelig å følge med på sprangene og mer utfyllende informasjon er et savn. Dette gjelder spesielt den siste boken, Fiffige oppfinnelser gjennom tidene. Generelt har også teksten i bøkene mange unødvendig vanskelige ord. Høytlesing er en fin anledning til å lære og snakke om nye ord, men blir det for mange mister man lett både tråden og motivasjonen. Ord som gytjebad, reisverk, næringsmidler, embetsmenn, og heliosentrisme er dessuten ord barn i barnehagealder klarer seg uten på en stund. Noen av Odd og Todds innretninger er også såpass søkte og intrikate at de kanskje er forbeholdt spesielt interesserte, da de krever mye konsentrasjon og tålmodighet å sette seg inn i selv for en voksen.

Inspirerer til kreativitet

Bøkene sprudler likevel av energi og humør, og stimulerer til å bruke fantasien. Oppfinnelser og rare idéer finner alltid veien inn i historiene om Odd og Todd. Dette er tema som engasjerer mange barn, og som helt sikkert inspirerer til å tenke ut egne oppfinnelser og eller leke med utgangspunkt i oppfinnelsene som presenteres i bøkene.