Fjortis. Alt du lurer på

TEMA SOM ALDRI GÅR UT PÅ DATO

Trenger vi bøker om puberteten? Vi har jo helsesøstre, medisinerstudentenes seksualopplysning og skolebøker med kapitler om sex og samliv. Kanskje er det ikke et spørsmål om det ene eller det andre, kanskje handler det om ulike måter å formidle kunnskap på. Mariann Youmans mestrer balansen mellom saklig nøkternhet og avvæpnende humor.

Etablert og respektert
Mariann Youmans er etter hvert blitt en etablert og respektert faglitterær forfatter for barn og unge, kanskje særlig ungdom. Hun har tidligere skrevet den prisbelønte Rett & Slett. Rettighetsboka for deg under 18 (2006) (Kulturdepartementets illustrasjonspris og nominert til fagbokprisen), og hun har skrevet bøker om ADHD-ungdom og multikulturell ungdom. Varemerket hennes er den tette kontakten hun har med målgruppen, og måten hun inkluderer denne i utformingen av teksten. Ikke rart da at hun sender en hilsen til dem på kolofonsiden: ”Jeg er full av beundring for dere mange modige, kloke, åpne unge som har turt å være så ærlige med meg. Uten dere, ingen bok”.

I tillegg er Youmans bøker preget av et faglitterært sjangermangfold og en synliggjøring av voksne eksperter med kunnskap på områder ungdom kanskje gruer seg for å søke informasjon om. Til tross for blandingen av stemmer (ungdom, fagfolk, kjendiser), sjangrer og ulike visuelle uttrykk (symboler, layout og illustrasjoner), er bøkene alltid strukturert på en tydelig måte og fungerer kanskje aller best som en type håndbøker eller oppslagsbøker til å lese sporadisk, selektivt og på kryss og tvers i. Både Fjortis og Rett & Slett er bøker som, foruten å finnes på skole- og folkebibliotek, absolutt bør finnes på alle venterom der barn og ungdom og kanskje deres foresatte sitter (helsesøster, legekontor, BUP, PPT), men også i andre rom der barn og ungdom oppholder seg mye: klasserommet, kontorgangen på skolen og do.

Uredd og tydelig
Fjortis er kanskje først og fremst en bok om puberteten. Flere av Youmans tidligere bøker berører noen av de samme emnene som denne boken. Også andre har det siste tiåret skrevet liknende bøker som dette. Stian Barsnes Simonsens How to be ungdom (2004) og Anders Danielsen Lie og Maria Øverås’ Sex og sånt (2007) er eksempler på slike. Og kanskje trengs det stadig nye utgivelser fordi måten man kommuniserer med ungdom på oftere må oppdateres i forhold til hva er som tøft og hva som er teit.

Youmans har en uredd skrivestil, vel å merke uten å bli barnslig eller overdrevet kameratslig i tonen. Hun er alltid tydelig og forsøker heller ikke å dyrke ungdom på en måte som fristiller dem fra ansvar og nødvendigheten av selvstendig refleksjon. Refrenget hennes synes heller å være et sett formuleringer som søker å gi leseren troen på seg selv og mot til å akseptere seg selv, slik man er. Igjen og igjen, om det dreier seg om pupper, penis, seksuell legning, venner, foreldre, mobbing eller angst, skriver Youmans fram variasjoner over setninger som dette:

Tenk hardt på at det som oftest er deg selv som er din sterkeste kritiker, og forsøk å være litt snill mot deg selv. ER puppene dine virkelig SÅ skjeve? Er de virkelig SÅ små? Eller SÅ store? Og hvis de er det, er det så farlig? Kvinner over hele verden, i alle fasonger og med alle puppevarianter, lever et godt liv, har folk rundt seg som synes de er knallsexy, og føder og ammer barn. Du er frisk og rask og bor i verdens mest privilegerte land, så prøv å tenke at resten er bagateller! VÆR RAUS MOT OG GLAD I DEG SELV. DU ER ET MIRAKEL OG HELT UNIK. NYT DET! (s. 33)

Puberteten på kryss og tvers
Fjortis er en bok det burde gå greit å orientere seg i. Her er et fyldig register og en tydelig innholdsfortegnelse. De tre første kapitlene omhandler mer konstante emner, som jentekroppen og guttekroppen og hva pubertet innebærer rent medisinsk. Bokens seks øvrige kapitler er mer tematisk orientert. Kapitteloverskriftene begynner med ”Livet som/med/i …” og omhandler tema som forelskelse, lyst, venner, familie, selvtillit/selvfølelse og press. Alle bokens kapitler innledes med en enkét om det aktuelle emnet. Her svarer fire til seks gutter og jenter på mellom tre og fire spørsmål. Så kan man som leser sammenlikne svarene og vurdere dem opp mot egne meninger. Resultatet vil sannsynligvis være at man alltid finner ungdom som tenker noenlunde likt som en selv og andre som har helt andre oppfatninger av saken. Mens Youmans i noen kapitler er mer forklarende og medisinsk orientert, som med plansjene og ordforklaringen i forbindelse med gutter og jenters underliv, er hun i andre mer problemorientert og rådgivende, som i forbindelse med temaet forelskelse. Innimellom, uansett emne og tema, kan forfatteren være humoristiskeog spøkefull, men også varm og omsorgfull. Listene over alle de mer eller mindre morsomme, plumpe eller rare betegnelser som finnes på henholdsvis pupper og guttetiss er eksempler på dette.

Ungdomsblad, brosjyre, sammensatt tekst
Tora Marie Norberg, som har illustrert boken, har også illustrert rettighetsboken og ADHD-boken. Med andre ord har også hun etter hvert etablert et språk å kommunisere med ungdom på. Med seg på laget har Youmans og Norberg dessuten designer Ellen Renberg, som sammen med Norberg og Anders Nederhoed utgjør firmaet Svovel Media. Som faglitterær og sammensatt tekst for barn og ungdom rommer Fjortis et bredt register av visuelle uttrykk eller sjangrer. Norbergs illustrasjoner spenner fra photoshopmontasjer, via pop art og tegneseriestil til realistiske ungdomsportretter à la blyanttegningene i 80-tallets ungdomsblader.

Typografisk framstår boken både som noe overivrig eksperimenterende slik som i 90-tallets lærebøker, og som gjennomført og forutsigbar med sin like typografi og layout på faste innslag, som enkétene. For en som ikke tilhører primærmålgruppen (men sannsynligvis sekundærmålgruppen), kan det være vanskelig å avgjøre hvordan ungdom leser det visuelle uttrykket. Trolig vil de lese det like variert og nyansert som de uttrykker seg variert og nyansert om egen kropp, kjærlighetssorg, venner og familie. Og kanskje derfor, fordi bokens målgruppe er en brokete lesergruppe med kanskje bare det til felles at de kommer, er, eller har vært i puberteten, bør både de verbalspråklige og de visuelle sjangrene være mange og ulike.

Med Fjortis har barn og unge fått enda en bok der deres liv og hverdag står i sentrum. Slike bøker bør ikke være bevarte hemmeligheter i folkebibliotekets hyller (der de, kan erfarne bibliotekarer fortelle, leses flittig, om enn litt i skjul), men være tilgjengelig blant ukeblader og opplysningsbrosjyrer på ulike venterom og blant faglitteraturen elever på ungdomskolen og i den videregående skolen skal møte enten i skole- eller klassebiblioteket.