Følelsesbiblioteket

Billedbøker
Anna Fiske
Sinne (2005)
ISBN 978-82-56-01478-1
Tilrettelagt litteratur

Sinne (2005)

Anna Fiske

Solum Forlag

2005

Anna Fiske
Sjenanse (2007)
978-82-56-01553-5,
Solum Forlag
Tilrettelagt litteratur

Anna Fiske

Sjenanse (2007)

Solum Forlag

2007

Anna Fiske
Forelskelse (2007)
978-82-56-01567-2
Solum Forlag
Tilrettelagt litteratur

Forelskelse (2007)

Anna Fiske

Solum Forlag

2007

Anna Fiske
Redd (2009)
978-82-56-01610-5
Solum Forlag
Tilrettelagt litteratur

Redd (2009)

Anna Fiske

Solum Forlag

2009

FISKES FØLELSESGALLERI

”Følelsesbiblioteket” innbyr til uanstrengt samtale om grunnleggende menneskelige følelser med barn og unge som har syn- og hørselsskader eller er psykisk utviklingshemmede.

Anna Fiske har siden 1999 gjort norsk barnebokflora både mer fargerik og mangeartet. Hun har gitt norske barn nye venner som Palle Puddel, Nina Kanin og Kaktusjenta, og vist en stor evne til kreativitet og nyskapning innenfor barnebokfeltet. I 2005 fikk hun Kulturdepartementets pris for beste tegneserie med barnebladet Rabbel. Det var et helt nytt konsept i norsk sammenheng, her ble historier, fotografier og ”gjør det selv” -ideer satt sammen til et gjennomillustrert blad helt fritt for reklame. Siste utgave ble dessverre utgitt denne våren.

”Følelsesbiblioteket” er et annet av Fiskes innovative prosjekter.
Bøkene, som er tilrettelagt for barn og unge med syn -og hørselskader og psykisk utviklingshemmede, har stor skrift, klare bilder og kort sideantall. Men de bør ikke av den grunn ha en snever målgruppe. Tanken er at bøkene skal bidra til samtaler og egen refleksjon rundt følelser som kan være vonde å bære og vanskelige å sette ord på. Det er problematikk de fleste barn, og voksne kjenner til.

Lett om det tunge
Den siste boka i serien er Redd, og sitatet på baksiden er talende for Fiskes omgang med de respektive følelsene:
”Det er ikke farlig å bli redd, det bare føles sånn”. Slike ærlige, men humoristiske utsagn er en av Fiskes kvaliteter som barnebokforfatter. Det gjør henne i stand til å ta opp tradisjonelt alvorlige temaer på en uanstrengt måte. Fiskes tegninger utstråler også alltid en sterk humanisme som gjør at både små og store forstår og tror på karakterenes følelser. Fiske kan tegne kun et par øyne på en grå bakgrunn og få alle til å skjønne at denne personen er sjenert.

Bøkene har en gjenkjennelig fargesymbolikk, sinne er selvfølgelig rødt, sjenanse dust blått, redsel sort og forelskelsen både litt grønn og litt rød. Men hver bok er også full av kontraster. Fiske illustrerer gjerne hvordan man er uten følelsen og så med, og hvordan man har den, og så kan overvinne den. Dermed tydeliggjør Fiske følelsenes påvirkningskraft på en enkel og elegant måte, hun viser fremfor å forklare eller problematisere.

Hennes konsepter. som rommer design, tekst og illustrasjon, skaper gode sider hvor tekst og bilde aldri krangler om oppmerksomheten, men alltid samarbeider om å formidle noe. I Sjenanse skriver hun for eksempel på en side ”Ikke still for store krav til deg selv” og tegningen forestiller en jente tynget ned av store gråsteiner på ryggen. Neste side forestiller så samme jente kastende på en liten stein, og teksten lyder ”Vær stolt av det du klarer.” En opplagt sannhet kanskje, men det er mye opplagt som selv voksne så alt for lett kan glemme.

Bøker til samtale
Sideantallet ligger på rundt tjuefem sider, det er kort, men gjør som påpekt bøkene leservennlige for de fleste. Det lille, hendige formatet er også praktisk, det gjør det enklere å benytte flere av bøkene i en samtalesituasjon. Samtidig unngår Fiske med et kort format å gå på tomgang med tematikken. Det kan fort bli kjedelig når fokuset så spesifikt er på én følelse. Og Fiske har ikke gjort det lettere for seg selv ved å unnlate å ha gjennomgangsfigurer eller et episk handlingsnarrativ i bøkene.

Jeg tar meg selv i å savne Fiskes sterke persongalleri, men de ville også kunne ha jobbet mot bøkenes grunnidé: Det å skape et utgangspunkt for samtaler rundt egne opplevelser. Selv uten de kjente og kjære karakterene er bøkene fortsatt umiskjennelig Fiske fra forside til sisteside, og det er et kvalitetstegn.

Pedagogikk og følelser
Følelsesbiblioteket er i seg selv en avstemt helhet, de har et tiltalende format og en helstøpt utforming. De fire bøkene gir et godt innblikk på hvert sitt følelsesområde, og man kan vanskelig si at den ene er bedre enn den andre. (Selv om forelskelse vinner som ønskefølelse!)

Jeg vil kunne forestille meg at disse bøkene vil fungere godt i en gruppesituasjon, alene eller samlet. Det pedagogiske preget er altså sterkt. Sidene innbyr til samtale om temaer det kan være nyttig å snakke om. Så kan barna heller more seg med Palle Puddel og vennene hans på egen hånd. Følelsesbiblioteket har i hvert fall vist at de oppfyller sin hensikt, og det på en god og nytenkende måte.