Forelskelse (… og kyssing)

OM FORELSKELSE I FULL FART

Kan man stole på en som anbefaler jenter å være litt dumme når de skal sjekke opp en gutt?

Barn og unges Åsa Rytter Evensen
Faktahesten om forelskelse er Aschehougs femte i faktahest-serien. Etter de andre fire bøkene å dømme, er det nokså tilfeldig hva forlaget anser som viktig, spennende eller utfordrende å utgi faktabøker om (se om politiet, om å skrive historier og om politikk). Siden det er lesere i alderen 10 til 12 som er faktahestenes primære målgruppe, er forelskelse kanskje et interessant emne. Når det i tillegg er den mediepopulære Stian Barsnes Simonsen som har skrevet om det, håper trolig forlaget å nå mange med boken. Som programleder for fjernsynsprogrammer som Amigo og Melodi Grand Prix Junior, er Barsnes Simonsen kjent for sin intense entusiasme og litt klovnete framtoning. At arbeidet med disse programmene også har gitt han god kontakt med barn og unge over hele landet, kan styrke troen på hans kunnskap om emnet. Forfatteren legger heller ikke skjul på at han har mye egenerfaring å øse av. Sammen med Christine kysset han i 8. klasse i 1 time og 47 minutter i strekk, og selv om han nesten alltid har vært en av de laveste i klassen, kan han ikke si han har slitt med det. Det er heller ikke første gang Barsnes Simonsen skriver om forelskelse og kyssing. I 2006 ga han ut boken How to be ungdom som retter seg mot ungdommer i alderen 13 til 16.

Faktabok eller fagbok
I Kunnskapsløftets læreplan for norskfaget heter det at etter 2. årstrinn, skal elevene kunne finne faktabøker på biblioteket til egen lesing, etter 4. årstrinn skal de kunne lese fagtekster for barn og etter 7. årstrinn skal de kunne lese sakprosatekster. Ser man bort fra at man kan være prinsipielt uenig i denne begrepsbruken (hvorfor ikke bruke betegnelsen ’fagbøker’ eller ’faglitterære tekster’), undrer det denne leseren at Aschehoug gir ut en faktahest, eller en faktabok, til en målgruppe som for lengst er moden for mer drøftende og komplekst strukturerte tekster. Å kalle en tekst en faktabok eller en fagbok gir først og fremst signaler om tekstens ordensmåte og komposisjon. Med faktabok forstår man gjerne en litt løsere komponert tekst enn en fagbok. Men ikke så løst at det blir en oppslagsbok. En faktabok er en tekst der opplysninger (fakta) kan stilles opp uten nevneverdig diskusjon eller krav til bevisføring. De ulike opplysningene må nødvendigvis heller ikke skrives sammen til en lengre tekst. Det kan være tilstrekkelig at de er ordnet under en samlende overskrift. Forelskelse (… og kyssing) er ordnet i tre kapitler. Et kort innledende om «Kjærlighet», et omfattende om «Forelskelse» og et kort avsluttende om «Kyssing». Fordi de ulike kapitlene, og særlig det om forelskelse, er inndelt i mange underkapitler med ytterligere punkter og forgreininger, kunne boken med fordel vært utstyrt med en innholdsfortegnelse. Siden innholdsmomentene dessuten er så pass løselig sammenstilt, ville en innholdsfortegnelse både gjort det lettere å orientere seg i teksten og åpnet for å lese boken som en oppslagsbok.

Eller håndbok
I innledningskapittelet gjør Barsnes Simonsen et greit forsøk på å trekke opp begrepsgrensene mellom kjærlighet og forelskelse og ulike former for forelskelse. Å redegjøre for begrepsrelasjoner kan være både interessant og krevende. Denne teksten har dessverre for mye karakter av å være skrevet etter en løselig plan med store rom for påhitt uten at disse står i forhold til allerede opptrukkete linjer og forklaringer. Begrepsavklaring og nyanser til tross, det som fyller nær halvparten av boken er underkapittelet «Hvordan få sjans på den man er forelsket i?». Underkapittelet er ordnet i en rekke punkter, eller sjekketriks, som utseende, holdningen din, muskler og høyde, klær og øyekontakt. Dette gir boken et håndbokpreg.

Med unntak av noen få sjekketriks, er hvert triks behandlet i to atskilte tekster. En grønnfarget tekst for gutter, og en rosafarget for jenter. Her er det duket både for humoristiske kommentarer, kjønnsstereotypier og detaljerte «oppskrifter» på hvordan man skal få øyekontakt med jenter. Selv om disse punktene utgjør den mest bruker- eller leserorienterte delen av boken og kanskje vil være den leserne vil være mest opptatt av, vil jeg tro barn og unge har tilgang på slike råd og lister i mange av de ukeblader som henvender seg til aldersgruppen. Ukebladspreget er også de tilfeldig plasserte illustrasjonene til Bjørn Brochmann.

Et spørsmål om litterær kvalitet
De siste ukene har det vært mye rabalder rundt Rune Belsviks bok Tjuven som også har barn i alderen 9 til 12 som sin primære målgruppe. Det er underlig at moralistene ikke har fått snusen i Barsnes Simonsens bok. For vil det ikke være like interessant å spørre om lesere i 10-12-årsalderen har godt av å lese Barsnes Simonsens råd til gutter som «får tvangsbenner’n, eller blir erigert (OK: får ståpikk!)»? Rådet er forresten å si «Bestemor bæsjer, bestemor bæsjer, bestemor bæsjer».

Mens denne leseren bare undrer seg over den litt ureflekterte informasjonsutvelgelsen i denne boken, stiller jeg meg mer kritisk til måten forfatteren legger opp til at det å ”få sjans” også forutsetter at man er villig til å gå langt i å forstille seg. For eksempel er montering av datamaskin eller stereoanlegg

en ting du kan be drømmegutten din om hjelp til. Selv om du selvfølgelig ikke ville hatt problemer med å få dette satt sammen selv, sluker de fleste gutter denne jentefeilen [å mangle teknisk innsikt] rått, og blir gjerne med hjem for å hjelpe til.

Aschehoug vil nok fortsette å utgi faktahester om stort og smått, men forlaget kan med fordel være seg mer bevisst framstillingsformen i tekstene. En ting er at tekstene skal være skrevet «i et enkelt og leservennlig språk», en annen sak er at komposisjon og ordensmåter også gir barn og unge mønster og forestillinger om hva fakta- og fagbøker kan være. Skal norske barns fagskriving videreutvikles og styrkes, bør ikke bøker som denne være mønsterdannende.