Forstyrrelser i feeden

For alle bortsett fra de heldigste kunstnere virker det å være et evig problem: Skal man ta imot skitne penger, eller holde sin sti ren? Skal man velge sine samarbeidspartnere med omhu, eller er det, verdenssituasjonen tatt i betraktning, like greit å ta pengene å løpe?

Asha, Ivy og Farzana i rapgruppen YMGM ender opp med å gjøre det siste. De går inn i en sponsoravtale med det (ikke så veldig) fiktive energiselskapet NorÖil, for «I krisetider er det ekstremt viktig med musikk og kultur […] Det er derfor vi må ta pengene deres så vi kan drive med kunst og slippe å ha drittjobber i tillegg», som Asha argumenterer.

For å lette samvittigheten forteller de seg selv at de kan undergrave kampanjen innenfra, og de får også totalt frie hender fra to glattslikkede unggutter fra reklamebyrået.

Litt viktig å eie norsk natur

Så langt speiler Bilde av en brennende T3sla den nære norgeshistorien, selv om de kontroversielle Statoil-stipendene krevde at «artisten ga beskjed om endring av «konsept, genre eller image» og artisten måtte gå inn i samarbeidet «med en positiv holdning».

I tegneserien er alt forenklet for dramatisk effekt, inkludert målet til NorÖil, som Espen i byrået forklarer: «Det er vel kort fortalt hvorvidt NorÖil skal eie retten til norsk natur i fremtiden. Og det er litt viktig at de gjør det så vi kan finne smarte måter å lage energi på.»

Boken har flere slike tilfeller hvor den gjør intrigen for lettvint – inkludert de politiske løsningene som kommer i slutten av boken. Jeg frir meg ikke fra følelsen av at Fanny Vaager ikke tar leseren på alvor, men det kan være at formeksperimentet som boken har blitt til – i samarbeid med illustratør Annika Linn Verdal Homme – har fått forrangen her.

Slå den av og slå den på igjen

Bilde av en brennende T3sla er opprinnelig en fiksjonspodcast fra Brageteateret, som ble gitt ut i en rekke små episoder blant annet på Instagram. Jeg har ikke hørt denne, men det er ingen tvil om at boken står på egne bein. Verdal Hommes illustrasjoner er særegne, med sykelige fargevalg og collageelementer som tatt ut av et Topp-magasin fra 1993. I tillegg er et lag med visuell støy lagt på toppen av alt. Om denne boken var digital, ville jeg sjekket alle innstillinger og kontakter for å finne feilen.

Det er et uttrykk som spiller godt på lag med innholdet. Når YMGM lanserer singelen «Brennende T3sla» starter det en spiral av hærverk og vold både i virkeligheten og på SoMe-kanalene til NorÖil. Men hverken selskapet selv eller reklamebyrået ser ut til å bry seg om annet enn økningen i følgere og engasjement, mens jentene sitter igjen og lurer på hva de kan – og bør – ta æren for. Og om de eventuelt burde gjøre noe for å stoppe det.

Distansert puslespill

Bilde av en brennende T3sla er en tegneserie med store ambisjoner og lynchianske tilløp (en enorm eksploderende baby spiller en sentral, om enn uklar, rolle). Den har også blitt nominert til Årets tegneserie, den eneste rene norske tegneserieprisen av verdi, for en «fresh, fanzineinspirert stil» (i skrivende stund er det ennå ikke klart om den vinner eller ei).

Verdal Hommes illustrasjoner er definitivt det sterkeste kortet i utgivelsen, men også disse bidrar til at boken føles mer som et intellektuelt puslespill enn noe som faktisk griper meg som leser. Lag på lag med distansering til historien og til figurene i den – både fortellermessig og visuelt – gjør det vanskelig å bry seg om noe av det som skjer her.

Den vil gjerne føles presserende og viktig, men denne tegneserien vil nok være glemt allerede neste vår.