Tittel: Freddy
Tekst: Marvin Halleraker
Illustratør: Marvin Halleraker
Forlag: Mangschou
Årstall: 2011
Antall sider: 34

ISBN: 978-82-8238-014-0

Freddy

FRA IDOL TIL INVESTERINGSOBJEKT

 

Lekker liten bildebok om tilværelsen som vandrende kunstverk.

 

Hovedpersonen i Marvin Hallerakers nye bildebok Freddy, er – ikke så overraskende – Freddy, en rikskjendis, hyllet og beundret for sine ualminnelig flotte tatoveringer. Freddy elsker livet i rampelyset, som gjenstand for tilbedelse fra tusenvis av kulturinteresserte, spesielt av den kvinnelige sorten. Men han lar seg også smigre av interessen fra en kynisk kunstinvestor, som legger inn et bud på ham. Freddy går til slutt med på å selge seg, bokstavelig talt, til den nette sum av ti millioner, pluss gratis cola på livstid.

Dessverre fører dette til slutten på det søte liv, og Freddy merker snart at tilværelsen som investeringsobjekt ikke svarer til forventningene. Kunstinvestoren plasserer ham resolutt i et hvelv sammen med andre berømte kunstverk. Som det eneste levende mennesket i hvelvet, blir Freddy ensom, og savner oppmerksomheten fra kulturdamene sine.
Etter en stund prøver Freddy å kjøpe seg selv tilbake, og får en kjapp leksjon i markedets ubønnhørlige logikk. For investoren vil kun selge med profitt, og Freddy har bare de ti millionene han fikk for seg selv til å begynne med. Han er en fange av sin egen markedsverdi, og må belage seg på et langt, begredelig liv i kunstens høystatusfengsel. Men Freddy finner en siste, desperat utvei.

Den usynlige kunstner
Man kan vel trygt si at historien om Freddy handler om samtidens kjendiskult og kunstverkdyrkelse, der det i en viss forstand er mennesket som blir kunstverket. Men Freddy er naturligvis ikke kunstneren, han er bare et slags vandrende, muskuløst og ekstra karismatisk lerret. Tatoveringskunstneren i historien er fullstendig anonym, omtrent som tegneren Marvin Halleraker, som slett ikke har for vane å stille seg i veien for kunsten sin.

På tegnerens hjemmeside får vi opplyst at han «sjelden lar seg avbilde». De eneste bildene av kunstneren på hjemmesiden, er tegninger laget av kollega Ragnar Aalbu, og er basert på telefonsamtaler (!). Det virker altså ikke som Freddys behov for å bli sett og dyrket er noe som deles av hans opphavsmann, selv om det kan være mange gode grunner til å se og beundre illustrasjonene Halleraker lager, enten de opptrer i bildebøker eller i aviser som Bergens Tidende og Morgenbladet.

Typer og sitater

En god historie for en tegner vil gjerne være en som gir anledning til å lage spenstige illustrasjoner, og sånn sett må Freddy sies å være en vellykket historie for Halleraker. Han lager stilige og presise typer. De nesegruse «kulturdamene» er fabelaktig malt, med akkurat den passelige dosen infamitet. Freddy kunne vært tatt ut av et femtitalls rockabillyband, med tynne rocker-bein, kraftig overkropp med singlet, og Elvis-sveis med kinnskjegg. Kunstinvestoren er også tatt på kornet, en stutt, aldrende levemann, med et finkulturelt ferniss som så vidt dekker over en primitiv natur.

Sekvensen fra fangenskapet gir anledning til mange innforståtte sitater fra billedkunsten opp igjennom tidene, fra tidlig egyptiske kunst, via Rembrandt og Rodin, til Modigliani, Picasso, Dalí og Warhol. De andre kunstverkene fungerer ofte som kommentarer til Freddys sinnsstemninger i fangenskapet. Etter at Freddy har grepet til den siste desperate utvei, å bruke flekkfjerner på sine egne tatoveringer for å gjøre seg selv verdiløs, blir han betraktet av en sjokkert Picasso-dame og mennene fra Rembrandts disseksjon, som nok aldri har sett et kunstverk ødelegge seg selv på den måten.

Illustratørens historie

Freddy gjenvinner friheten. Og vel ute på gaten igjen får han sin første, lille, nye tatovering på en tatoveringssjappe, med antydning om at det nok kan komme flere etter hvert.

Bildeboken Freddy er sånn sett en typisk bildebok laget av en illustratør, der det er enkelttegningene og oppslagene som gjør mest inntrykk. Den tar opp en del spørsmål om kunstverkets status, midt imellom estetisk objekt, kultgjenstand og investeringsobjekt, samt kommenterer den moderne tendensen til at det er mennesket som er det egentlige kunstverket. Noen entydige svar er det kanskje vanskelig å finne, selv om det virker klart at synet på kunstverket som rent investeringsobjekt, ikke er noe å samle på.

Freddy er en sjarmerende og veltegnet sak, som utvilsomt vil ha en ekstra appell til alle med interesse for bildekunst og kulturlivets underlige mekanismer. Er det så en bildebok for barn? Ikke umulig, mange av figurene og scenene har en umiddelbar appell som ikke fordrer et grunnfag i kunsthistorie. Spørsmålet er om historien i seg selv er sterk nok til at den inspirerer til gjenlesning, noe man vel ikke finner ut før man prøver å lese boken høyt for et barn for andre gang. Det er i alle fall vel verdt et forsøk.



Skrevet av:
Kommentarer