Frem i lyset

Bildeboken Grevlingdager er en samtalebok om skolevegring skrevet av Gro Dahle og illustrert av datteren Kaia Dahle Nyhus. I boken anskueliggjøres mulige veier ut av skolevegring så konkret og utførlig at bildeboken kan brukes som en pedagogisk ressurs.

Handlingen i boken er kronologisk fortalt og følger førsteklassingen Pim gjennom det som for ham fortoner seg som så tyngende dager at det til slutt blir umulig å motivere seg for å gå på skolen. I takt med at foreldre og lege trer støttende til, blir det klart at den standardiserte skolehverdagen må tilpasses bedre for barnet.

Grevlingens time

Øynene som lyser forskremt mot leseren på omslaget tilhører hovedpersonen, men er tegnet slik at det like gjerne kan se ut som en grevling i mørket. I boken blir grevlingens forsiktighet og frykt et symbol på hvordan det kan føles å grue seg til skolen.

«Du kan ha med deg grevlingboka» sier faren til Pim tidlig i boken før mamma kjører ham til skolen. I bilen forsøker moren å avfeie den gryende skolevegringen som «tøys». Pim, som sitter fordypet i boken, blir på sin side nødt til å forklare moren at det hun tror hun kan om grevlinger bare er «tull». Samtalen viser at skolevegring ikke behøver å henge sammen med mangel på lærelyst.

«Ingen forstår seg på grevlinger» står det i teksten, «ikke mamma, ikke lærerne». Men hovedpersonen selv kjenner seg nok igjen i grevlingens engstelige adferd. Gjennom de neste seks oppslagene ser vi hvordan hovedpersonen i møte med uoversiktlige situasjoner i skolegården og rigide regler samt latterliggjøring i timen, gradvis forvandler seg fra gutt til grevling. Til slutt flykter han hjem og gjemmer seg under sengen.

Språklig presist

Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus har tatt opp vanskelige temaer i bøkene sine sammen før, som i Sesam sesam (Cappelen Damm 2017) om barns møte med nettporno, og En dag drar mamma (Cappelen Damm 2017), om sorg og savn.

I møte med vonde følelser har bildeboken noe ekstra verdifullt å tilby. Både Gro Dahles lyriske tekst og Kaia Dahle Nyhus’ poengterte billedspråk løfter frem skolevegring på en måte som gjør problemstillingen både konkret og enkelt å relatere til. For barnet det gjelder gir bildene en mulighet til å peke på det vonde man kanskje ikke makter å sette ord på selv.

Gro Dahles tekst speiler på inderlig og poetisk vis tankestrømmen som foregår i hovedpersonens indre. Billedgjøringen av hvordan barnet trinnvis går inn i vegringen er sterkt utført av Kaia Dahle Nyhus. Ved hjelp av farger, teksturer og kroppsspråk skaper hun stor empati for hovedpersonen. Tekstureringen i de ulike fargeflatene i for- og bakgrunnen inneholder mønstre som nærmest dirrer mot leseren.

Pappa redder dagen

Vendepunktet kommer når faren forteller at han heller ikke ville gå på skolen som barn, og at han pleide å grue seg til gymnastikktimene. Kan hende er det også her det aller viktigste redskapet for å motvirke skolevegring åpenbarer seg. Først når barnet møter anerkjennelse og forståelse fra ressurspersoner nær seg kan det skje en utvikling.

Faren i fortellingen trer til som en ressurs på flere måter og bidrar til at det inngås konstruktive samtaler mellom familien og skolen. De neste tre oppslagene beskriver gode og gjennomførbare eksempler på tilpasset tilrettelegging og de positive effektene dette kan gi. Økt forutsigbarhet og skjerming fra kaotiske situasjoner styrker eksempelvis raskt opplevelsen av skolemestring. Trangen til å trekke seg tilbake i utrygge situasjoner imøteses ved at Pim får muligheten til å gå på skolebiblioteket.

På det siste oppslaget sitter Pim med en nyervervet venn på biblioteket og leser en bok om grevlinger. Scenen tyder på at det er flere som nyter godt av den økte tilretteleggingen Pim har oppnådd på skolen sin. Kanskje er det nettopp boken Grevlingdager de leser?