Fremmed

FREMMEDFRYKT

Tekst og illustrasjon fungerer nydelig sammen i denne enkle, poengterte, og samtidig viktige boka.

Anmeldt av Adele Lærum Duus

I denne tredje boka om vennene på gården, dreier det seg om frykten for det fremmede. Et dypt alvorlig tema, og her kunne man lett ha rotet seg inn både i det moralistiske og sentimentale. Det gjør Brænne-trioen og illustratør Per Dybvig på ingen måte. Som i de to foregående bøkene, blir det essensielle sagt på en utrolig enkel og morsom måte.

Deilig fæle figurer
Per Dybvigs strek er som alltid svært karakteristisk, og han får frem noen ubetalelige uttrykk, både i kropp og fjes på de fem vennene. Illustrasjonene både utfyller og løfter teksten langt videre. Gjennom teksten forstår man for eksempel at det er en varm sommer, men hvor varm den egentlig er, forstår man ikke før Dybvigs høne formelig smelter ned i underlaget. Idet den fremmede beveren plutselig dukker opp, ser han virkelig skummel og fremmed ut også, med tenner og øyne i alle retninger. Dyrene som bedømmer ham er ikke særlig vakre de heller. Grisens grisetryne er det lengste jeg noen gang har sett, og kaninen ser helt demonisk ut. Med selvutleverende og urettferdige utsagn kritiserer de den stakkars beveren nord og ned.

Ulik tekststørrelse
Jeg er litt usikker på hva jeg skal synes om den varierte tekststørrelsen. Det er ikke noen konsekvent sammenheng mellom størrelsen på tekst og hvem som snakker. Det underbygger heller ikke hva som blir sagt. Denne ustrukturerte stilen harmonerer for så vidt med de rampete og rufsete illustrasjonene, som også varierer i størrelse. Men der det gir en klar komisk effekt i illustrasjonene, virker det kanskje litt rotete og umotivert i teksten. Det har gått litt inflasjon i denne måten å sette teksten på, og man møter det i stadig flere barnebøker, uten at det alltid er like vellykket eller forståelig.

Poengterte replikker
Dette er allikevel bare pirk. Teksten er poengtert og full av morsom og overraskende replikkføring. Beveren svarer for eksempel ikke ”Nei” på spørsmål om han legger egg. ”Nei, det er ikke helt min bransje”, sier han. Slike små gullkorn er det flust av i boka. Dyrene uttrykker seg også mye gjennom gjenkjennelige fraser som: ”Ja, makan!”, ”Du slette tid!” Den tradisjonelt oppbygde teksten blir derfor også en fornøyelse å lese, særlig for den som leser høyt.

Alvor i bunnen
Bokas poeng og moral ligger i frykten for det som er annerledes, og det er nettopp det som er annerledes hos beveren som til slutt gir ham innpass. Han bygger en demning som kommer alle til gode i sommervarmen. Moralen er dermed klar, men aldri klissete i denne herlige boka.