Frøken detektiv – Kappløp med tiden og Frøken Detektiv – Uten et spor

Carolyn Keene
Frøken detektiv – Uten et spor
Oversatt av Kari Engen
Damm 2007
ISBN: 978-82-04-13667-1

Carolyn Keene
Frøken detektiv – Kappløp med tiden
Oversatt av Kari Engen
Damm 2007
ISBN: 978-82-04-13661-9

En vellykket «ny» Nancy – stort sett

I tidlige ungpikeår, etter å ha tilbakelagt stort sett alle Nancy Drew-bøker funnet på bibliotek og loppemarkeder, tok jeg meg i å beundre forfatteren Carolyn Keene for hennes enorme litterære produksjon. Én dame og så mange bøker – en sånn forfatter skulle jeg også bli! Skuffelsen var selvfølgelig stor da jeg flere år senere fikk vite at Keene er navnet på et helt forfatterkollektiv, men etter å ha pløyd gjennom de to siste Frøken Detektiv-bøkene fylles jeg med en viss ærbødighet for Keene-kollektivet. Siden Nancy tok sine første kjøreturer i River Heigths i 1930, har en mengde forskjellige forfattere holdt liv i romankarakteren. I årets to nye utgivelser, Kappløp med tiden og Uten et spor, er også Nancy seg selv lik. Ikke bare er omstendighetene omhyggelig identiske, men detektivens utrettelige mot er like imponerende i 2007-versjonen som i mine gamle fillete utgaver.

Men den gang som nå er også bøkene om Nancy Drew først og fremst «brukslitteratur»: dramaturgien er banal, overdreven bruk av cliffhangers drar leseren med seg videre, og kriminalgåten er ikke spesielt elegant konstruert. Sistnevnte trekker spesielt ned leseropplevelsen av Uten et spor. Her står Nancy ovenfor to forskjellige mysterier, det ene tynnere enn det andre. En ukjent vandal går løs på squashplantene i nabolaget og lager dårlig stemning i ellers så trivelige River Heights. Nancy skjønner først «virkelig ikke hvem det kan være». Dermed mister hun litt status som mesterdetektiv, ettersom leseren ganske tidlig i historien skjønner at det er den squash-hatende nabogutten med balltre som er synderen. I det parallelle mysteriet blir en ny nabo frastjålet sitt verdifulle Fabergéegg på grunn av en familiefeide. Men etter en noe utydelig og ikke helt logisk undersøkelsesprosess kan Nancy til slutt triumfere på klassisk vis: «Jeg har tenkt over saken i hele ettermiddag. Og nå vet jeg hvem som stjal Fabergéegget.»

I Kappløp med tiden, som fremstår noe mer bearbeidet med hensyn til selve krimplottet, får Nancy vist muskler som en modig, karaktersterk og intelligent hovedperson. Pengepremien i et sykkelritt til inntekt for veldedighet blir stjålet, og Nancy, som egentlig skal sykle innspurten i sitt eget lag (fordi hun selvfølgelig er den beste syklisten), trekker seg fra rittet for å skaffe pengene tilbake. Hun sniker seg med i tyvens båt, gjemmer seg i et skjul fullt av slanger, og må til slutt stjele en båt for å returnere pengene, men klarer til slutt å sykle inn til mål med sekken full av pengepremien.

GPS og kaffe latte

2007-versjonen av Frøken Detektiv er selvfølgelig utrustet med tekniske hjelpemidler, som GPS-navigator, internett og mobiltelefon. Men merkelig nok bruker ikke Nancy mobiltelefonen når det virkelig gjelder. På den andre siden; skulle hun ringe til noen, måtte det jo være for å få hjelp. Og det er hun ikke særlig interessert i, selv når hun er i livstruende situasjoner, er hun fast bestemt på å klare seg alene. I fremtiden bør enkelte tekniske nyvinninger bli en enda mer integertert del av detektivpraksisen hennes, som bruk av internett eller MMS for å skaffe seg bildebevis, osv. Når hun i Kappløp med tiden skal skaffe seg bevis av tyvens sykkelspor virker det noe utdatert å trekke frem et gammeldags polaroidkamera.

Ellers er oppdateringen av den klassiske heltinnens klessmak og matvaner forholdsvis vellykket, bortsett fra en viss overdrivelse i enkelte passasjer: det kan bli for mange smoothies og kaffe latte. Det skurrer også når enkelte språklige anakronismer bringer leseren tilbake til femtitallet. Det er vanskelig å vite om uttrykk som ”det var virkelig realt av henne” eller ”det var ikke noe besvær” skyldes en svak oversettelse eller om nyeste medlem i Keene-familien har en forkjærlighet for konservativ språkbruk, men de svekker uansett inntrykket av en ekte tenåring av 2007.

En sjelden hovedperson

Likevel: bøkene om Nancy Drew har en sjelden kvalitet som gjør at man kan se forbi mange av de litterære svakhetene. Den unge detektiven fremstår nemlig som en sjelden sterk hovedperson. Hun tar initiativ, er aktiv og nysgjerrig, og forholder seg til verden på en måte som svært få karakterer i dagens ungdomsbøker gjør. At hun i tillegg bærer bokas fortellerstemme i tillegg til synsvinkel forsterker posisjonen hennes som en uovertruffen, autoritær og interessant hovedperson. Hun anser seg selv som viktig i verden, har en imponerende og konsekvent selvtillit og unnskylder aldri sin eksistens. Dermed er hun et unikum av en ung, kvinnelig hovedperson, som alene gjør bøkene til viktig lesning for ungpiker i alle aldre.