Fryktløs formidlingskunst

«Vuxna har ofta taggarna utåt mot vetenskap, tycker det är svårt. Barn har inte den inställningen. För dem är det inte konstigt att ljus är fotoner som likt droppar flyger ur solen, för allt de lär sig är ändå nytt.» Sitatet er hentet fra et intervju med Vitenskapsjournalist Rasmus Åkerblom i Mitt Stockholm like etter utgivelsen av Vetenskapens ABC. At «fotoner er som dråper» er typisk for hans måte å formidle på. Han har full tillit til barns læringsevne og han bruker gjennomgående enkle og tydelige metaforer.

De store sammenhengene

Åkerholm har formidlet vitenskap på TV, i radio, gjennom foredrag og i bokutgivelser siden tidlig 2000-tall, og han er uredd i sine valg av emner. Skal vi dømme etter Vitenskapens ABC, som nå kommer på Spartacus forlag, vil det være nær sagt umulig å finne et vitenskapelig fenomen som kan stoppe denne forfatteren. Alt kan formidles!

Vitenskapens ABC er Åkerbloms andre utgivelse for barn. Underverkligheten er dessverre ikke oversatt til norsk. I begge bøkene er han opptatt av de store sammenhengene: livets byggeklosser, jordas geologi, verdensrommet og de fysiske lovene i universet. Det er også plass til noe teknologi og forskningshistorie. Underverkligheten har færre og lengre tekster enn Vitenskapens ABC og er ment for en eldre målgruppe.

Ingen av de to bøkene er uttømmende når det gjelder å beskrive naturvitenskapen, men de vekker nysgjerrigheten, samtidig som de gir innsikt i de emnene som beskrives. I ABC-boka får Åkerblom dessuten hjelp av Maya Jönssons illustrasjoner. Samspillet mellom Åkerbloms undrende og metaforrike tekst og Jönssons smått absurde og lekne bilder skaper naturvitenskap om til en magisk opplevelse.

Et univers av mukkler og farger

Maya Jönsson har illustrert andres og egne bøker siden 2014. I Vitenskapens ABC har hun gitt hver bokstav sin egen fargepalett, slik at oppslaget der du kan lese om at D for DNA er lysegrønt og gult, mens F for Frysepunktet er blått og hvitt. Den gjennomgående fargen er lilla – fargen for mystikk og magi – den rammer inn boka og dukker opp i mange av oppslagene.

I tillegg til de store fargeflatene er illustrasjonene også fulle av detaljer. Jönsson plukker opp morsomme metaforer fra Åkerbloms tekst og leker videre med dem. Pippi Langstrømpe rir bokstavelig talt på radiobølgene, mens Sør-Amerika og Afrika blir til et faktisk puslespill når Pangea skal forklares.

Mest karakteristisk er de små fantasifigurene som dukker opp i mange av oppslagene. De minner sterkt om mukklene fra Sven Nordqvists bøker om Gubben og katten. Kanskje du husker dem? Mukklene er en gjeng med knøttete dyr som bor i alle bildebokseriens kriker og kroker, både inne og ute, og som stjeler sokker og andre småting når Petterson eller Findus ser en annen vei. Maya Jönsson har sine egne mukkler. Figurene dukker opp i flere av bøkene hennes, og det er ingen forklaring på hvem de er eller hvorfor de er der. Slik bidrar de både til magien og leken.

En tett dialog med leseren

«Vet du hva som er det raskeste som finnes? Det er lyset. Ingen tvil om det. Om du skyter lyset ut av en lommelykt, har ingenting annet en sjanse. Geparder og geværkuler står nesten stille. Raketter og racerbiler sitter nesten fast. Lyset er raskere enn alt.» Slik åpner L for Lysets hastighet. Åkerbloms tekst er proppfull av metaforisk dialog med leseren. På første side får leseren supersyn og forfatteren beskriver hvordan verden blir prikkete når du kan se atomene. Ozonlaget er en solkrem langt ute i universet. Big Bang er et popkorn som popper. Og tordenskyer er akkurat som batterier.

Når Åkerblom har sagt at universet var på størrelse med et popkorn, følger han opp: «Men vent! tenker du kanskje. Hold an litt her nå. Lå virkelig alt som finnes, fra begynnelsen av, i noe så lite som et popkorn?» Muntligheten bidrar til følelsen av å bli guidet trygt gjennom livets mysterier.

Fordi de fire første oppslagene henger ekstra tett sammen, blir vi også gitt en slags oversikt fra start. Atomene er viktig for å forklare både Big Bang og Celler, og alle de tre første oppslagene er viktige for å forklare Evolusjonen. Det gjør at jeg, som voksen leser, blir litt skuffet over at F ikke står for Forskning, som ville vært en naturlig oppfølging, men derimot for Frysepunktet. For barneleseren vil det nok heller være morsomt at resten av boka hopper fra emne til emne.

ABC

ABC-sjangeren er jo en fragmentert sjanger, der det ikke nødvendigvis trenger å være en sterk sammenheng mellom hvert oppslag. Åkerblom bruker sjangeren godt – det er ingen av oppslagsordene som virker anstrengte, og han skaper sammenhenger der det er naturlig. Oversetter Anja Hauger Ratikainen har vært heldig med at oppslagsordene stort sett lar seg oversette direkte til norsk. Det er først når hun kommer til Æ at hun får et problem, og hun løser det med æren i behold, selv om «Ærverdige edelstener» lyder litt oppstyltet.

Det gir en ekstra dimensjon til Vitenskapens ABC når en kjenner sjangerens religiøse historie. Religion og vitenskap blir ofte sett som motsatser, og temaer som E for Evolusjon går jo rett til kjernen av hva religionen og vitenskapen tradisjonelt har hatt problemer med å enes om. Opprinnelig hadde ABC-bøkene et sterkt kristent innhold fordi de ble skapt som en følge av reformasjonen og ønsket om at alle skulle kunne lese Bibelen på morsmålet. Dermed blir Vitenskapens ABC ikke bare fantastisk formidling av naturvitenskap, men også en kommentar som understreker at vår fysiske realitet er magisk nok i seg selv.

Sjangeren og måten Åkerblom har løst oppgaven på, gjør også at denne bildeboken kan leses på mange måter. Den kan fungere som høytlesing og stillelesing, den kan leses fra perm til perm, men også etter innfallsmetoden. Leseren kan velge å se på illustrasjonene og lage sine egne fortellinger, bruke boka til å lære seg alfabetet, eller til å oppdage og forstå verden. Jeg håper i alle fall at Vitenskapens ABC får mange lesere, og at Spartacus følger opp med å oversette mer av Åkerblom.

Kilder utover lenker: Birkeland, Tone, s.m. Mjør, Ingeborg og Teigland, Anne Stefi 2018: Barnelitteratur. Sjangrar og teksttypar. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm.