«Gå utenom, sa Bøygen»

Da vi valgte å anmelde Muhammed – Kriger og profet, vurderte vi samtidig om ikke boka burde sammenliknes med Koranen og profeten Muhhammeds liv av Kåre Bluitgen. Denne danske fagboka for ungdom kom i 2006 og ble aldeles utilsiktet snøballen som fikk hele Muhammed-striden til å rulle. Bluitgens mål var å øke forståelsen for muslimer blant danske barn og unge, men han strevde med å finne en illustratør som våga å påta seg jobben. Ikke bare skrev Jyllands-Posten en artikkel om dette strevet og selv-sensuren blant danske kunstnere. At det ikke skulle være mulig å illustrere en bok om Muhammed under fullt navn, provoserte kulturredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten såpass at han bestilte Muhammed-karikaturene. Kontroversene som fulgte ble av daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen karakterisert som Danmarks verste internasjonale krise siden 2. verdenskrig.

Både Morten Olsen Haugen og Cappelen Damm har forsøkt å gå utenom gamle stridigheter i behandlinga av denne fagboka. Vår anmelder nevner verken valget av forside eller fraværet av illustrasjoner med et ord. Det er et klokt valg. Framstillinger av Muhammed er veldig mye mer enn et for eller mot bilder av profeten, og denne striden må ikke få overskygge andre mer vesentlige aspekter som det er verdt å diskutere. På den annen side er det på sin plass å slå fast at det nå antakelig er nesten umulig å gi ut illustrerte bøker om Muhammed for barn og unge.

Helt utenom debatten kommer vi altså ikke. En viss diskusjon må det ha vært før Cappelen Damms redaktører beslutta å utgi det som kan kalles en biografi utenbilde av den biograferte på forsida. Dersom Olsen Haugen hadde valgt å sammenlikne med Koranen og profeten Muhammeds liv, ville vi på samme måte ha måttet ta stilling til om vi på sedvanlig vis skulle publisere forsida på Bluitgens bok. Der rir Muhammed over himmelen med blikket blygt bortvendt.

I stedet publiserer vi i dag et bilde av Gud for å minne om at striden rundt bildebruk også er del av den kristne tradisjonen. Bildet forestiller skapelsens fjerde dag og er laget av den tyske billedkunstneren Julius Schnorr von Carolsfeld (1794-1872). Det er hentet fra hans Bibelen i Billeder utgitt i Christiania i 1840. Her gjenforteller han bibelhistorien i 240 helsides tresnitt. Store deler av forordet bruker han på å forsvare sine valg mot de kritiske «Billedstormerne».

Blant budene Moses hentet ned fra fjellet, var et klart forbud mot å avbilde Gud. Mens jøder og muslimer stort sett holder seg nokså strengt til det, tolker de fleste kristne budene på en måte som åpner for bildekunsten. Likevel vitner selv moderne, illustrerte barnebibler om at Gud helst ikke skal vise ansikt. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» begynner Den store Bibelen i tegninger – illustrert av en helsvart side (Maddox og Anderson, 1999). 160 år tidligere hevder derimot von Carolsfeld i sitt fyldige forord til praktverket at kunstens språk er Guds språk. Han vil bidra til oppdragelse og dannelse hos barn og mener bildene er den beste måten «At gjøre Barnet fortrolig med den hellige Historie». Katolske kunstnere i Italia er hans viktigste forbilder i framstillingene både av Gud og Jesus. Julius Schnorr von Carolsfelds ord skal få tale for seg selv (oversatt av Jonas Dahl):

«Jeg har ogsaa fulgt mine Forbilleder deri, at jeg har fremstillet Skaberen. For den bildende Kunst lignede det jo virkelig et Forbud mod at fortælle ogsaa i sit Sprog, hvad der er fortalt i Ord om Verdens- og Menneksehedens Begyndelse, naar man vilde gjøre den det Middel stridigt at fremstilde Gud under en Skikkelse. (…) Taler ikke ogsaa Skriften i Billeder? Men taler den i Billeder, hvorfor skulde det da være Kunsten forbudt at fremstille de hellige Fortællinger i Billeder?

Man høre Luther om dette Punkt: «Det gives ret mange Billeder, siger han, i disse Bøger (den hellige Skrifts) baade af Gud, Englene, Mennesker og Dyr, fornemmelig i Johannes Aabenbaring, Mose og Josva. Saa beder vi dem (Billedstormerne) nu ganske venligen, at de ogsaa maa unde os at gjøre, hva de selv gjør, at vi ogsaa maa faa lov at male saadanne Billeder som paa Væggene til Ihukommelse og bedre Forstaaelse; eftersom de jo gjør ligesaa liden Skade paa Væggene som i Bøgerne.»
(…)
Og i Udlæggelsen af Budene siger Luther: «Gud forbyder de Billeder, som man opreiser, tilbeder og sætter i Guds Sted. (…) Her forbydes intet andet Billede end det, hvorved Gudstjenesten forhindres; derfor er der kun de Gudsbilder der tilbeds som her forbydes.»
(…)
Den gamle Kirke, indenfor hvilken der nogle Gange hævede sig Betænkeligheder imod Billedernes Tilstedelighet, (…) tillot uden Indvending Kunsten at føre Ordet «Gud» i sit Sprogs Ordbog. (Bibelen i Billeder, s. 9-10)

Så kan vi jo fortsette å fundere over hva vi skulle gjort dersom vi likevel hadde valgt å sammenlikne boka som bærer Muhammeds bilde på forsida med den nye som ikke gjøre det. Enda viktigere er det å fundere over hvor mye bilder faktisk betyr for at barn skal forstå og fascineres av det de leser.

Guri Fjeldberg