Gåsa, Katten og hanen
Boktittel: Gåsa, Katten og hanen
Forfatter: Jakob Sande
Illustratør: Ingunn Wiken
Forlag: Skald
Årstall: 2006
Flott jubileumsmarkering Kulturforlaget Skald, som holder til i Leikanger og har vært virksom siden 1991,
Flott jubileumsmarkering
Kulturforlaget Skald, som holder til i Leikanger og har vært virksom siden 1991, gir i år ut en bildebokversjon av Jakob Sandes dikt ”Fabel” fra samlingen Korn og Klunger (1950). Diktet, som også er kjent under tittelen ”Gåsa, katten og hanen”, ble tonesatt av Kurt Foss og Reidar Bøe i 1951. Notene og diktet slik det formelt er satt opp i strofer og verselinjer, finner man bakerst i bildeboken. Bokutgivelsen er en markering av 100-årsjubileet for Sandes fødsel (1.desember 1906).
Spennet mellom den opprinnelige tittelen ”Fabel” og den mer konkrete og reglepregete ”Gåsa, katten og hanen” gir retning for mulige lesemåter av teksten. Fabel-tittelen peker mot en allmenn og mer moralfilosofisk sjanger mens dyre-tittelen peker mot lek og underholdning. Legger man vekt på fabelpreget, kan teksten leses som en oppfordring til leserne om å komme seg ut i verden, ta tak i sitt eget liv og gjøre noe ut av det. I dette lyset blir teksten også emblematisk i forhold til Sandes egen livsreise fra bygd, via sjømannsliv, til storby og fra velutdannet lærer til samfunnskritisk dikter og spillemann.
Når forlaget velger å gi ut en bildebok med tittelen Gåsa, katten og hanen, gir det signaler om en annen lesemåte. I denne innpakningen skal boken leses som en lystig, sprudlende og målrettet eventyrliknende fortelling. Fargerike, litt karikerende og tegneserieaktige illustrasjoner demper fabelens moralkarakter og slipper til reisemotivet og opplevelsesaspektet. Ikke minst kommer reisekarakteren til uttrykk i plasseringen og formingen av teksten i bildeoppslaget. Teksten følger lese- og reiseretning og flere steder bølger den seg i bildet. Foruten første og siste strofe, som er en slags ramme om teksten, er det bare ytterligere to av de ti strofene som er satt opp slik diktet opprinnelig var.
Som bildebokdikt fungerer forholdet mellom tekst og bilde godt nettopp fordi diktets fortellingskarakter også kommer til uttrykk i bildene. I tillegg blir tekstens fabulerende og grensesprengende humor understreket i illustrasjonene. Kosteligst er kanskje de oppslagene som forteller om de ulike oppgavene dyrene får ved kongens slott i København. Her blir det tydelig for leserne hvor fremmelige og uredd for autoriteter gåsen, katten og hanen er. Om ikke boken først og fremst formidler fabelmoralen, formidler den i hvert fall en uredd og litt fandenivoldsk innstilling til livet. Og den kan man saktens også ha bruk for.