Tittel: Garmanns sommer
Tekst: Stian Hole (tekst, omslag, illustrasjoner og bokdesign)
Forlag: Cappelen
Årstall: 2006
Antall sider: 48

ISBN: 978-82-02-25922-8

Garmanns sommer

Poetiske konstellasjoner

Garmanns sommer er Stian Holes andre bildebok. I fjor debuterte han med Den gamle mannen og hvalen og ble belønnet med to priser for den: Kirke og kulturdepartementets debutantpris og Grafills (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon) pris for «Årets vakreste bildebok». Det visuelle uttrykket gjør også Garmanns sommer til en svært vakker, velkomponert, innbydende og stimulerende bok for nysgjerrige og oppmerksomme lesere.

Blikk for bilder
Mens fjorårets bok, med sin lune allusjon til Hemingways Den gamle mannen og havet, handlet om hvordan omsorgen for en strandet hval fikk orden på forholdet mellom det to gamle brødrene Cornelius og Halvor, er det i årets bok den seks år gamle Garmann som er hovedpersonen. Leseren følger hans tanker og bevegelser de siste dagene før skolestart. Garmanns bekymringer i forbindelse med skolestart utgjør bokens omdreiningspunkt, men kretsingen rundt dette uerfarte punktet leder oppmerksomheten mot et mangfold av relasjoner og spekulasjoner. Først og fremst knyttet til de tre gamle tantene som kommer på besøk, men også til foreldrene, hagen og sjøen tett ved huset.

Teksten er formet som et avtrykk av Garmanns tanker og observasjoner. Gutten flytter seg rundt i et landskapet som til nå har vært trygt og godt, men tankene på skolen og det ukjente genererer nye spørsmål og utfordringer: Hva gruer tantene seg for? Hva gruer foreldrene seg for? Og alle svarer, klokt og omsorgsfullt og utvider Garmanns blikk på verden. Møtet med alle de voksne stemmene – det voksne, rare snakket – former også Garmanns tanker, hans blikk for bilder og sammenlikninger:

    Tante Borghild har mange rynker og lange, hvite hår på haken. Garmann tenker at rynkene ligner årringene på et tre. Han lar pekefingeren følge en blodåre i den tynne hvite huden på hånda hennes. De blinde leser med fingrene, tenker Garmann og lukker øynene. Huden føles som tynt papir.

Digitale collager
Det er også med blikk for detaljer og produktive sammenstillinger man bør møte bokens bildespråk. Teknikken er den samme som i Den gamle mannen og hvalen. Holes bilder er altså montasjer, eller «digitale collager» som Mette Moe skriver i sin melding på barnebokkritikk.no, av ulike formspråk og ulike materialer. Her er bearbeidete fotografier, hyperrealistiske tegninger, dekorative akantuser og drømmende fargebruk. En beskrivelse av nest siste oppslag tydeliggjør disse spenningene. På høyre side i oppslaget er teksten trykket i hvitt på mørk, melert bakgrunn over en fotografisk gjengitt legofigur og to barnetegninger av tantene. På venstre side står Garmann ved et bord der innholdet i pennalet og mere til ligger sortert. Det interessante spennet mellom tekst og bilde er blant annet de gjenstandene teksten ikke forteller om, nemlig Batmanblader, penger, medaljer, en blokkfløyte, blikkleker og noen indianerfigurer. Her er det spor av en erindring om en annens barndom og av en svunnen tid: tantenes tid, foreldrenes tid, fortellerens barndom? I Garmanns sommer åpner Hole for melankolikerens lengsel nettopp i spenningen mellom den fotografiske og dokumentarisk nærhet og de ulikt tidsforankrete detaljene.

Filosofisk bildebok
Garmanns sommer skriver seg inn i en ikke alt for rikholdig samling filosoferende barnelitterære tekster. Bokens siste oppslag har affinitet til en annen nyere filosofisk bildebok: Svein Nyhus’ Verden har ingen hjørner (1999). Nyhus’ bok åpner med et bilde som ligger tett på Holes avslutningsoppslag: En gutt i et nokså nakent rom vender blikket mot vinduet og det som er utenfor. I begge rommene er globusen en sentral gjenstand og mulighetenes og kunnskapens lys utenfor vinduet bærer løfter om det som skal komme.

Både gutten hos Nyhus og gutten hos Hole framstår som reflekterte og utforskende. Tenkningen artikuleres både i verbalspråket og bildespråkets formregister. Vurdert i forhold til fjorårets bok, framstår først og fremst verbalteksten i Garmanns sommer som både mer poetisk pregnant og åpnende for leseren. Forholdet er mer balansert og verbalspråket spiser ikke opp bildene. En slik bok bør stille sterkt blant de nominerte til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok.



Skrevet av:
Kommentarer