Gi ungdom virkeligheten

Ungdom vil ha spennende bøker med ekte historier. De har et sug etter fakta som både forlag og forfattere bør ta tak i.

Under Appelsinia, en litteraturfestival for barn og unge i Skien denne uken, holdt Ole Ivar B. Storø fra Foreningen !les foredrag om sakprosa for barn og unge og samtalte med Peder Samdal om hans bok Mario Balotelli forklarer Europa.

Litteraturhuset i Skien inviterte til festivalkro på Ibsenhuset under barnebokfestivalen. Appelsinia, opprinnelig et kongerike hentet fra Henrik Ibsens Byggmester Solness, arrangeres for fjerde året og er et samarbeid mellom Skien kommune og Den kulturelle skolesekken i Telemark. I tillegg til å gi barna litteratur- og bokopplevelser, ønsker Appelsinia å være en møteplass for forfattere som skriver for barn og unge.

Flerkulturell satsing
I løpet av uken har 2400 elever i 3., 5., 7. og 9. klassetrinn møtt forfattere og illustratører, vært ivrige spørsmålsstillere og lesere. Klasser med nyankomne flyktninger som ikke forstår norsk godt nok til være med på arrangementene, har fått besøk av illustratør Per Ragnar Møkleby og hans prosjekt Historier uten ord. På festivalkroa hadde de voksne samlet seg, og i tillegg til opplesninger fra blant andre Anna Fiske, Camilla Kuhn og Marius Molaug, var det faktabøker og sakprosa som var tema.

– Gode faktabøker med et fortellende jeg om aktuelle, viktige temaer, det liker ungdom, fortalte Storø. – Bøker som gir gjenkjennelse og mulighet for deltakelse. De unge berøres naturlig nok også av virkeligheten. De ønsker seg sakprosabøker vel så mye som skjønnlitterære romaner. Storø trakk frem et prosjekt Foreningen !les har gjennomført for å se hvilke bøker som fenger de unge. Sakprosabøker som Ida Jacksons Morfar, Hitler og jeg og Operasjon sjøldisiplin av Agnes Ravatn slo veldig godt an, mens en bok som Sjarmen med tarmen av Giulia Enders som har toppet salgslistene for voksenbøker, syntes ungdommen var gørr kjedelig.

Må bli tatt på alvor
– Ungdom vil ha faktabøker fortalt som en fortelling. Det er viktig at det er sant det som står i bøkene, de må ikke være for barnslige, og leserne må bli tatt på alvor, fortalte Storø før han fikk besøk på scenen av forfatter Peder Samdal for å snakke om Mario Balotelli forklarer Europa, utgitt på Energica forlag i 2015.

Samdal har gjort en original vri i sin bok. Han bruker fotball som utgangspunkt for å fortelle om viktige samfunnstemaer. – Jeg håper og tror boka kan brukes tverrfaglig, sa Samdal. Det er en bok om flyktningkrise, arbeidsledighet, psykisk helse, identitet, økonomi, krig og klasseskiller.

– Hva har alt dette med fotball å gjøre? spurte Storø.

– Man kan forklare verden gjennom fotball, repliserte Samdal. Jeg har alltid vært spesielt interessert i fotball. Klubber, landslag og spillere er som et mini-samfunn, det speiler verden. Spillerne er mennesker med hver sin genuine bakgrunn og historie. Jeg husker opplevelsen jeg hadde da jeg som 15-16-åring leste biografiene om Tom Lund og Jan Einar Aas. Det var voksenbøker, men jeg likte kunnskapen i dem. Det er så mange dårlige fotballbøker for ungdom. Store, glansede bilder og lite tekst. Ønsket med Balotelli-boka var at den skulle gi mening og gi leserne en litt bedre oversikt over Europa. Det er viktig å bruke stoff de unge kjenner seg igjen i, og mange er, som jeg, opptatt av fotball.

Historier som berører
– Hvorfor akkurat Balotelli?  fortsatte Storø.

– Mario Balotellis historie handler om en fattiggutt fra Ghana som ble adoptert av en hvit familie i et relativt rasistisk Italia. En bakgrunn som kan relateres til flyktningestrømmen i Europa. Han er en urokråke og en gallionsfigur i fotballen, og et ålreit navn å ha i tittelen på en bok.

– Du har et sterkt kapittel om psykisk helse her?

– Kapittelet om Martin Bengtsson. Han var en ung og lovende spiller som ikke fant seg til rette i utlandet. Det endte med et selvmordsforsøk. Slikt berører sterkt. Det går veldig fint med Martin nå. Han holder foredrag om sin historie for det svenske guttelandslaget.

– Du veksler mellom flere sjangre i boken?

– Ja, med vilje. Det er morsomt å skrive litt varierende. Og spennende for leseren å ikke vite hvordan neste kapittel eller historie er bygd opp. I boka er det intervjuer, fakta-kapitler, anekdoter, essays og andre ting.

Forlagene må på banen
– Dette er debutboka di. Den har blitt godt mottatt, konstaterte Storø.

– Heldigvis ble den innkjøpt av Kulturrådet. Det var viktig for meg, og det synes jeg den fortjente. Det gir motivasjon til å skrive mer. Den ligger høyt oppe på utlånslistene på bibliotekene.

– Apropos motivasjon: Hvordan er vilkårene for en som vil skrive sakprosa for ungdom?

– Forlagene må signalisere at sakprosa for barn og unge er bra og viktig. Markedet er der, men dette er ikke noe satsingsområde for forlagene foreløpig. Vi trenger ikke flere bøker av typen «Alt om Messi». Det handler om penger. Forlagene må være med på laget og tørre å være ambisiøse.  Akkurat nå er jeg nederst på rangstigen av forfattere. Faktabøker for ungdom – det er ikke spesielt kult. Jeg håper det vil endre seg. Det går sakte, men det blåser jo en sakprosavind gjennom voksenlitteraturen for tiden, så forhåpentligvis kommer vi etter. Kvalitet vinner til slutt. Jeg skriver gjerne flere bøker om verden og fotball, jeg. Det er nok av temaer og kontinenter å ta av, avrundet Samdal.