Tittel: Tenkeboka
Tekst: Birte Svatun
Illustratør: Åshild Irgens
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2014
Antall sider: 61

Godt tenkt

Bøker som oppfordrer til å undre seg sammen, kan skape en helt spesiell nærhet mellom leserne. Men hvor mange pedagogiske spørsmål tåler en bok før den bør reserveres til skolebruk?

Tenkeboka følger i stor grad konseptet i Svatuns tidligere bøker, som Hva er følelser? (2007) og Rett eller galt (2009). Korte episoder eller fortellinger danner grunnlag for å undre seg eller diskutere, og kan slik minne litt om religiøse eksempelfortellinger. Noen ganger er spørsmålene knytta direkte til teksten: «Hvorfor ble Vilde stum?» Som oftest er spørsmålene derimot ment mer som hjelp til å assosiere fritt: «Hva er en vond hemmelighet?» «Hva er forskjellen mellom deg og et kjøleskap?»

Unge konsulenter

tenkeboka 2 rosaSkal vi tro Wikipedia, har de fleste av Svatuns tidligere bøker solgt godt, ikke minst gjennom Bokklubben. Hun bygger med andre ord på et velprøvd konsept hun vet det fins marked for. Denne gangen har to skoler og to barnehager i Tønsberg vært involvert i arbeidet. Kanskje har den viktigste hjelpen bestått i å finne relevante eksempler som målgruppa lett kan kjenne seg igjen i: «Noen liker å sitte på en trapp når de tenker. Eller i en kleskurv. Noen tenker best når de kjører bil eller sitter på do. Noen liker å ligge i gresset og se opp på skyene. Hvor tenker du best?»

Forskjellen fra mange religiøse eksempelfortellinger, er at Svatun stiller åpne spørsmål og unnlater å fortelle leserne hva som er rett svar. Forskjellen mellom meg og et kjøleskap får være en sak mellom meg og min 6 år gamle testleser.

Gjenkjennelig og snilt

Denne tilliten til leseren er såpass viktig at det virker uheldig når Åshild Irgens tegninger gir meg assosiasjoner nettopp til religiøs litteratur. Hovedpersonene Vilde (6) og Simon (5) er tegnet søte og snille, nesten som to englebarn. Illustrasjonene gjenforteller teksten som i en lettlestbok, de hjelper den fram uten å tilføre vesentlig ekstra informasjon, og de motsier den aldri. Det er synd, for en bok som appellerer til å undre seg, kunne trenge noen friske visuelle innfall. Ikke minst savner jeg en humor a la den Bo Gaustad bidro med gjennom sine overdrivelser i Hva er følelser?

tenkeboka sinneminn

Men illustrasjonene spiller så absolutt på lag med teksten og bidrar til å gjøre fortellingene virkelighetsnære og lett forståelige. Ikke minst gjør de Simon og Vildes følelser lette å kjenne igjen. Når for eksempel mamma og pappa vil bytte ut Simons gamle koseskinn, oppfatter testleseren umiddelbart at noe viktig står på spill der Simon sitter på sengekanten og oser av trass. Som med de aller fleste episodene i boka, er også denne nokså engasjerende skrevet. Det er verre å få til en god dialog av de oppfølgende spørsmålene:

Hva er det som gjør at Simon synes det gamle skinnet er pent?
Hvem bestemmer om noe stygt eller pent?
Hva synes du er pent?
Hva synes du er stygt?
Kan noe være stygt og pent på samme tid?

Det hjelper ikke at spørsmålene er relevante når det blir for mange av dem.

Sprikende utvalg

Om de mange konsulentene i målgruppa har bidratt til valg av temaer, vites ikke, men den manglende systematikken i utvalget kan tyde på det. Noen spørsmål er av etisk karakter og ligger nær Rett og galt: «Hva synes du om at pappa ga henne [Vilde] lov til å bli hjemme i stedet for å gå på skolen?» Noen hadde passet bedre i Hva er følelser?: «Har du vært lei deg? Hvordan kan du se at noen er lei seg?»

Det er mindre overraskende at Tenkeboka byr på eksistensielle funderinger over for eksempel unnfangelsen, døden, tida, Gud og verdensrommet. Her er også mellommenneskelige funderinger: «Hva vil det si å være en venn?» Det kan iblant se ut som Svatun kan ha hatt eksistensiell filosofi i tankene. Til en viss grad tematiserer boka menneskets grunnvilkår slik enkelte eksistensialister oppsummerer dem (se f.eks. Arne Johan Vetlesens Smerte fra 2004). Vi må lære oss å leve med at vi er avhengig av andre, sårbare, dødelige, eksistensielt ensomme, og at alle våre relasjoner kan gå i stykker. For eksempel drømmer Simon at alle rundt ham er blitt borte. Det påfølgende spørsmålet lyder: «Hvordan hadde det vært om du var det eneste mennesket på jordkloden?» Når Vildes oldemor dør, tror Vilde «at vi dør flere ganger, og at vi krymper litt hver gang til vi blir så små at vi forsvinner helt og blir borte.» Simon tror derimot vi blir til skyer. Han ser for eksempel en sky som ligner en kanin: «Det tror jeg er en kanin som er død.» Slik oppfordrer teksten oss til å gjøre oss opp vår helt individuelle mening om døden.

Åpner for fortrolighet

Boka er med andre ord god på sitt beste. Men jo løsere spørsmålene er knytta til teksten, jo tregere går dialogen. Et av de mest interessante spørsmålene er: «Fins det ting det ikke er lov til å tenke på?» Men sammenhengen blir ikke konkret nok når teksten som innleder dette er en tankelek der Simon og Vilde prøver å gjette hva den andre tenker. Testleseren og jeg mangler eksempler på potensielt forbudte tanker. En god del spørsmål mangler slik forankring.

I klasserommet eller i en samlingsstund i barnehagen er det større aksept for å måtte forholde seg til spørsmål som man ikke umiddelbart blir engasjert av. En forberedt pedagog vil naturligvis også kunne bidra til å sette spørsmålene i en mer konkret sammenheng. For en fritidsleser ville det derimot vært bedre om boka hadde konsentrert seg mer selektivt om de beste spørsmålene, de spørsmålene som er minst opplagte: «Er det forskjell på å drepe en sommerfugl eller en mygg?»

Kvaliteten til denne boka avgjøres i stor grad av hvor god dialog den makter å skape. Selv om presisjonen kunne vært bedre, kan Tenkeboka så absolutt bidra til at man lærer både seg selv og hverandre bedre å kjenne.

 tenkeboka 3 oppslag



Skrevet av:
Kommentarer