Grotesk praktbok

Bøddelen er en praktbok i salongbordformat; det overdådige utstyret står i sterk kontrast til de groteske og temmelig kitsjaktige illustrasjonene.

Claes Reimerthi har åpenbart svært store kunnskaper om bøddelvirksomhetens og henrettelsenes historie i Europa, særlig i Skandinavia og først og fremst Sverige. Teksten i praktboken Bøddelen blir derfor svært rik på informasjon, med et vell av detaljer som ikke akkurat er oppbyggelige. Forbrytelser, tortur og henrettelser er temaene. Spørsmålet er om man trenger disse detaljkunnskapene; hovedinntrykket er makabert, for å si det mildt.

For å forsterke det groteske preget har Morten Myklebust laget en serie utpreget kitsjaktige illustrasjoner med dystre kulisser, heslige mennesker og blod som flyter. Noen av dem ser ut som utpregede hastverksarbeider, andre – særlig borg- og bymurbilder – kan være vakre.

Noen av skildringene, blant annet av «Mester Bernt», bøddelen som er en slags illustrerende gjennomgangsfigur i boken, virker som fiksjon, uten at det er opplyst hva som eventuelt er påfunnet. Et annet uheldig trekk er fargevalget – for å anslå en dyster stemning, er det meste holdt i mørkt grått og brunt (i tillegg til det blodrøde); dermed blir det til tider vanskelig å lese teksten, og kapitteloverskriftene er så godt som usynlige i svart mot mørk brunt.

Historisk interessant, med andre ord, men med et praktutstyr som hovedsakelig virker negativt. På slutten er det tatt inn en omfattende litteraturliste, med stort sett svenske verker. Det oppstår i det hele tatt stadig kontraster mellom det vitenskapelige apparatet, det frastøtende utstyret og fiksjonspreget over deler av teksten.